USA er verdens fjerde største land målt i landareal. Noen statistikker viser at USA er større enn Kina. Dette kan skyldes at regnestykket da inkluderer USAs kystfarvann.

Landskapet i USA er variert. I øst strekker sletter seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser. Mississippi-Missouri-elven renner gjennom landet og ut i Mexicogulfen. Store sletter med jordbruksområder preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og fjellformasjoner som Grand Canyon. Denali (tidligere kalt Mount McKinley) på 6194 meter over havet, er landets høyeste fjell og ligger i Alaska i nord. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og enkelte steder må myndighetene regulere vannforbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011, noe som fører til skogbranner og mangel på vann til hushold og jordbruk. Videre miljøproblemer er avskoging og luftforurensning. USA er blant landene i verden som slipper ut mest CO2.

Tidligere president Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen. Parisavtalen er en avtale som har som mål å hindre at temperaturen på jorden stiger mer enn to grader. President Joe Biden har meldt landet inn igjen i avtalen. Håpet om å oppnå målet er dermed forsterket.

Urbefolkningen i Nord-Amerika stammer opprinnelig fra Eurasia, og bosatte seg i landet for flere tusen år siden. Frem til landet ble kolonisert av europeerne på 1500-tallet, levde urbefolkningen i flere hundre ulike stammesamfunn.

Da europeiske seilere, ledet av Kristoffer Columbus, oppdaget sjøveien til Amerika i 1492, trodde de at de hadde kommet til Asia (ofte bare omtalt som India). De begynte derfor å kalle urbefolkningen for indianere. Landet ble kolonialisert av europeere utover på 1500-tallet. Flertallet av urbefolkningen døde av europeiske sykdommer, og mange ble fordrevet fra sine landområder med makt. Europeerne tok samtidig med seg mennesker fra Afrika og brukte dem som slaver i Amerika.

I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865. Det resulterte i at slaveriet ble avskaffet, selv om rasismen og undertrykkelsen vedvarte. Både urfolk og de med afrikansk avstamning ble lenge utsatt for hard undertrykkelse. Denne historien preger også dagens USA, som fortsatt har 574 anerkjente urfolkstammer i landet.

I tiårene etter borgerkrigen vokste USAs makt internasjonalt. USA var den viktigste arkitekten for opprettelsen av FN etter andre verdenskrig, og ble det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd i 1945. USA ble da det mektigste landet i verden, med Sovjetunionen som eneste utfordrer, i det som ble den kalde krigen. Den kalde krigen varte til slutten av 1990-tallet, da Sovjetunionen ble oppløst, og USA stod igjen som verdens eneste supermakt.

USA ble rammet av et stort terrorangrep 11. september, 2001. Som en reaksjon på dette erklærte USA en global krig mot terror, og invaderte Afghanistan og Irak.

• Les mer om Afghanistan-krigen her
• Les mer om Irak-krigen her

USA er en republikk som består av 50 delstater. Det politiske ansvaret deles mellom de føderale myndighetene og delstatene. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområder omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig å vedta og håndheve lover. Lover og regler varierer i stor grad mellom stater. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.

Hver av de 50 delstatene har også ulikt rettsvesen. USAs statsapparat og velferdssystem er lite, noe som gjør at tjenester vi i Norge finansierer gjennom skattesystemet koster penger i USA. Eksempler på dette er høyere utdanning og helsehjelp. 

FN-eksperter har oppfordret amerikanske myndigheter til å ta tak i vedvarende systemisk rasisme og skjevhet basert på rase, også når det gjelder diskriminasjon mot kvinner, menn og barn av afrikansk avstamning. 

USAs kongress (parlament) består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har i teorien et flerpartisystem, men i praksis er det Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet som dominerer.

USA er verdens ledende økonomiske stormakt. Det frie markedssystemet har tradisjonelt preget landets ideologi. Det vektlegges at myndighetene skal legge til rette for et velfungerende næringsliv, uten selv å blande seg for mye inn. På grunn av variasjoner i beliggenhet, naturressurser, klima, transport og kommunikasjon, har USA en variert næringsstruktur med store forskjeller i de ulike landområdene. Tjenesteytende næringer står for hoveddelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), etterfulgt av industri, bergverk, og bygg- og anleggsvirksomhet.

