[[suggestion]]
Debatt om LHBTI førte til møtekollaps under årets ILO-konferanse

Under årets internasjonale arbeidskonferanse i Genève i Sveits ble det skarp debatt om hvorvidt LHBTI skulle nevnes eksplisitt i teksten som handlet om vold og trakassering i arbeidslivet.

LHBTI er en fellesbetegnelse på seksuelle minoriteter, henholdsvis lesbiske, homoseksuelle, bifile, transseksuelle og interkjønnpersoner.

LHBTI var forventet å bli et omstridt tema – men diskusjonen begynte ikke der

Endringsforslaget om å fjerne den eksplisitte referansen til LHBTI ble fremmet av arbeidsgiversiden og handlet i utgangspunktet ikke om LHBTI som sådan, men at de mente det var unødvendig å ramse opp alle de sårbare gruppene i selve teksten, der LHBTI var én blant flere.

Arbeidstakersiden ønsket derimot å tydeliggjøre hvilke grupper som er de som oftest utsettes for vold og trakassering i arbeidslivet, slik den uavhengige ekspertkomiteen hadde dokumentert.

Men når diskusjonen om de sårbare gruppene var i gang, endret den retning og begynte å handle om hvorvidt det var relevant og ønskelig å vise til LHBTI-personer i et ILO-instrument mot vold og trakassering i arbeidslivet.

Debatten viste klare regionale forskjeller i synet på LHBTI

Da debatten endret karakter ble også alliansene annerledes. Uenigheten gikk på tvers av partene i arbeidslivet og fordelte seg mer på land og regioner, der blant annet en rekke vestlige land var i opposisjon til en rekke afrikanske land.

De vestlige landene viste til forelagt dokumentasjon om at LHBTI-personer er en spesielt sårbar gruppe i arbeidslivet og har ekstra behov for beskyttelse. De landene som argumenterte imot å inkludere LHBTI i teksten viste blant annet til nasjonalt lovverk. Det er en rekke land som har kriminalisert homofili gjennom nasjonale lover.

- Diskusjonen om inkludering av LHBTI-personer i ILO-standarden ble veldig krevende, sa Liz Helgesen fra arbeidstakerorganisasjonen Unio.

Helgesen var blant de norske representantene i komiteen som diskuterte vold og trakassering i arbeidslivet.

- Det var godt å høre alle landene som kom med støtteerklæringer til denne særlig utsatte gruppen.

Helgesen påpeker samtidig at det i denne debatten er særlig viktig å lytte til og ha respekt for motparten. Hun sier hun tror at land og posisjoner kan endres, men at det vil ta tid.

Mot slutten av komitéarbeidet tilspisset diskusjonen seg, noe som medførte at flere regjeringsrepresentanter valgte å forlate forhandlingene før møtet var slutt.

Debatt om grensene for arbeidsgivers ansvar

En annen debatt som dukket opp i komiteen som diskuterer vold og trakassering i arbeidslivet handlet om definisjonen på hva en arbeidstaker er, og dermed hvor grensen for arbeidsgiverens ansvar går ut ifra hva som anses å være innenfor arbeidslivet.

Eksempelet som startet diskusjonen handlet om i hvilken grad arbeidsgiver skal ta ansvar for vold som foregår i hjemmet eller i privatlivet – på engelsk, «domestic violence».

Argumentet for at dette bør inkluderes i regelverket om arbeid er at vold i hjemmet til en arbeidstaker har så stor påvirkning på arbeidsmiljøet og arbeidstakerens arbeid på jobb. Det ble også vist til eksempler på partnervold på jobb, vold i forbindelse med hjemmearbeid, og lignende tilfeller der arbeidsliv og privatliv krysses.

Argumentet mot er at dette blir et urimelig og vanskelig område for en arbeidsgiver å ha ansvar for, og at det derfor bør ligge utenfor regelverket som handler om arbeidslivet.  

Kort om ILO-konferansen og komiteen om vold og trakassering i arbeidslivet

ILO-konferansen er en årlig konferanse som i år var fra 28. mai til 8. juni. Konferansen fungerer som generalforsamlingen til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål.

Flere enn 5700 delegater fra de tre partene i ILO - myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner – er representert og kommer fra de 187 medlemslandene.

Temaet om vold og trakassering i arbeidslivet, spesielt mot kvinner, har fått mye internasjonal oppmerksomhet det siste året, blant annet gjennom den såkalte metoo-kampanjen. Temaet henger sammen med temaet om likestilling, som årets rapport fra ILOs general-direktør fokuserte på.

Diskusjonen i år har handlet om utformingen av nye internasjonale regler, enten i form av en konvensjon eller en rekommandasjon (der den førstnevnte er mest forpliktende). Nye regler blir eventuelt vedtatt først på ILO-konferansen i 2019.  

Ressurser

Spørsmål? Kontakt FN-sambandets rådgiver om ILO og internasjonalt arbeidsliv:

Jonas Iversen

Jonas Iversen

Rådgiver 22 86 84 04