[[suggestion]]
Parisavtalens regler er nå vedtatt. Her er konklusjonene

Da Parisavtalen ble vedtatt i 2015, ble mange av diskusjonene om hvordan avtalen skal gjennomføres utsatt til et senere tidspunkt. Målet var at årets klimatoppmøte i Polen skulle løse dette. Sent lørdag kveld, 15. desember, kom nær 200 land til enighet om sentrale punkter for regler og retningslinjer for hvordan vi skal nå Parisavtalen.

Tre hovedkonklusjoner fra Katowice

1. Hvem betaler? Helt siden FNs klimakonvensjon ble vedtatt for over 25 år siden har man diskutert; hvem skal betale for klimakuttene og hvem skal betale for utslippene? De fattige landene har i alle år argumentert for at siden det er de rike landene som har bidratt med mest utslipp, og må derfor også de rike landene ta kostnadene for utslippskutt. COP24 har nå vedtatt at rike land skal betale for å hjelpe fattige land med utslippskutt, men også kostnader forbundet med forberedelser på klimaendringer. Dette skjer ikke kun i form av bistand, men også lån. Dette siste er et omstridt punkt, på grunn av bekymring om at fattige land blir gjeldstynget.

3. Hvem gjelder reglene for? Skal det være like regler for fattige land, eller skal land med store utslipp ha andre og strengere regler? Ja, alle land skal ha like regler. Men fattige land får fleksibilitet, så lenge de kan forklare hvorfor de trenger utsettelser.

2. Alle land skal overvåke hverandres klimakutt. Kina og USA gikk foran for å skape enighet om åpenhet; alle land skal kunne gå hverandre i sømmene i kuttarbeidet. USA har sagt opp Parisavtalen, men er forpliktet fram til 2020, og sitter derfor fortsatt ved forhandlingsbordet.

Var årets klimaforhandlinger vellykkede?

– Svaret er ja om du måler det opp mot den svake framdriften de tre årene parten har arbeidet med regelboka, og hvor mange uenigheter som gjenstod i forkant av de to ukene i Katowice. Svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye mer verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene og nå målene i Parisavtalen, sier forskningsdirektør ved CICERO, Steffen Kallbekken, i nyhetsbrevet som CICERO sendte ut mandag morgen 17. desember.

– Det er nå opp til hvert land å levere en sterkere klimapolitikk dersom målene i Parisavtalen skal nås. Første kvartal 2020 skal alle land sende inn nye nasjonale bidrag, og disse må være langt mer ambisiøse enn dagens bidrag om målene skal nås. Neste viktige milepæl på veien dit, blir høynivåmøtet til FNs generalsekretær Guterres i september 2019, sier Kallbekken.

FAKTA: Dette er FNs klimaforhandlinger

  • FNs klimakonferanse er en årlig konferanse der landene som har ratifisert FNs klimakonvensjon evaluerer fremdrift, og forhandler om tilleggsprotokoller til konvensjonen.
  • Årets klimakonferanse, COP24, var det 24. partsmøtet til FNs klimakonvensjon. For tredje gang er Polen vertskap. Her er lenke til nettsidene for COP24.
  • FNs første klimakonferanse ble holdt i Berlin i 1995. COP21 i Paris i 2015 vedtok Parisavtalen.
  • COP25 blir avholdt i Chile. Opprinnelig var det Brasil som skulle vært vert for klimaforhandlingene, men landets påtroppende president, Jair Bolsonaro, har trukket tilbake tilbudet om å være vert for FN-forhandlingene.

Kilder: NRK.no, Filter Nyheter, Cicero