[[suggestion]]
Dette skal landene forhandle om under klimatoppmøtet i Polen

FNs klimakonferanse er en årlig konferanse der landene som har ratifisert klimakonvensjonen evaluerer konvensjonens fremdrift og forhandler om tilleggsprotokoller til konvensjonen. FNs første klimakonferanse ble holdt i Berlin i 1995. Årets klimakonferanse er 24. partsmøte til FNs klimakonvensjon, også kalt COP24. For tredje gang er Polen vertskap.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) vil være tilstede under COP24. Det er i den andre uka, den såkalte høynivåuka, at politikerne deltar.

Lenker: 

Nå skal detaljene i Parisavtalen spikres

Da Parisavtalen ble vedtatt i 2015 ble mange av diskusjonene om hvordan avtalen skal gjennomføres utsatt til et senere tidspunkt. Årets klimatoppmøte er dette tidspunktet.

Landene skal nå bli enige om reglene for hvordan Parisavtalen skal gjennomføres. Regelverket skal inneholde veiledninger, prosedyrer og oppfølgingsmekanismer for hvordan landene skal måle og rapportere arbeidet sitt.

Noen av undertemaene for forhandlingene er:

  • ny mekanisme for kvoter og utslippsreduksjoner
  • tilpasning til klimaendringer
  • klimafinansiering til utviklingsland
  • teknologiutvikling
  • kapasitetsbygging
  • måle- og rapporteringssystem for utslippsreduksjon og klimatilpasning
  • den femårige gjennomgang av hvordan landene til sammen ligger an for å nå målene

Skal alle ha de samme reglene?

Den største forskjellen på Parisavtalen og tidligere klimaavtaler er at den gjelder for alle land. Tidligere avtaler har kun forpliktet de landene som defineres som industriland i FNs klimakonvensjon.

Under møtet i Polen skal partene vedta et regelverk for implementering av Parisavtalen, også omtalt som gjennomføringspakken. Regelverket skal angi hvordan medlemslandene skal implementere avtalen i sin nasjonale politikk, og dermed hvordan landene skal kutte klimagassutslipp i sitt hjemland.

I diskusjonene fram mot COP24 har noen få, men viktige, utviklingsland fremmet et krav om at regelverket for utslippskutt i Parisavtalen skal være todelt: Ett for utviklingsland og ett for industriland. De fleste andre land mener dette strider mot det de ble enige om i avtalen, og kommer ikke til å akseptere kravet. Dette blir ett av mange vanskelige forhandlingspunkter på møtet.

Rike og fattige land

I FNs klimakonvensjon blir verdens land delt inn i to grupper:

  1. Industrialiserte land (Anneks I-land)
  2. Utviklingsland (Ikke-Anneks I-land)

Når en snakker om "rike" og "fattige" land i klimasammenheng, er det ofte denne inndelingen en mener. Dette på tross av at virkeligheten har endret seg mye siden klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. I dag er det flere land som regnes som utviklingsland som i virkeligheten er rikere enn landene i gruppe 1.

Se hvilke land som tilhører hvilken gruppe her



Talanoa-dialogen

COP24 skal også avslutte den såkalte Talanoa-dialogen, som ble lansert under det forrige partsmøtet, COP23.

Her har landene diskutert tre grunnleggende spørsmål: Hvor er vi, hvor bør vi være, og hvordan kommer vi dit. Prosessen skal avsluttes 11. og 12. desember. Etter et plenumsmøte deles dagen inn i rundeborddiskusjoner med 10-12 deltakere, der målet er å besvare det tredje spørsmålet: Hvordan kommer vi dit.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil representere Norge i Talanoa-dialogen. Ifølge Norges posisjonsdokument for COP24 er dette Norges innspill til diskusjonen:

  • betydningen av tiltak i tropisk skog – Norge oppfordrer til større deltakelse
  • prising av utslipp som et effektivt verktøy for langsiktige utslippsreduksjoner
  • betydningen av nullutslippstransport
  • markedssamarbeid kan bidra til at land setter høyere ambisjoner
  • klimaeffekt på lang og kort sikt er viktig å se i sammenheng
  • nødvendigheten av samarbeid, involvering og en rettferdig omstilling
  • viktigheten av nasjonale institusjonelle og juridiske rammeverk for gjennomføringen av Parisavtalen

Dette er Parisavtalen

Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene. Avtalen sier at alle land skal ha en plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Les mer om Parisavtalen her

FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992 og trådde i kraft i 1994. Du kan lese mer om FNs klimakonvensjon her.