[[suggestion]]
Asylsøkere og psykiatri blant hovedpunktene når Norge høres i FNs menneskerettighetsråd 6. mai

Siden FNs menneskerettighetsråd opprettet UPR i 2008, har alle land vært oppe i UPR med fire-fem års mellomrom. Norges forrige UPR-høringer var i 2009 og 2014.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide møter på Norges vegne når høringen finner sted i Menneskerettighetsrådet i Genève, 6. mai kl 0930-1230.

FN-sambandets generalsekretær, Anne Cathrine da Silva, framhever at Norge trenger UPR, selv om menneskerettighetssituasjonen er relativt bra:

– UPR er en viktig mekanisme for å holde alle verdens land ansvarlig for menneskerettighetssituasjonen – det gjelder også Norge. Mottaksforholdene for mindreårige asylsøkere og kontrollrutiner for bruk av tvang i psykiatrien her hjemme må bli mye bedre.

Hvilke anbefalinger vil Norge få under UPR-høringen? Her er tre hovedpunkter: 

1. Asylsøkeres mottaksforhold, tvangsreturer og flyktningstatus:

Ifølge FNs barnekonvensjon er alle under 18 år barn – likevel forskjellsbehandles mindreårige asylsøkere som får midlertidig opphold til de fyller 18. Barn mellom 15 og 18 år har dårligere mottaksforhold enn barn under 15, som blir tatt hånd om av barnevernet.

Dette har FNs høykommissær for flyktninger kritisert Norge for. Under forrige UPR-høring godtok ikke Norge anbefalingen om å la barnevernet få ansvar for alle under 18.

Norge var i 2016 det landet i Europa som tvangsreturnerte flest asylsøkere til Afghanistan, ifølge Amnesty: 372 av 580 tvangsreturnerte asylsøkere (64%) kom fra Norge. Internflukt – at flyktninger kan returneres til en region i hjemlandet som anses som «rimelig trygg» – er ikke et begrep i FNs flyktningkonvensjon, men norske myndigheter bruker det likevel i slike saker.

I 2016 ble utlendingsloven endret, ved at kravet om at internflukt måtte være «rimelig» trygt forsvant – dermed kunne personer sendes tilbake til Kabul. Amnesty har dokumentert av flere av personene Norge har returnert er drept.

FNs flyktningkonvensjon krever at flyktningstatus ikke kan opphøre før hjemlandet har mulighet til å beskytte flyktningen. Likevel har Norge åpnet for å frata flyktningstatus hvis -ikke-statlige organisasjoner kan stå for beskyttelsen, noe som er et brudd på Flyktningkonvensjonen, ifølge NGO-forum for menneskerettigheters rapport.

2. Bruk av tvang i psykiatrien og isolasjon i fengsel:

I den samme rapporten får Norge kritikk for omfattende bruk av isolat, uten å systematisk vurdere om det er nødvendig. I 2016 brukte Norge isolasjon under varetektsfengsling 14 ganger mer enn i Danmark, selv om befolkningen i Danmark er 10% større enn i Norge, kommer det frem av rapporten.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble styrket av Stortinget i 2015, i etterspillet av UPR-anbefalinger i 2014. NIM har også levert rapport til Menneskerettighetsrådet, og trekker fram isolasjon og tvang i psykiatrien og overfor utviklingshemmede som spesielt problematisk.

NIM har også etterspurt statistikk om hatefulle ytringer og en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i samiske samfunn.

3. Definisjonen av voldtekt må strammes inn:

En annen anbefaling vil være å stramme inn den juridiske definisjonen av voldtekt, slik at voldtekt er sex uten samtykke, og ikke trenger å involvere vold eller trusler (noe Norge har blitt kritisert for av FNs kvinnediskrimineringskomité tidligere), som man kan se av forhåndsregistrerte spørsmål her

I den forrige UPR-syklusen fikk Norge 203 anbefalinger, hvor 150 ble fullstendig godtatt og 23 delvis godtatt. 116 er gjennomført – hele listen over anbefalinger og status finner du her.

Les mer om menneskerettighetskritikken mot Norgepå FN-sambandets temaside.

FAKTA: Dette er Universal Periodic Review

UPR er en av Menneskerettighetsrådets viktigste funksjoner. Alle FNs medlemsland blir grillet i UPR – uavhengig av hvilke konvensjoner de har ratifisert. UPR er derfor en viktig mekanisme for å legge press på stater som ikke ønsker å forplikte seg til menneskerettighetsavtaler.

UPR-gjennomgangen er basert på:

  1. Norges egne rapporter om menneskerettighetssituasjonen.
  2. Rapportene til menneskerettighetskomiteene til FN, FNs spesialrapportører og andre FN-organer.
  3. Informasjon fra andre aktører som norsk sivilsamfunn, sivilombudsmannen og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Alle FNs medlemsland kan gi kommentarer til hvordan Norge oppfyller sine menneskerettighetsforpliktelser. Etter at rapporten er levert behandles den i Menneskerettighetsrådet, som gir råd om hvordan landet kan forbedre sitt arbeid.

Flere ressurser:

Finn hvert enkelt lands UPR-rapport og Menneskerettighetsrådets kommentar her.

Norges rapport til Menneskerettighetsrådet kan leses her. Les også vår temaside om mennneskerettigheter.