Mikronesia
Mikronesia er et land i det nordvestlige Stillehavet som består av over 600 øyer, inndelt i fire delstater. De små øyene er spredt utover et område som er fem ganger større enn Frankrike. Visste du at øynasjonen er ett av bare 22 land i verden som i dag ikke har en hær? På denne siden finner du alt du bør vite om Mikronesia.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Palikir
-
Etniske grupper
- Chuukesere/mortlockesere 49,3%, pohnpeianere 29,8%, kosraeanere 6,3%, yapesere 5,7%, yap (fra ytre øyer) 5,1%, polynesiere 1,6%, asiatere 1,4%, andre 0,8%, (2010)
-
Språk
- Engelsk (offisielt språk og dagligdags tale), chuukese, kosrean, pohnpeian, yapese, ulithian, woleaian, nukuoro, kapingamarangi
-
Religion
- Romersk katolske 54,7%, ulike protestanter 41,1%, mormonere 1,5%, andre/ingen 2,7% (2010)
-
Innbyggertall
- 554 402 (2021)
-
Styreform
- Føderal republikk
-
Areal
- 700 km2
-
Myntenhet
- US Dollar
-
BNI pr innbygger
- 3 642 PPP$
-
Nasjonaldag
- 3. november
-
Andre landsider
Geografi
Mikronesiaføderasjonen utgjør en enorm øygruppe i det vestlige Stillehavet. Landet består av 607 øyer i de østlige og sentrale delene av øygruppen Karolinene, øst for Filippinene. Landskapet veksler mellom to generelle typer: høyvulkanske øyer og korall-atoller. Øyene Pohnpei, Kosrae, samt øyene i Chuuklagunen er rike på fjell og av vulkansk opprinnelse. Hovedøya i Yap er derimot av kontinental opprinnelse. Nesten alle de resterende øyene er flate korall-atoller. Landets største øy er Guam. Øyene deles inn i fire grupper, Yap, Chuuk, Pohnpei og Kosrae. Disse utgjør også landets fire delstater.
Klimaet er tropisk, og det er varmt året rundt. Det regner mye og Pohnpei er kjent for å være et av verdens fuktigste steder med en årlig nedbørsmengde på 4900 mm. Øyene er svært utsatt for naturkatastrofer som orkaner og tørke. Flere av de lavereliggende øyene er også ventet å forsvinne helt på grunn av havstigning.
Historie
Mikronesiaføderasjonen ble befolket rundt 1000 fvt. Til øygruppen Yap kom folkeslag fra Filipinene eller Indonesia, mens det kom folk som migrerte nordover fra Fiji og Vanuatu til de andre øyene. Samfunnet på øygruppen Yap utviklet seg utover 200-tallet til et omfattende rike med stor innflytelse over regionen. Riket hadde et kastesystem, og en unik type økonomi basert på en handels- og byttekultur. På øyene Pohnpei og Kosrae ble det på samme tid bygget omfattende forsvarsverk og religiøse sentre. På 1500-tallet oppdaget portugisiske sjømenn øyene. Like etter kom spanske sjøfarere og grunnla de første koloniene i området.
I 1899 kjøpte Tyskland øyene fra Spania, før Japan okkuperte området i 1914. Under andre verdenskrig ble øyene okkupert på nytt, denne gangen av amerikanske styrker. Frem til landets selvstendighet i 1979, tilhørte de et tilsynsområde under FN, forvaltet av USA. Mikronesia har siden 1986 hatt en viss tilknytning til USA gjennom en avtale om fri forening. USA får adgang til de strategisk beliggende øyene, mot at de forvalter landets forsvar og gir økonomisk bistand.
Økologiske fotavtrykk
0,0
Samfunn og politikk
Øverste lovgivende myndighet i Mikronesiaføderasjonen er en kongress med 14 senatorer. Fire senatorer velges av delstatene og sitter i fire år. De resterende ti velges for to år fra mindre kretser, inndelt etter befolkningsmengde. Utøvende myndighet er en president, som velges av kongressen blant de fire delstatsrepresentantene. Presidentvervet skifter mellom delstatene. I kongressen er det ingen politiske partier, og den har ganske liten makt i lokale saker. Hver av de fire delstatene har en høy grad av selvstyre. Delstatene har også særskilte kulturelle og historiske tradisjoner.
Det mikronesiske samfunnet er fremdeles preget av tradisjonell kultur, der innbyggernes sosiale rang i stor grad er bestemt av hierarkiet innad i klanene. Den tradisjonelle klanstrukturen har i de senere år blitt mindre betydningsfull, men særlig blant de eldre har kulturen blitt bevart.
Til tross for at kjønnsdiskriminering er ulovlig, blir kvinner ofte understilt menn. Spesielt i politikken og andre maktposisjoner er andelen kvinner meget lav. Landet mangler antidiskrimineringslover for seksuelle minoriteter, og homofili er forbudt og kan straffes.
Menneskelig utvikling
131 av 188
Økonomi og handel
Mikronesiaføderasjonen har et lite utviklet næringsliv. Landet er helt avhengig av økonomisk støtte fra USA. Denne støtten har blitt gradvis redusert, og særlig etter mistanker om at bistandspengene har blitt brukt til korrupsjon. Blant annet er helsevesenet og utdanningssektoren i hovedsak finansiert av amerikansk bistand, og selv om landet ønsker å frigjøre seg, har de lite å falle tilbake på. Forskjellen mellom fattig og rik har også blitt et stort problem for landet,
Den viktigste næringen i Mikronesiaføderasjonen er fiskeriindustrien, og salg av fiskelisenser til utenlandske aktører.
Mange driver også med jordbruk, men denne næringen er mest for eget bruk. Landet har et stort handelsunderskudd, ettersom importen er flere ganger større enn eksporten. I fremtiden er det tro på at turismenæringen kan bli den viktigste industrien. Manglende infrastruktur, og landets isolerte beliggenhet har imidlertid gjort det vanskelig å utvikle næringen i stor skala per dags dato.
Kart
Statistikk
Statistikk for Mikronesia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
115 224
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
25
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
3 642
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
1,57
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
6,4
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
