[[suggestion]]
USA
USAs flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Washington D.C.

Etniske grupper

Hvite 61,6%, svarte 12,4%, asiater, 6%, amerindianere og urinnvånere i Alaska 1,1%, blandet etnisk bakgrunn 0,2%, andre 8,4%. Omtrent 18,7% av USAs befolkning er latinamerikanere, og har opprinnelse fra Mellom- og Sør-Amerika eller Spania (2020)

Språk

Engelsk 78,2 %, spansk 13,4 %, kinesisk 1,1 %, andre 7,3 %. På Hawaii er hawaiisk offisielt språk, og i Alaska er det 20 offisielle urfolksspråk. (2017)

Religion

Protestanter 46,5 %, romersk-katolske 20,8 %, jøder 1,9 %, mormonere 1,6 %, andre kristne 0,9 %, muslimer 0,9 %, andre/uspesifisert 6,6 %, ingen 22,8 % (2014)

Innbyggertall

334 805 268 (2022)

Styreform

Konstitusjonell føderal republikk

Areal

9 831 510 km2

Myntenhet

Dollar

BNI pr innbygger

69 288 PPP$

Nasjonaldag

4. juli

Andre landsider

Geografi

USA er verdens fjerde største land målt i areal, og er omkring halvparten så stort som Russland. Landskapet er variert. I øst strekker sletter seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser. Mississippi-Missourielven renner gjennom landet og ut i Mexicogulfen. Store sletter med jordbruksområder preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og fjellformasjoner som Grand Canyon. Denali (tidligere kalt Mount McKinley) på 6194 meter over havet er landets høyeste fjell og ligger i Alaska i nord. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og enkelte steder må myndighetene regulere vannforbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011, noe som fører til ødeleggende skogbranner og mangel på vann til hushold og jordbruk. Videre miljøproblemer er avskoging og luftforurensning. USA er blant landene i verden som slipper ut mest CO2.

Tidligere president Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen. Parisavtalen er en avtale som har som mål å hindre at temperaturen på jorden stiger mer enn to grader. President Biden har meldt landet inn i avtalen igjen og håpet om å oppnå målet er dermed forsterket.

Historie

Urbefolkningen i Nord-Amerika stammer opprinnelig fra Eurasia, og bosatte seg i landet for flere tusen år siden. Frem til landet ble kolonisert av europeerne på 1500-tallet, levde urbefolkningen i flere hundre ulike stammesamfunn.

Da Kristoffer Columbus oppdaget Amerika i 1492 trodde han at han var i India, og begynte derfor å kalle urbefolkningen for indianere. Landet ble kolonialisert av Europa fra 1500-tallet og kolonimaktene brakte også med seg slaver fra det afrikanske kontinentet. Landet har derfor vært, og er fortsatt, et svært multikulturelt samfunn satt sammen av mennesker fra ulike deler av verden. Under og etter kolonialiseringen har urbefolkningen blitt utsatt for undertrykkelse, fordrivelse og drap.

 I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865, noe som resulterte i at slaveriet ble avskaffet. Borgerkrigen var viktig for strategi- og våpenutvikling, og første verdenskrig styrket USAs omdømme som militærmakt. USA deltok på de alliertes side under andre verdenskrig. Etter krigen ble landet det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd.

I etterkrigstiden ble USA verdens mektigste nasjon. Landet bidro med politisk og økonomisk støtte til land som måtte gjenoppbygges i Vest-Europa. Målet var å stanse Sovjetunionens kommunistiske innflytelse. Parallelt med dette var det også et våpenkappløp. Denne maktkampen kalles for den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustningen.

Under Bush-administrasjonen ble USA i 2001 rammet av et av verdens mest omtalte terrorangrep. I kjølvannet av dette utstasjonerte USA militære styrker i flere land i Midtøsten, og startet en aggressiv utenrikspolitikk med overordnet mål om å bekjempe terrorister.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 4 7

4,8

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 4,8 jordkloder.