Landet er langt fremme innen forskning og utvikling. Utenrikshandelen er svært viktig, og i de senere årene har tyngdepunktet for handelen flyttet seg fra Europa til Asia. USA var den viktigste pådriveren for etableringen av institusjoner som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Finanskrisen i 2008 førte til en økonomisk nedgang. BNP sank, arbeidsledigheten økte, og staten gikk med stort underskudd. I årene etter gikk det sakte med den økonomiske veksten. Det var ikke før i 2014 at arbeidsledigheten sank og forbruket økte, slik at økonomien ble merkbart bedre. Økonomien fikk en ny nedgang som følge av koronapandemien i 2020-2021. USAs statsgjeld har vokst kraftig i tiden etter finanskrisen i 2008. Dette problemet kan USA leve bedre med enn andre land, siden USAs myntenhet, dollar, fortsatt spiller en dominerende rolle i verdensøkonomien.

Kilder

Aftenposten, CIA World Factbook, landinfo.se, Store Norske Leksikon, Encyclopedia of the Nations, Economist.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

USA regnes som verdens ledende supermakt, og jobber aktivt for at landet fortsatt skal være det. USA har militære styrker utplassert i de fleste verdensdeler, og handler varer og militært materiell med svært mange land. Ingen andre stater har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi og store forsvarsbudsjett. USA alene bruker mer penger på militærvesenet sitt enn de neste syv landene i verden til sammen.    

USA har en lederrolle i Vesten, og samarbeider i FN vanligvis nært med de to europeiske vetomaktene i Sikkerhetsrådet – Storbritannia og Frankrike. Særlig Storbritannia er en hyppig støttespiller for USA i ulike sikkerhetsspørsmål i FN.    

Forholdet mellom USA og Russland forverret seg i årene etter 2012. Dette kom bl.a. som følge av utviklingen i Ukraina og Russlands annektering av Krim-halvøya. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har forholdet mellom de to landene blitt svært vanskelig. USA er også kritiske til det russiske, private militærselskapet Wagner, som har vært involvert i flere konflikter i Midtøsten og Afrika. USA og EU anser Wagner for å være underlagt det russiske militæret, selv om Russland er uklare på hvor mye de bestemmer over Wagner-gruppen.  

Kinas makt vokser, både økonomisk og militært, og USA oppfatter Kina som en trussel mot deres ledende maktposisjon i verden. Landene har de siste årene hatt en handelskrig mot hverandre der de ilegger hverandre straffetoll på ulike varer. Forholdet mellom USA og Kina er derfor preget av kritikk og konkurranse, men også av gjensidig økonomisk avhengighet.   

USA har også samarbeid med flere afrikanske land, blant annet gjennom avtalen AGOA (African Growth and Opportunity Act) som kom på plass i 2000 og skulle tilrettelegge for økt handel. I januar 2022 ble Mali, Etiopia og Guinea stengt ute fra AGOA på grunn av at disse landenes regjeringer ifølge USA ikke oppfylte avtalens krav om blant annet ivaretakelse av menneskerettigheter.  

I august 2022 lanserte USA en ny strategi for tettere samarbeid med flere afrikanske land, hvor målet blant annet er å arbeide for åpne og demokratiske samfunn. Samtidig er denne strategien et grep fra USA for å begrense russisk og kinesisk innflytelse i regionen.   

Tips  

USA har hatt diplomatiske relasjoner med Mali siden landet ble selvstendig i 1960. Siden den gang har begge landene vært opptatt av økonomisk vekst for å redusere fattigdom og øke stabiliteten i Mali, og regionen Mali er en del av. Dette har blant annet vist seg gjennom handelsavtaler og samarbeid i internasjonale organisasjoner. Den senere tids utvikling i Mali, med statskupp og militær maktovertakelse, har imidlertid gjort forholdet mellom de to landene vanskelig.  

Militærkuppet i Mali i 2020 ble fordømt av USA sammen med resten av Sikkerhetsrådet. USA stanset samtidig all sin støtte til det maliske forsvaret og har stengt Mali ute fra handelsavtaler mellom USA og Afrika.  

USA vil vektlegge viktigheten av å gjennomføre et fritt, nasjonalt valg i Mali så snart som mulig, siden nåværende myndigheter kom til regjeringsmakten gjennom et militærkupp. De amerikanske delegatene vil argumentere for at det maliske folket både ønsker, trenger og fortjener demokratiske verdier. Videre er de opptatt av at kvinner må delta i alle deler av valget, både som kandidater til politiske posisjoner og som velgere. USA er ikke overbevist om at valget i Mali i 2024 vil gå som planlagt med mindre det internasjonale samfunnet følger nøye med og legger press på myndighetene.  

