Canada
Canada er verdens nest største land i areal, og har store mengder naturressurser. De fleste innbyggerne bor nær grensen til USA og mye av landet består av ubebodde villmarksområder.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Ottawa
-
Etniske grupper
- Kanadiere 32 %, engelskmenn 20 %, franskmenn 16 %, skotter 14 %, irer 14 %, tyskere 10 %, italienere 5 %, kinesere 5 %, nord-amerikansk urbefolkning 4 %, andre 51 % (2011) (Totalen er mer enn 100 %, fordi respondenter kunne identifisere seg med mer enn et etnisk opphav.)
-
Språk
- Engelsk (offisiell) 59 %, fransk (offisiell) 22 %, andre 29 % (2011))
-
Religion
- Katolikker 39 %, protestanter 20 %, ortodokse og andre kristne 8 %, muslimer 3 % hinduer 1 %, siker 1 %, jøder 1%, andre 1 %, ingen 24 % (2011)
-
Innbyggertall
- 37 742 154 (2020)
-
Styreform
- Konstitusjonelt monarki og forbundsstat
-
Areal
- 9 984 670 Km²
-
Myntenhet
- Canadisk dollar
-
BNI pr innbygger
- 52 085 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. juli
-
Andre landsider
Geografi
Landets geografi er svært mangfoldig, kan grovt inndeles i sju områder, med forskjellig landskap og klima. Canada har en samlet kystlinje på 96 089 km, den lengste i verden.
Canada har flere fjellkjeder, blant annet fjellkjeden Appalachene, Rocky Mountains og Coastal Mountains. De største vassdragene er St. Lawrence-elven og Great Lakes i sør, hvor de berømte Niagarafallene ligger. Det kanadiske skjold, som dekker nesten halvparten av landets areal, blir sett på som kjernen i det nordamerikanske kontinent. Dette er et fjellrikt område med elver, som gir grunnlag for landets vannkraftproduksjon. De store prærieområdene i midtvesten brukes til landbruk. Tundraer i nord, og områder med is året rundt, danner det arktiske Canada.
Canadas miljøproblemer har lenge vært forurensning og sur nedbør, blant annet knyttet til utvinning av oljesand. For eksempel har gifter som arsenikk og kvikksølv lekket ut i elver. Overfiske på 1990-tallet truet flere arter, og fiskebestanden er fortsatt lavere enn den var før 1980.
Global oppvarming fører til at stadig færre havområder er isdekt, og skogbranner kan bli en trussel i fremtiden på grunn av tørt vær.
Historie
De første menneskene kom til landet langs en landbro over Beringstredet, mellom Russland og Alaska, for omtrent 30 000 år siden. Inuittfolkenes forfedre spredte seg over de nordlige områdene.
Engelskmenn kom til området på slutten av 1400-tallet. Franske ekspedisjoner kom like etter, og den første franske kolonien, Ny-Frankrike, ble opprettet i 1604. Kolonistenes erobringer, og nye sykdommer, førte til at et stort antall av urbefolkningen døde. I 1755 brøt sjuårskrigen ut, mellom de franske og britiske kolonistene, som førte til at Canada kom under britisk styre. Landet ble delt i to områder: det protestantiske engelske Øvre Canada og det katolske franske Nedre Canada. Et opprør førte til at Øvre og Nedre Canada ble slått sammen til provinsen Canada i 1840. Britene bestemte seg for å grunnlegge en forbundsstat med eget parlament og fikk samtidig selvstyre, som den første kolonien i Det britiske samveldet.
Canada ble medlem av Folkeforbundet i 1919, og tok full kontroll over egen politikk i 1926. I Westminster-traktaten i 1931 bekreftet Storbritannia at landets parlament ikke lenger hadde noen makt over Canada. Territoriet Nunavut ble opprettet i 1999; inuitter fikk da selvstyre i en femtedel av Canadas areal.
Økologiske fotavtrykk
4,8
Samfunn og politikk
Canada er et parlamentarisk demokrati og forbundsstat under et konstitusjonelt monarki. Makten deles mellom en føderal regjering og ti delstatsregjeringer med stor grad av indre selvstyre. Den britiske monarken er statsoverhode, representert i landet av en generalguvernør. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og regjeringen. Parlamentet har den lovgivende makten, og består av representanthuset og senatet. Canada har et parlamentarisk system, som betyr at regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Regjeringsmakten i Canada veksler mellom det liberale partiet og ulike konservative partier.
Canada er et av de mest utviklede landene i verden, men har i de senere år falt på FNs rangeringer, på grunn av økende lønnsforskjeller. Arbeidsledigheten for urbefolkningen er dobbelt så høy som for resten av befolkningen, og lønnsnivået er betydelig lavere. Viktige politiske saker er derfor å bedre urbefolkningens vilkår, og minske forskjellene mellom fattig og rik. Terrorlovgivningen har også vært et omstridt tema, fordi flere mener den er en trussel mot ytringsfriheten og rettsikkerhet.
Den franskspråklige provinsen Québec har lenge hatt et sterkt ønske om selvstendighet. Ønsket førte til folkeavstemning i 1980 og i 1995, men inntil videre har området forblitt en del av Canada.
Menneskelig utvikling
14 av 188
Økonomi og handel
Canada er et velstående land, og har store mengder naturressurser, en velutdannet arbeidsstyrke og høyteknologisk industri. Om lag ti prosent av verdens skoger ligger i Canada, og landet har betydelig mineralressurser som gull, nikkel, uran og bly. Tradisjonelt har skog-, olje-, gass- og gruveindustri, samt fiske vært viktige næringsveier, men betydningen av disse bransjene minker. Tjenestesektoren er blitt den viktigste delen av økonomien, og sysselsetter fire av fem kanadiere. Jordbruket spiller fortsatt en viktig rolle, selv om bare to prosent jobber i næringen.
På grunn av et relativt lite hjemmemarked har utenrikshandel alltid vært viktig for den kanadiske økonomien. Gruvedrift og olje- og gassutvinning gir fremdeles store eksportinntekter. USA er Canadas klart viktigste handelspartner, etterfulgt av Kina. Med Den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) , har handelen med Mexico fått økt betydning.
Kart
Statistikk
Statistikk for Canada på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
38 388 416
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
5
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
15,43
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,0
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,069
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
0,8
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
52 085
Utdanning
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