Samfunn og politikk

USA er en republikk som består av 50 delstater. Det politiske ansvaret deles mellom de føderale myndighetene og delstatene. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområder omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig å vedta og håndheve lover. Lover og regler varierer i stor grad mellom stater. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.

Hver av de 50 delstatene har også ulikt rettsvesen. USAs statsapparat og velferdssystem er lite, noe som gjør at tjenester vi i Norge finansierer gjennom skattesystemet koster penger i USA. Eksempler på dette er høyere utdanning og helsehjelp.

USAs kongress (parlament) består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har i teorien et flerpartisystem, men i praksis er det Demokratene og Republikanerne som dominerer.

Under Donald Trumps presidentperiode endret det politiske klimaet seg drastisk. I 2021 ble demokraten Joe Biden innsatt som ny president. Biden har lovet å jobbe for å kutte klimautslipp, styrke minoriteters rettigheter, og bedre helsesystemet. USA er det landet i verden med flest dødsfall knyttet til covid-19. Biden innførte tidlig i sin periode strengere tiltak for å bekjempe pandemien. 

I starten av november er det mellomvalg i USA. Der velges det representanter til Kongressen, som er nasjonalforsamlingen i USA. Mellomvalg avholdes hvert fjerde år, midt mellom presidentvalgene. Dersom republikanerne får et flertall i et av eller begge kamrene i Kongressen, kan de blokkere store deler av presidentens politikk. Dette valget kan derfor ha stor innvirkning på Bidens siste periode før neste presidentvalg.  

Menneskelig utvikling

18

20 av 188

USA er nummer 20 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

USA er verdens ledende økonomiske stormakt. Det frie markedssystemet har tradisjonelt preget landets økonomi. Det vektlegges at myndighetene skal legge til rette for et velfungerende næringsliv, uten selv å blande seg for mye inn. På grunn av variasjoner i beliggenhet, naturressurser, klima, transport og kommunikasjon har USA en variert næringsstruktur med store forskjeller i de ulike landområdene. Tjenesteytende næringer står for hoveddelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), etterfulgt av industri, bergverk, og bygg- og anleggsvirksomhet.

Landet er langt fremme innen forskning og utvikling. Utenrikshandelen er svært viktig, og i de senere årene har tyngdepunktet for handelen flyttet seg fra Europa til Asia. USA har vært pådriver i etableringen av frihandelsorganisasjonen WTO og frihandelsavtaler som NAFTA.

Finanskrisen i 2008 førte til en økonomisk nedgang. BNP sank, arbeidsledigheten økte, og staten gikk med stort underskudd. I årene etter gikk det sakte med den økonomiske veksten, og det var ikke før i 2014 at arbeidsledigheten sank, og forbruket økte slik at økonomien ble merkbart bedre. Likevel har landet en stor statsgjeld og et enormt budsjettunderskudd som påvirker både økonomi og politikk. Arbeidsledigheten er nå igjen økende, denne gangen som følge av koronapandemien.  

Kilder

Aftenposten, CIA World Factbook, landinfo.se, Store Norske Leksikon, Encyclopedia of the Nations, Economist.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

USA regnes som verdens ledende supermakt, og jobber aktivt for at landet fortsatt skal være det. USA har militære styrker utplassert i de fleste verdensdeler, og handler varer og militært materiell med svært mange land. Ingen andre stater har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi og store forsvarsbudsjett. USA alene bruker mer penger på militærvesenet sitt enn de neste syv landene i verden til sammen.   

USA har en lederrolle i Vesten, og samarbeider i FN vanligvis nært med de to europeiske vetomaktene i Sikkerhetsrådet – Storbritannia og Frankrike. Særlig Storbritannia er en hyppig støttespiller for USA i ulike sikkerhetsspørsmål i FN.   

Forholdet mellom USA og Russland forverret seg i årene etter 2012. Dette kom bl.a. som følge av utviklingen i Ukraina og Russlands annektering av Krim-halvøya. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har forholdet mellom de to landene blitt svært vanskelig. USA er også kritiske til det russiske, private militærselskapet Wagner, som har vært involvert i flere konflikter i Midtøsten og Afrika. USA og EU anser Wagner for å være underlagt det russiske militæret, selv om Russland nekter for dette. 

