[[suggestion]]
Island FNs menneskerettighetsråd må endres fra innsiden

USA forlot FNs menneskerettighetsråd 19. juni. De beskyldte rådet for å vise partiskhet mot Israel, kritiserte rådet for å være for tolerant og for å slippe inn land som selv bryter menneskerettighetene.

Det er første gang Island har blitt valgt inn i Menneskerettighetsrådet. De ble valgt inn 13. juli og vil sitte til utgangen av neste år. Island er for tiden det eneste nordiske landet som har en plass i menneskerettighetsrådet, men Danmark har erklært sitt kandidatur for perioden 2019-2021.

Til tross for at Island erstatter USA er landet delvis enig med USA sin kritikk av menneskerettsrådet. I motsetning til USA mener Island at en endring må skje fra innsiden. Derfor takket Island ja til et sete i rådet denne gangen, forteller Islands utenriksminister Gudlaugur Thór Thórdarson, i et intervju med UNRIC:

 - Island og andre nordiske land er delvis enig i USA sin kritikk, og vi vil jobbe for forbedringer, sier Thórdarson.

Han forteller at det er dobbeltmoral overfor Israel sammenliknet med noen land der menneskerettighetssituasjonen er «mye verre». Like fullt er Israel hele tiden på rådets agenda mens andre land og problemstillinger blir behandlet uregelmessig.

- Den islandske regjeringen krever at Israel respekterer menneskerettighetene. Vi har en god og åpen dialog med Israel, og vi har kritisert dem både bilateralt og i FN. Like fullt er vi enige med USA og de fleste vestlige land om at Menneskerettighetsrådets agenda bør endres slik at behandlingen av Israel blir mer rettferdig og samtidig mer effektiv og troverdig.

Islandske diplomater i Genève deltok for første gang på åpningen av Menneskerettighetsrådet, da FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet uttalte sin bekymring for menneskerettighetssituasjonen i over 40 stater, inkludert noen av statene i selve rådet.

- I mine taler til menneskerettighetsrådet i Genève har jeg henvist til det ansvaret de landene som sitter i rådet har, for eksempel Filippinene, Saudi-Arabia, Egypt og Venezuela. Selvfølgelig kan slike land underminere styrken og kredibiliteten til Menneskerettighetsrådet, men på den andre siden må vi regne med at en aktiv dialog om menneskerettigheter med andre land har en positiv effekt på stater i det lange løp.

Thórdarson er ikke overbevist om at Menneskerettighetsrådet kun skal bestå av de statene som gjør det best på menneskerettighetsfeltet.

- Man kan argumentere med at et Menneskerettighetsråd som kun består av de som gjør det best på dette området ikke vil bli godt tatt imot internasjonalt. Menneskerettighetsrådet baserer seg på dialog og samarbeid mellom ulike stater. Imidlertid er det verdt å nevne at noen av de som gjør det dårligst på å respektere menneskerettighetene gjentatte ganger er kandidater for medlemskap i rådet, sier han.

- Til tross for dette er Menneskerettighetsrådet viktig som verdens ledende forum for å diskutere menneskerettighetssituasjonen i verden. Det er opp til stater, inkludert oss selv, å ta initiativ til forbedringer. Vi kan ikke gjøre dette alene, og vi har en realistisk tilnærming til dette. Men som ordtaket sier, «mye regn sliter på marmoren» og vi har en jobb å gjøre.

FNs menneskerettighetsråd erstattet menneskerettighetskomiteen for et tiår siden. En av de viktigste delene av reformen på den tiden var introduksjonen av Universal Periodic Review (UPR), som er en regelmessig gransking av menneskerettighetssituasjonen i hvert medlemsland.

Har dette vært så vellykket som man hadde håpet på?

- Jeg anser denne gjennomgangen som et viktig initiativ. Aldri før har stater måtte svare på situasjonen hjemme på en slik måte. Generelt blir mer enn halvparten av anbefalingene fra UPR implementert innen tre år, noe som er ganske effektivt.

I 2018 markeres 70-årsjubileet til kanskje det viktigste menneskerettighetsdokumentet i historien; FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Ifølge Islands utenriksminister Thórdarson er dette dokumentet fortsatt viktig, selv om løftene i dokumentet fortsatt ikke er realisert.

- FNs verdenserklæring om menneskerettigheter var et landemerke og bør bli husket som dette. Noen mener kanskje at det sier seg selv at «alle mennesker er født frie og like både når det gjelder verdighet og rettigheter», for å sitere den første artikkelen i erklæringen. Dessverre er ikke dette tilfelle overalt, og det gjenstår mye arbeid. Det er nettopp av denne grunn at Verdenserklæringen om menneskerettigheter fortsatt er relevant.

Menneskerettsrådet har 47 medlemsland som velges for en periode på tre år. Av disse er sju fra den såkalte «gruppen av vesteuropeiske og andre stater». Etter at Island erstattet USA vil de ha en plass i rådet til utgangen av 2019. Dette betyr at det vil bli to nordiske land i Menneskerettighetsrådet dersom Danmark blir valgt inn som medlem.

Ressurser