[[suggestion]]
Innspill til Stortingsmelding om multilateralt samarbeid

Til forsvars- og utenrikskomiteen

FN-sambandet takker for anledningen til å kommentere Stortingsmelding 27 «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid». Vi vil i det følgende konsentrere oss om FN som den viktigste arenaen for multilateralt samarbeid og Agenda 2030 som samarbeidets viktigste felles prosjekt.

Vår overordnede oppfordring er at Stortinget må gjøre det helt klart at bærekraftsmålene har første prioritet i norsk multilateralt samarbeid de de neste 10 årene. Dette er ikke tilstrekkelig tydelig i meldingen hvor Agenda 2030 framstår som svakt integrert.

Vi vil fremheve 5 punkt Stortinget bør legge vekt på i behandlingen av meldingen:

1. Samstemthet

Meldingen har mange viktige mål, men er utydelig når det gjelder prioriteringer og hva som skal styre disse. Hvordan vi kan sikre at norske posisjoner i ulike internasjonale og multilaterale institusjoner framstår som samstemte?

Regjeringen skriver på sin nettside at «2030-agendaen med bærekraftmålene utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt». Hvis vi legger dette til grunn må vi forvente at de ulike målene skal samstemmes mot 2030-agendaen. At vi innenfor rammene av denne må diskutere om vi gjør de riktige tingene og hva som skal vike når ulike interesser og politikkområder krysser hverandre. Vi må også sørge for at arbeidet med enkeltstående bærekraftsmål ikke undergraver andre bærekraftsmål eller helheten i agendaen.

Norge har påtatt seg å lede pådriverarbeidet for Agenda 2030. Da er det særlig viktig at dette følges opp på hjemmebane med en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene, slik Sverige, Danmark og Finland har. Vi trenger også mer omfattende systemer for måling og offentlig rapportering på framdrift.

En ambisiøs og konkret handlingsplan vil være et viktig bidrag til større samstemthet, den vil stryke vår internasjonale troverdighet i pådriverarbeidet, bidra til eierskap og mer målrettet innsats i Norge. Sist, men ikke minst vil den være til inspirasjon for andre land og organisasjoner.

2. Forankring og oppfølging av bærekraftsmålene.

Skal vi nå målene vil det kreve mye av oss alle. Myndighetene må på tvers av politikkområder og på alle nivå, fra det lokale til det multilaterale, sørge for folkelig oppslutning om bærekraftsmålene. Vi trenger inspirasjon og deling av gode eksempler på tiltak, prioriteringer, mobilisering og engasjement.

Det er en global utfordring å sørge for allment tilgjengelig og forståelig informasjon, basert på vitenskap og erfaring, også som en motvekt til propaganda og «fake news». Dette er særlig viktig overfor barn og unge som trenger verktøy for å sortere vekk useriøs informasjon og ikke-troverdige kilder. Utdanningssystemet må rustes kraftig opp i alle land for å lære elever å «lese» den verdenen de lever i. Den sosiale, økonomiske og miljømessige samfunnsendringen vi må gjennom forutsetter at alle vet at de spiller en viktig rolle, og at de har kompetanse til å fylle den.

3. FN-støtte og FN-reform

Norge bør holde opprettholde en høy andel av støtten til FN som kjernebidrag. Det styrker legitimiteten og demokratiet i FN at organisasjonen selv foretar nødvendige prioriteringer. Tilsvarende virker det undergravende når medlemslandene vrir FNs innsats i retning av egne nasjonale interesser ved å øremerke bidragene.

Kjernestøtten trengs for å gjennomføre presserende effektiviseringstiltak og reform av organisasjonen. Her vil vi nevne behovet for større politisk samstemthet og sammenheng mellom liv og lære i FN systemet; blant annet reduksjon av organisasjonens økologiske fotavtrykk og utslipp, bekjempelse av politisk og økonomisk korrupsjon, større åpenhet og effektivitet.

4. Menneskerettighetene

Dette er nok ikke det historiske tidspunktet for å åpne de universelle og udelelige menneskerettighetene for revisjon. Med stadig flere angrep på grupper av rettighetshavere fra religiøse og politiske ytterfløyer i hele verden, er det uhyre viktig at Norge i alle multilaterale fora står opp som en uredd og sterk menneskerettighetsforsvarer.

Vi må alltid fremme og beskytte menneskerettighetene, også når de kolliderer med egne økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser. Norge bør åpent drøfte dilemmaene og risikoen knyttet til en prinsippfast holdning til at FN, agenda 2030, folkeretten og menneskerettighetene skal gå foran andre interesser.

ILO og de ulike ILO-konvensjonene er helt sentrale når det gjelder å fremme menneskerettighetene og et anstendig arbeidsliv. ILO har publisert tall som tyder på at det aldri har vært så mange mennesker som lever under slavelignende forhold i verden som nå.

Slaveri er det mest ekstreme uttrykket for sosial urettferdighet vi kjenner, og det diametralt motsatte av et anstendig arbeidsliv. Det krenker kjernen i menneskerettighetene og grunntanken i demokratiet. Fordi menneskehandelen ofte foregår mellom kontinenter må tilnærmingen være multilateral.

Her har Norge en viktig rolle å spille som pådriver for effektiv internasjonal håndhevelse og implementering av relevante ILO konvensjoner, samt støtte til innovative tiltak for å bistå ofre for menneskehandel og grov utnytting.

5. Sivilsamfunn

Sivilsamfunnet, organisasjoner og menneskerettighetsforsvarere er under stort press mange steder i verden. Trusler, forfølgelse, overgrep og drap kan i enkelte land være konsekvensen av å fremme bærekraftsmålene og gi dem konkret innhold.

Særlig kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og sivilsamfunnsaktører som har engasjert seg mot utvinning av naturressurser og hogst av regnskog vært utsatt. Det er viktig at Norge vier slike menneskerettighetsbrudd stor oppmerksomhet også i tilfeller som måtte gå på tvers av norske kommersielle interesser.

FN-sambandet anbefaler at det etableres direkte kontakt med sivile aktører i land hvor disse er utsatt for forfølgelse fra myndighetene, slik at deres stemme likevel kan nå fram. Slik kontakt bør etableres gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Det vil blant annet sikre at de er legitime og representative og at myndighetene og sivilsamfunnet deler informasjonskilder. En slik kontakt vil kunne gi norske myndigheter viktig informasjon, mens sivilsamfunnet på sin side kan få fremmet sine synspunkt og få en viss beskyttelse gjennom slik kontakt.

Les mer

Til Stortingsmelding 27: Norges rolle og interesse i multilateralt samarbeid

Se gangen i saken i Stortinget 

Norge og FN

Reform av FN

FNs bærekraftsmål

Menneskerettigheter

FN, fred og sikkerhet

Stikkord

  • FN-reform
  • høringsinnspill
  • menneskerettigheter
  • samstemthet
  • sivilsamfunn
  • Stortingsmelding