USA er svært kritiske til at maliske myndigheter har invitert inn Wagner-gruppen, og bedt FN-styrken MINUSMA trekke seg ut. USA mener at Wagner er ansvarlig for omfattende brudd på menneskerettigheter og overgrep mot sivile, og at deres tilstedeværelse i Mali utgjør en risiko for FN-personell, Malis innbyggere, og sikkerheten i hele regionen. De mener alle angrep må etterforskes og at de som står bak må stilles til ansvar for handlingene sine. De er svært misfornøyde med arbeidet Mali har gjort så langt på dette området. Om ikke de maliske myndighetene selv vil undersøke slike hendelser, så bør de gi FN tillatelse til å gjøre det, mener USA. I debatten rundt disse temaene vil både fordømmelse og sanksjoner være aktuelle virkemidler for USA.  

USA har i mange år vært ledende innen anti-terrorarbeid, og er svært bekymret for islamistenes fremgang i Mali. Dette med tanke på sivilbefolkningen, men også for konsekvensene utviklingen kan ha for resten av verden (terrorisme, flyktningstrømmer, manglende handel med mer). USA er villige til å ta i bruk de fleste virkemidler for å stanse islamistene. De er positive til tiltak som har virkning på lang sikt, men er også en forkjemper for grep som har umiddelbar virkning. Eksempler på sistnevnte kan være å “eliminere” ledere og andre nøkkelpersoner blant islamistene.   

Den amerikanske delegasjonen kan på møtet vurdere om de vil argumentere for at det internasjonale samfunnet bør se på Wagner som en terrororganisasjon, og at de bør behandles deretter. For USA innebærer dette en rekke sanksjoner (for eksempel overvåkning og innreiseforbud). Dessuten bør kanskje maliske myndigheter bli stilt til ansvar for å samarbeide så tett med Wagner? Nå som MINUSMA trekkes ut av Mali vil Wagner operere mye mer uforstyrret. For USA vil det kunne være viktig å fortsatt ha oversikt over hva som skjer i landet, ikke minst med tanke på menneskerettighetsbrudd. Dere som spiller USA kan for eksempel foreslå å sette inn en observasjonsstyrke fra FN, når MINUSMA forlater Mali ved utgangen av 2023.Dersom Mali setter seg helt på bakbeina når det gjelder forslag som går på internasjonal observasjon, kan dere gjerne true med økonomiske sanksjoner eller kutt i bistand. 

USA vil også kunne rette sin oppmerksomhet direkte mot Russland på møtet. Dette med tanke på russiske myndigheters tette bånd til Wagner. Dere kan vurdere å anklage Russland for å ha jobbet i kulissene for å få Mali til å kaste ut FN-styrken MINUSMA. Dere kan også poengtere at Russlands krigføring i Europa får fatale konsekvenser for Mali og Sahel. De afrikanske landene er avhengig av å importere korn fra både Russland og Ukraina, men under krig stanser dette nesten helt. USA er klar over at dette i stor grad skyldes sanksjonene som er igangsatt overfor Russland, (Russland får ikke solgt korn til Afrika), men amerikanerne mener likevel sanksjonene er nødvendige. I tillegg fører krigen til uhåndterbare priser på bensin og kunstgjødsel - varer som er kjempeviktige for befolkingen i Mali.  

USA mener at MINUSMA har spilt en avgjørende rolle for å opprette fred og stabilitet i Mali. De var derfor sterkt i mot at operasjonen skulle forlate Mali. De endte likevel opp med å stemme for resolusjonen 30. juni 2023 som avviklet MINUSMA. Ettersom Mali krevde dette, var det ikke noe reelt alternativ.Dersom noen foreslår at å sette inn soldater fra Den afrikanske union (AU), så kan dere gjerne støtte det. Men hvis dette skal finansieres gjennom FN er det viktig for dere at det lages en god plan for å forhindre korrupsjon.  

USA er enig i at klimaendringer er en viktig bakenforliggende årsak til konflikt, men vil nok ikke ha dette som sin største kampsak på møtet. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.