I Midtøsten har USA de siste årene vært særlig kritisk til Russlands støtte til president Assad i den syriske borgerkrigen. USA har også kritisert Russland for å støtte Iran i ulike regionale konflikter.  

Kinas makt vokser, både økonomisk og militært, og USA oppfatter Kina som en trussel mot deres ledende maktposisjon i verden. Landene har de siste årene hatt en handelskrig mot hverandre der de ilegger hverandre straffetoll på ulike varer. Forholdet mellom USA og Kina er derfor preget av kritikk og konkurranse, men også av gjensidig økonomisk avhengighet.  

USA har også samarbeid med flere afrikanske land, blant annet gjennom avtalen AGOA (African Growth and Opportunity Act) som kom på plass i 2000 og skulle tilrettelegge for økt handel. I januar 2022 ble Mali, Etiopia og Guinea stengt ute fra AGOA på grunn av at disse landenes regjeringer ifølge USA ikke oppfylte avtalens krav om blant annet ivaretakelse av menneskerettigheter. 

I august 2022 lanserte USA en ny strategi for tettere samarbeid med flere afrikanske land, hvor målet blant annet er å arbeide for åpne og demokratiske samfunn. Samtidig er denne strategien et grep fra USA for å begrense russisk og kinesisk innflytelse i regionen.  

Tips  

USA har hatt diplomatiske relasjoner med Mali siden landet ble selvstendig i 1960. Siden den gang har begge landene vært opptatt av økonomisk vekst for å redusere fattigdom og øke stabiliteten i Mali og regionen Mali er en del av. Dette har blant annet vist seg gjennom handelsavtaler og samarbeid i internasjonale organisasjoner. Den senere tids utvikling i Mali, med statskupp og militær maktovertakelse i Mali, har imidlertid gjort forholdet mellom de to landene vanskelig. 

Militærkuppet i Mali i 2020 ble fordømt av USA sammen med resten av Sikkerhetsrådet. USA stanset samtidig all sin støtte til det maliske forsvaret og har stengt Mali ute fra handelsavtaler mellom USA og Afrika. 

USA vil vektlegge viktigheten av å gjennomføre et fritt, nasjonalt valg i Mali så snart som mulig, siden nåværende myndigheter kom til regjeringsmakten gjennom et militærkupp. De amerikanske delegatene vil argumentere for at det maliske folket både ønsker, trenger og fortjener demokratiske verdier. Videre er de opptatt av at kvinner må delta i alle deler av valget, både som kandidater til politiske posisjoner og som velgere. USA er ikke overbevist om at valget i Mali i 2024 vil gå som planlagt med mindre det internasjonale samfunnet følger nøye med og legger press på myndighetene. 

USA er klar og tydelig i sin kritikk om at maliske myndigheter har invitert inn Wagner-gruppen og bedt franske styrker om å trekke seg ut. USA mener at Wagner er ansvarlig for omfattende brudd på menneskerettigheter og overgrep mot sivile, og at deres tilstedeværelse i Mali utgjør en risiko for FN-personell, Malis innbyggere og sikkerheten i hele regionen. De mener alle angrep må etterforskes og at de som står bak må stilles til ansvar for handlingene sine. De er svært misfornøyde med arbeidet Mali har gjort så langt på dette området. Om ikke de maliske myndighetene selv vil undersøke slike hendelser, så bør de gi MINUSMA tillatelse til å gjøre det, mener USA. I debatten rundt disse temaene vil både fordømmelse og sanksjoner være aktuelle virkemidler for USA. 

