[[suggestion]]
Norge ratifiserer våpenhandelsavtalen

Dette har bidratt til å fyre opp under væpnede konflikter, brudd på grunnleggende menneskerettigheter og hindret sosiale og økonomisk utvikling.  

Avtalen skal regulere uansvarlig handel med  og redusere menneskelig lidelse som følge av væpnet vold.

Stater vil dermed ikke kunne selge våpen dersom det er fare for at de vil bli brukt til å begå menneskerettighetsbrudd eller andre overgrep mot sivile. 

FN anslår at over 500.000 mennesker dør årlig på grunn av væpnet vold - majoriteten av disse blir drept med .

 

Norge er det tiende landet som ratifiserer avtalen av de 130 landene som har signert.

Avtalen trer i kraft 90 dager etter at 50 stater har ratifisert den. Da vil alle land som har ratifisert avtalen være rettslig bundet til å følge den og må tilpasse sine nasjonale lovverk slik at de følger bestemmelsene i avtalen. 

Selv om ikke alle land er med, vil avtalen også kunne påvirke de statene som ikke har signert avtalen gjennom å skape en ny internasjonal norm for våpeneksport. Det krever imidlertid at pådriverland, slik som Norge, jobber for flere ratifiseringer og en streng tolkning av avtaleteksten.

I følge utenriks- og forsvarskomiteen inneholder våpenhandelsavtalen mange elementer og bestemmelser som allerede finnes i Norges eksportkontrollsystemer og krever derfor ingen lovendringer.

Våpenhandelsavtalen ikke har trådd i kraft ennå, men Norge forplikter  seg allerede nå til  å tå i bruk avtalens artikkel 6 og 7 som omfatter hvilke overføringer som er forbudt og kriterier for eksport. 

Per september 2014 har ATT 53 ratifikasjoner og det er forventet at avtalen skal tre i kraft fra første juledag 2014.

 

Stikkord

  • ATT
  • eksport
  • konvensjonelle våpen
  • våpenhandel
  • våpenhandelsavtale

Abonner på nyhetsbrev: