Togo

Togo er langt og smalt, og strekker seg fra kysten og langt innover det afrikanske kontinentet. Dette fører til at landet har seks forskjellige geografiske regioner. Klimaet domineres av det ekvatoriale regnbelte og fuktig pålandsvind. Både nedbør og temperatur er forholdsvis lik året rundt og ligger på 25-30 grader. Savanne er den dominerende vegetasjonen. I sør vokser det store trær, mens savannen blir mer steppepreget i nord. I sør og langs elvene vokser tropisk regnskog, mens det er mangroveskog ved lagunene langs kysten. Togo har nesten 200 pattedyrarter. Elefant, løve og gepard finnes i nord, men står i fare for å bli utryddet. Det gjør også hyenehund og sjimpanse. Mer enn 625 fuglearter er observert i Togo, blant dem 50 rovfugler.

Over to tredjedeldeler av Togos energibehov dekkes av trekull, og har store konsekvenser for miljøet. I tillegg drives det svijordbruk. Dette fører til avskoging og jorderosjon. De hygieniske forholdene er dårlige mange steder, og det er en mangel på rent vann. Luftforurensningen øker i byene, men miljøsituasjonen er noe forbedret, fordi søppelhåndteringen fungerer bedre.

Landområdet som er Togo i dag, har vært bebodd siden førhistorisk tid, og blitt styrt av forskjellige stammer og sivilisasjoner. Fra 1500-tallet har Togo vært en del av den internasjonale handelen langs kysten. Opprinnelig ble handelen drevet av lokale stammer, men den ble senere overtatt av europeerne.

På slutten av 1800-tallet ble Togo tysk koloni, på tross av motstand fra innbyggerne i landet. Tyskerne bygde ut jernbaner, havneanlegg og plantasjer. Tvangsarbeid og harde skatter ble realiteten for innbyggerne. Tyskerne ble drevet ut av Togo under første verdenskrig, og etter krigen ble landet et mandatområde under Frankrike, på oppdrag fra Folkeforbundet.

Landet fikk indre selvstyre i 1956, og selvstendighet 1960. I 1963 tok Gnassingbe Eyadéma makten ved et kupp. Han gjorde Togo til ettpartistat, og styrte landet eneveldig. På 1990-tallet førte politisk uro og internasjonalt press til en ny grunnlov som innførte flerpartisystem. Noen virkelige skritt mot demokrati skjedde ikke før Gnassingbe Eyadémas død i 2005. Da tok hans sønn, Faure Gnassingbe, over makten. Dette var i strid med grunnloven, og maktovertakelsen førte til voldelige sammenstøt og sanksjoner fra det internasjonale samfunnet.

Togo styres i dag etter grunnloven fra 1992. Presidenten velges direkte hvert femte år, og kan gjenvelges så mange ganger han/hun vil. Presidenten peker ut statsministeren. Nasjonalforsamlingen, som er Togos lovgivende organ, velges også hvert femte år. Valgene som ble holdt under Eyadéma Gnassingbes regjeringstid var gjennomsyret av valgfusk. Det første presidentvalget Faure Gnassingbe vant var også omstridt, men senere valg har blitt regnet som frie og rettferdige av internasjonale observatører. Opposisjonene i landet har likevel protestert mot valgresultatene.

De senere årene har vært preget av politisk uro og store demonstrasjoner, hvor demonstranter har blitt drept og arrestert. Demonstrantenes viktigste krav er at Faure Gnassingbe skal gå av, og at det må gjeninnføres begrensninger i grunnloven på hvor lenge en president kan sitte ved makten. Togo preges av rivalisering mellom de to folkegruppene ewe (sør i landet) og kabré (nord i landet.) Gnassingbé har støtte fra kabré, som også dominerer militæret, politiet og regjeringspartiet RTP. Etniske skillelinjer har spilt en noe mindre rolle i politikken de senere årene.

Togos økonomi preges av kolonitiden og den politiske uroen i landet etter frigjøringen. Bomull- og fosfatindustrien som ble bygd opp i kolonitiden er fortsatt landets viktigste eksportvarer. Mesteparten av befolkningen jobber innenfor jordbruket, som fortsatt er den viktigste delen av økonomien.

 Den togolesiske økonomien har mange problemer. Transportproblemer og problemer med strømbrudd hindrer utviklingen av industrien. Mangelen på demokrati og politisk uro har ført til at både bistandsorganisasjoner og utenlandske investorer lenge holdt seg unna Togo. Disse vanskelighetene har også ført til at den svarte sektoren i økonomien er stor, og Togo er fremdeles ett av de minst utviklede landene i verden.

Det har blitt gjennomført omfattende økonomiske reformer etter Faure Gnassingbe overtok makten. Havnen i Lomé har blitt et viktig handelsknutepunkt i regionen. Flere donorer har gjenopptatt bistanden til landet, og deler av utenlandsgjelden har blitt slettet. De seneste årtiene har produktiviteten i jordbruket økt, fordi bøndene har begynt å bruke gjødsel. De siste årene har Togos økonomi derfor vokst.