Den amerikanske delegasjonen er også litt opptatt av FNs omdømme. De mener at Wagners tilstedeværelse setter FN-bidrag (inkludert MINUSMA) i fare fordi Wagner jobber side om side med den maliske hær. Wagner kan på den måten få informasjon som ikke bør komme på avveie. Samarbeidet mellom MINUSMA og Mali på den ene siden og Mali og Wagner på den andre kan dessuten oppfattes som et samarbeid mellom FN og Wagner, noe som kan ødelegge for FNs omdømme og muligheter. FN-styrken i Mali har allerede for dårlig kontakt med sivilbefolkningen og strever med å oppnå tillit, og dette vil kunne gjøre vondt verre.  

USA har i mange år vært ledende innen anti-terrorarbeid, og er svært bekymret for islamistenes fremgang i Mali. Dette med tanke på sivilbefolkningen, men også for konsekvensene utviklingen kan ha for resten av verden (terrorisme, flyktningstrømmer, manglende handel med mer). USA er villige til å ta i bruk de fleste virkemidler for å stanse islamistene. De er positive til tiltak som har virkning på lang sikt, men er også en forkjemper for grep som har umiddelbar virkning. Eksempler på sistnevnte kan være å “eliminere” ledere og andre nøkkelpersoner blant islamistene.  

Den amerikanske delegasjonen kan på møtet vurdere om de vil argumentere for at det internasjonale samfunnet bør se på Wagner som en terrororganisasjon, og at de bør behandles deretter. For USA innebærer dette en rekke sanksjoner (for eksempel overvåkning og innreiseforbud). Dessuten bør kanskje maliske myndigheter bli stilt til ansvar for å samarbeide så tett med Wagner?  

USA vil også kunne rette sin oppmerksomhet direkte mot Russland på møtet. Dette med tanke på russiske myndigheters tette bånd til Wagner, men også på grunn av krigen i Ukraina. Russlands krigføring i Europa får fatale konsekvenser for Mali og Sahel. De afrikanske landene er avhengig av å importere korn fra både Russland og Ukraina, men under krig stanser dette nesten helt. USA er klar over at dette i stor grad skyldes sanksjonene som er igangsatt overfor Russland, (Russland får ikke solgt korn til Afrika), men amerikanerne mener likevel sanksjonene er nødvendige. I tillegg fører krigen til uhåndterbare priser på bensin og kunstgjødsel - varer som er kjempeviktige for befolkingen i Mali.  

Når det gjelder MINUSMA mener USA at operasjonen har en avgjørende rolle for å opprette fred og stabilitet i Mali. Det amerikanske bidraget til operasjonen er ikke så stort, men delegatene kan likevel argumentere godt for at MINUSMA må videreføres. Det er imidlertid viktig for USA at myndighetene i Mali viser vilje til å samarbeide, og for eksempel gir operasjonen alle tillatelser til å bevege seg fritt på land, i luftrommet og ellers der det skulle være nødvendig, og tar avstand fra Wagner. USA vil nok presse Mali hardt på dette punktet. Amerikanerne er likevel fullstendig klar over at det er en svært dårlig ide å trekke MINUSMA ut av Mali. Amerikanerne ønsker ikke “et nytt Afghanistan” hvor en internasjonal operasjon blir trukket ut uten en gjennomtenkt plan. (Den internasjonale tilstedeværelsen i Afghanistan ble i 2021 brått trukket ut etter 20 år. Opprørsgruppen Taliban tok da over makten fullstendig, og landet har (igjen) har havnet i en tilstand av kaos.) 

USA er enig i at klimaendringer er en viktig bakenforliggende årsak til konflikt, men vil nok ikke ha dette som sin største kampsak på møtet. 

Kart

Statistikk

Statistikk for USA på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

334 805 268

mennesker i USA

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i USA

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6

6

barn dør per 1000 levendefødte i USA

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

18

69 288

BNP per innbygger i PPP-dollar i USA

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i USA

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 6

14,67

tonn CO2-utslipp per person i USA

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 1

9,1

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i USA

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 7

9,7

av 10 personer har tilgang til rent vann i USA

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i USA

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13

13

er forventet antall år i skolen i USA

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

2

0,179

GII-indeksen i USA

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i USA

Abonner på nyhetsbrev: