FN-flagget er tilbake utenfor FN-sambandets kontor i Kristiansand

9. april ble FN-flagget i Kristiansand revet ned og våre verdier om å stå opp for menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid angrepet. For første gang siden krigen hang altså hakekorset utenfor Arkivet i Kristiansand.

- Denne hendelsen viser hvor viktig det er å spre kunnskap og forståelse om vår felles fortid, våre felles utfordringer og våre verdier og rettigheter, sier Anne Cathrine da Silva, generalsekretær i FN-sambandet.

Dette handler om 9. april, men dette handler også om så mye mer, fordi det var FN-flagget som ble tatt ned. I dag huser Arkivet et freds- og menneskerettighetssenter, hvor også FN-sambandet har kontor, sammen med en rekke andre menneskerettighetsorganisasjoner i byen. Under krigen var Arkivet hovedkvarter for Gestapo, den nazistiske politistyrken.

LES på NRK.no: Nazisymboler hengt opp i Kristiansand

Et angrep på menneskerettighetene

Erfaringene som vokste frem av asken etter 2. verdenskrig skapte en dyp forståelse for at en bærekraftig og varig fred er helt avhengig av at alle mennesker får leve verdige liv. På det aller første møte i FNs generalforsamling ble det derfor nedsatt en gruppe som skulle arbeide med å definere hvilke rettigheter som må oppfylles for at mennesker skal oppleve at de blir sett og får brukt de ressursene de har på gode måter.

Resultatet ble Verdenserklæringen for menneskerettigheter, som fyller 70 år i år, og som slår fast at «alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter og skal behandle hverandre som brødre og søstre».

Når alle mennesker er like mye verd blir det umulig å få gjennomslag for en ideologi som sier det motsatte. Derfor er kunnskap om de grunnleggende menneskerettighetene utrolig viktige å formidle. Og her er essensen i hva FN-sambandet gjør i lokalsamfunn over hele landet.

FN-sambandets rolle i forebyggingen av radikalisering og ekstremisme

Politiet har forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme som en prioritert oppgave. Samarbeidet mellom FN-sambandet og politiet i Kristiansand bidrar nettopp til denne oppgaven. Politistasjonssjef Ole Hortemo kommenterer ukas hendelser slik:

- Politiet er maktesløse når det kommer til å håndtere disse utfordringene alene. Vi er helt avhengige av at flere aktører bidrar til kunnskap og holdningsskapende arbeid. FN-sambandet er et godt eksempel på en organisasjon som tar ansvar, som med sitt folkeopplysningsprosjekt gir et viktig bidrag i kampen mot voldelig ekstremisme. Det er særdeles viktig å formidle kunnskap om de grunnleggende menneskerettighetene.

FN-sambandet jobber i skolen med rollespill hvor elevene diskuterer dilemmaene som oppstår når en ønsker å sikre menneskerettighetene. Undervisningsopplegget bidrar til refleksjon omkring radikalisering og voldelig ekstremisme.

- Rollespillet som FN-sambandet har utviklet handler om årsaker til at mennesker radikaliseres og hvilke tiltak stater bør iverksette for å hindre radikalisering. Dette rollespillet fremstår som en innertier når det gjelder til målsettingen om å forebygge. Elevene ser da kompleksiteten i tematikken, og jeg tror helt klart at det kan gi ungdommene et viktig verktøy for aktivt å jobbe mot radikalisering.

- FN-sambandet har markert seg som en viktig aktør innen folkeopplysning om menneskerettigheter, sier Hortemo.

Johanne Marie Benitez Nilsen er kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune. Nilsen har et overordnet ansvar for kriminalitetsforebyggende tiltak, inkludert forebyggende arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Hun bekrefter uttalelsene fra politistasjonssjefen:

- I det forebyggende arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme er kommunen avhengig av alle gode krefter. FN-sambandet har bidratt positivt både i arbeidet med å utvikle lokale planer i kommunen og ikke minst gjennom utvikling av rollespillet som tilbys til alle 10.klassingene i kommunen.

- Tilbakemeldingene fra skolene er at dette tilbudet er unikt med tanke på å øke refleksjonen og bevisstgjøringen av menneskerettigheter og viktige demokratiske grunnprinsipper» Dette er et godt forebyggende tiltak, sier Nilsen.

«Aldri mer 9. april» har vært et utsagn som har gått igjen i Norge etter andre verdenskrig. For å sikre at grusomhetene som fant sted i Norge og resten av verden ikke skjer igjen trenger vi kunnskap, folkeopplysning og holdningsskapende arbeid. Menneskerettighetene gjelder alle, over alt, hele tiden.

9. april 2018 viste handlingene i Kristiansand at disse verdiene igjen er under press. Da må vi stå sammen og vise at solidaritet, menneskerettigheter og globalt samarbeid fortsatt er verdier samfunnet vårt er tuftet på.

Ressurser