[[suggestion]]
Cookøyene
 
Cook-øyenes flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Avarua

Etniske grupper

Maorier (polynesiere) 88%, andre 12% (2011)

Språk

Engelsk (offisielt) 86,4%, Cookøy-maori (offisielt) 76,2%, andre 8,3% (2011)

Religion

Protestanter 62,8%, romersk-katolske 17%, mormonere 4,4%, andre/uspesifisert 15,8% (2011)

Innbyggertall

17 564 (2020)

Styreform

Parlamentarisk demokrati innenfor et konstitusjonelt monarki

Areal

230 km2

Myntenhet

Newzealandsk dollar

Nasjonaldag

1. mandag i august

Andre landsider

Geografi

Cookøyene er en øygruppe i Stillehavet som består av 15 små øyer. Øyene kan deles inn i to klynger som ligger nordøst for New Zealand, mellom amerikansk Samoa og Fransk Polynesia. De nordlige øyene er lavtliggende koralløyer hvor det bor svært få. De sørlige øyene er bratte, fruktbare vulkanøyer. Her bor flertallet av befolkningen. Den største øya i den sørlige øygruppen er Rarotonga, hvor hovedstaden Avarua ligger. Øyene ble til som følge av vulkansk aktivitet. Klimaet er tropisk, med en regnperiode fra november til april.

I regnperioden er øyene utsatt for tropiske stormer, orkaner og sykloner. De store nedbørsmengdene medfører fare for oversvømmelser og jordskred. Øygruppen sliter med overfiske og ødeleggende fiskeriaktivitet. I 2017 dannet øygruppen et av verdens største marine verneområder, som dekker 1.9 millioner kvadratkilometer av Stillehavet. Det tilsvarer et område tre ganger så stort som Frankrike. Siden landarealet er så lite sliter landet med å kvitte seg med avfall på bærekraftig måte som ikke skader miljøet.  

Historie

De første som bosatte seg på Cookøyene var polynesierne som migrerte fra Tahiti på 500-tallet. Europeernes første dokumenterte kontakt med øygruppen kom 1000 år senere, i 1595 og 1606, da spanske og portugisiske skip passerte de nordlige øyene Pukapuka og Rakahanga. Den britiske oppdagelsesreisende sjømannen James Cook ankom øyene i 1773. Øyene fikk navnet etter ham. Fire tiår senere kom europeiske misjonærer for å omvende de innfødte til kristendom.

I 1858 ble kongedømmet Rarotonga grunnlagt. 30 år senere bestemte landet at de ville inngå en avtale med Storbritannia. Avtalen betød at Cookøyene ga opp deler av sitt selvstyre i bytte mot beskyttelse fra Storbritannia. I 1901 ble Cookøyene tilegnet New Zealand. Det var først i 1965 Cookøyene fikk selvstyre igjen, men fortsatte som en assosiert stat til New Zealand. Cookøyene kan i følge grunnloven tre ut av samarbeidet om de selv vil. Cookøyene er fortsatt medlem av det britiske samveldet som samler Storbritannia og tidligere kolonier.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 4 2

4,3

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Cookøyene ville vi trenge 4,3 jordkloder.

Samfunn og politikk

Cookøyene er en selvstyrt stat, men staten er assosiert med New Zealand. New Zealand er ansvarlig for øyenes militære forsvar og store deler av utenrikspolitikken. Innenrikspolitisk har Cookøyene fullstendig selvstyre. Den britiske monarken er øverste statsoverhode og har en stedfortreder på øyene. Det samme har New Zealandske myndigheter. Den daglige politiske makten finnes i parlamentet. Parlamentet velges for fire år av gangen gjennom valg. Landet er ikke et fullverdig medlem av FN. 

Folketallet har vært i sterk nedgang fordi mange innbyggere har flyttet til New Zealand og Australia på grunn av manglende jobbmuligheter på øyene. Beboerne på øyene er nemlig statsborgere av New Zealand og kan fritt bosette seg der.

Menneskelig utvikling

0

av 186

Cookøyene er nummer av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Cookøyenes økonomi er sårbar som følge av begrensede naturressurser, en minkende arbeidsstyrke, manglende infrastruktur og at landet ligger isolert fra andre handelsstater. Mer enn en fjerdedel av befolkningen arbeider innen landbruk. Landets viktigste eksportartikler er kopra (kokosnøttens tørkede kjøtt) og sitrusfrukter, i tillegg til svarte perler. Den mest betydelige naturressursen er fisk. Nesten all eksport går til New Zealand.

Tre fjerdedeler av bruttonasjonalproduktet skapes innen tjenestenæringen. Turismen spiller en viktig rolle i økonomien. Både turisme og perleindustrien har til nå vært konsentrert om hovedøya Rarotonga og den nest største øya, Aitukaki. De ytre øyene har lite økonomisk aktivitet; mange flytter vekk derfra og det finnes få mulige inntektskilder for beboerne.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

Kart

Statistikk

Statistikk for Cookøyene på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

17 564

mennesker i Cookøyene

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

Ingen statistikk tilgjengelig
barn per kvinne i Cookøyene

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8

8

barn dør per 1000 levendefødte i Cookøyene

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

Ingen statistikk tilgjengelig
BNP per innbygger i PPP-dollar i Cookøyene

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Cookøyene

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

Ingen statistikk tilgjengelig
tonn CO2-utslipp per person i Cookøyene

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Cookøyene

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer har tilgang til rent vann i Cookøyene

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Cookøyene

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

Ingen statistikk tilgjengelig
er forventet antall år i skolen i Cookøyene

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

Ingen statistikk tilgjengelig
GII-indeksen i Cookøyene

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Cookøyene

Abonner på nyhetsbrev: