[[suggestion]]
Norsk FN-båt på jakt etter plast


Mannskapet om bord på Dr. Fridtjof Nansen jobber med å kartlegge konsekvensene av havforsøpling. Havene fylles opp av store mengder plastavfall, alt fra plastposer til mikroplast fra kosmetikkprodukter og sjampo. Nansen-prosjektet er finansiert av Norad.

 

Mengden plastavfall i verdenshavene har skutt i været siden 1950. Det store spørsmålet er hva slags effekt forsøplingen har på økosystemet og næringskjeden. Kjeden strekker seg fra plankton til sjødyr, og deretter til mennesker.

 
Dette opptar FN, og  støtter prosjektet til forskerne om bord på Dr. Fridtjof Nansen.


Forskningsfartøyet har siden 1975 undersøkt verdenshavene for å samle informasjon om resurser og økosystemets tilstand. De har også lang tradisjon med å lære opp forskere fra hele verden. Nansen tilhører det norske Havforskningsinstituttet (IMR) og FAO.

 
I tillegg til mannskapet på Dr. Fridtjof Nansen er det 18 forskere om bord, fra åtte land. Disse måler havtemperatur, oksygennivå, klorofyllnivå og biologiske prosesser som mengden plankton, og hvilke typer fisk det finnes mest av. 

I 2015 har forskerne to særskilte mål: Å kartlegge industrielt avfall i Det indiske hav, og undersøke hvordan den indiske gyren påvirker økosystemet og fiskeriene.


«Vi har funnet plastpartikler på nesten alle steder vi har tatt prøver», sier Reidar Toresen fra IMR, som leder fartøyets første etappe.

 
At visse sjødyr får i seg plastavfall kan få alvorlige konsekvenser for næringskjeden. Det viser seg at noen dyr til og med har preferanser til hvilken farge de foretrekker på plasten de fortærer. 


Til og med plankton fortærer plast, og når dyrene ikke ser forskjell på plast og mat kan det få fatale konsekvenser, som for eksempel når havskilpadder spiser plastposer.

 
Ifølge FAO finnes det avfallsøyer som er dobbelt så store som Texas i både Atlanterhavet og Stillehavet. Det indiske hav kartlegges fortsatt.

VIDEO: Følg Fridtjof Nansen på tokt:

Denne artikkelen ble først publisert på UNRICs nettsider.