Hviterussland
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Minsk
-
Etniske grupper
- Hviterussere 83,7%, russere 8,3%, polakker 3,1%, ukrainere 1,7%, andre /uspesifisert 3,3% (2009)
-
Språk
- Russisk (offisielt) 70,2%, hviterussisk (offisielt) 23,4%, andre/uspesifisert 6,7% (2009)
-
Religion
- Ortodokse kristne 48,3%, katolikker 7,1%, andre 3,5%, ikke-troende 41,1%, (2011)
-
Innbyggertall
- 9 447 249 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 207 600 Km2
-
Myntenhet
- Hviterussiske rubler
-
BNI pr innbygger
- 20 101 PPP$
-
Nasjonaldag
- 3.juli
-
Andre landsider
Geografi
Hviterussland er et lavtliggende land uten kystlinje. Det høyeste fjellet er bare 346 m.o.h. , og landskapet består i all hovedsak av lave åser og koller. Nesten en tredjedel av landet er dekket av tette skogområder. I sør er landskapet preget av myrer gjennomskåret av elver og innsjøer. Landet har et av de største gjenværende urskogområdene i Europa. Klimaet er kontinentalt med veldig kalde vintre og varme somre.
De største miljøproblemene i Hviterussland er knyttet til utslipp fra gamle sovjetiske fabrikker og tungindustri. Utslippene fører til forurensede elver og vann, og stor luftforurensning i tungindustriområder. Landet ble også hardt rammet da en atomreaktor i Tsjernobyl i Ukraina eksploderte i 1986. Det radioaktive avfallet førte til at store jordbruks- og skogområder ble ubrukelige, og at flere hundretusen mennesker måtte flytte. I ettertid har antallet fødselsskader og krefttilfeller økt betraktelig.
Historie
Området ble bosatt av slaviske stammer under de store folkevandringene i Sentral-Europa rundt 400-500 år evt. På 800-tallet ble området innlemmet i Kievriket som vokste fram rundt Kiev i dagens Ukraina. Da riket kollapset som følge av mongolsk invasjon på 1200-tallet, ble Hviterussland en del av det litauiske hertugdømme. Hertugdømme lå i konstant krig med sine omgivelser, inntil det ble delt opp på slutten av 1700-tallet. Mesteparten av dagens Hviterussland ble da innlemmet i Det russiske tsarriket. Under russisk styre ble de hviterussiske bøndene behandlet som slaver, som ikke fikk eie eget land eller snakke eget språk.
Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1917, erklærte Hviterussland seg som en selvstendig stat. Selvstendigheten varte imidlertid ikke lenge, for tyske styrker okkuperte området kort tid etter. Bolsjevikene overtok makten fra tyskerne og i 1922 ble Hviterussland en delrepublikk i Sovjetunionen. I løpet av 20-tallet utviklet landet seg både kulturelt og økonomisk, men da Joseph Stalin kom til makten tok dette en brå vending. I dag anslås det at rundt to millioner mennesker ble offer for Stalins terror i denne perioden.
Under andre verdenskrig ble landet igjen okkupert av Tyskland, og mer enn en tredjedel av befolkningen ble drevet på flukt eller drept. I tillegg ble store byer som Minsk og Vitebsk lagt i ruiner. Etter krigen ble Hviterussland en av de viktigste industrisentrene i Sovjetunionen. Industrien gjorde delrepublikken til den rikeste i unionen. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 ble Hviterussland igjen en selvstendig republikk.
Økologiske fotavtrykk
2,5
Samfunn og politikk
Hviterussland er en republikk der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef, leder av parlamentet og militærets øverstkommanderende. Presidenten blir valgt gjennom direkte valg for fem år, og velger selv regjeringen, utnevner høyesterettsdommere og forfatningsdomstolens leder, samt halvparten av domstolens medlemmer. Siden 1994 har landet blitt styrt av en president som gradvis har blitt mer autoritær, Alexander Lukashenko. Etter en grunnlovsendring i 1996, satt i gang av Lukashenko selv, er det ingen grense for hvor mange ganger en president kan bli gjenvalgt.
Valgene blir kritisert for å være udemokratiske, og presidenten får kritikk for å undertrykke opposisjonen. Mediene og Internett blir kontrollert av staten. Presidenten har også stor innflytelse over domstolene og rettssystemet, som i utgangspunktet skal være uavhengig. Landet er nært knyttet til Russland. De har forsøkt å danne en egen union, men prosessen har tatt tid og ingen vet med sikkerhet om unionsplanene vil bli realisert. Hviterussland er også det eneste gjenværende landet i Europa der dødsstraff blir praktisert.
Hviterussland har i tillegg fått kritikk for grove menneskerettighetsbrudd. Flere ikke-statlige organisasjoner, regimekritiske journalister, minoriteter og opposisjonspolitikere har blitt forfulgt, mishandlet og fengslet. Situasjonen forverret seg etter presidentvalget i august 2020. Det har vært store jevnlige protester høsten 2020 og vinteren 2021 mot presidenten som angivelig skal ha vunnet valget med over 80 prosent av stemmene. Flere tusen protestanter og motstandere av regimet har blitt arrestert eller sendt i eksil. EU anerkjenner ikke valget og har innført sanksjoner mot Hviterussland og Lukashenko personlig.
Menneskelig utvikling
49 av 186
Økonomi og handel
Over 80 prosent av økonomien i Hviterussland eies og styres av staten. Etter selvstendigheten ble flere sektorer privatisert, men siden 1994 har staten tatt tilbake kontrollen over de fleste. Denne «markedssosialismen» har gjort landet økonomisk isolert, og forhindrer utenlandske investeringer. Økonomien har vært preget av store svingninger, høy inflasjon og utbredt korrupsjon. Dette har ført til store kutt i velferdsgoder som pensjoner, helseforsikring og utdanningssystemet. Hviterussland har imidlertid en av de høyeste levestandardene sammenlignet med andre tidligere sovjetrepublikker.
Økonomien er avhengig av landets nære relasjoner til Russland. Olje og gass fra Russland utgjør over halvparten av den samlede importen. Landet får også betalt for å være et transittland, for russisk olje og gass, til det vesteuropeiske markedet. Rundt 10 prosent av befolkningen er sysselsatt innen landbruket. Poteter, lin, storfe og svin er de viktigste produktene. En fjerdedel av befolkningen er sysselsatt innen industri og tungindustri. Verkstedindustri, våpenproduksjon, tekstilindustri og kjemisk industri er de største næringene.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Hviterussland på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
9 449 323
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,7
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
3
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
20 101
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
6,13
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,8
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,6
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,119
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
