Partene i arbeidslivet er enige om at ILO må styrkes

Den norske modellen med trepartssamarbeid, og det internasjonale samarbeidet i FNs arbeidsorganisasjon ILO, ble gjennomgående trukket fram som viktige faktorer da arbeidstakerorganisasjonen LO 13. februar arrangerte konferanse om framtidens arbeidsliv.

I panelet var LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen, NHO-lederen Kristin Skogen Lund og arbeids- og sosialminister Anniken Haugli. Haugli fortalte i sin innledning om hvor stor interesse det var for den «norske modellen» under et arrangement som de tre norske partene i arbeidslivet holdt under Arbeidskonferansen i Genève i 2017.

De tre partene i arbeidslivet er myndighetene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Disse utgjør tilsammen det såkalte trepartssamarbeidet i arbeidslivet, som er en pilar i både den norske modellen og i ILO. NHO-leder Kristin Skogen Lund fremhevet i sin innledning hva hun ønsket å få til som den eneste norske representanten i ILOs verdenskommisjon for fremtidens arbeidsliv.

LO og NHO: Enighet om ILO, uenighet om regulering

Det var stor enighet i panelet om at trepartssamarbeid er en god modell, og at ILO er en viktig organisasjon som må styrkes. Det var også enighet om at Norge spiller en viktig rolle for å promotere begge deler.

Mindre enighet var det om hvilke regulerende tiltak som er nødvendig for å sikre et godt arbeidsliv. LO-leder Gabrielsen kritiserte arbeidsgiverorganisasjonen NHO og regjeringen for å være avvisende overfor LOs forslag om regulering. Dette ble raskt motsagt av NHO-leder Skogen Lund, som sa det var viktig å finne regulerende tiltak som ikke forbyr de seriøse aktørene.

Hvordan styrke arbeidsrettighetene i et globalisert arbeidsliv?

I løpet av konferansen ble det slått fast flere ganger at globaliseringen skaper et stort press på arbeidsrettighetene i en rekke industrier. Blant de verste er tekstilindustrien. Dette skyldes at når produksjonen og handelen skjer i et globalt marked, kan internasjonale selskaper lettere bytte fra én leverandør i et land til én annen leverandør i et annet land. Dette fører til hard konkurranse mellom leverandørene om å produsere på billigst mulig vis, som ofte går utover lønnen og arbeidsforholdene til arbeiderne.

Heidi Furustøl fra Initiativ for etisk handel (IEH) var blant dem som snakket om hvordan arbeidsrettighetene kan styrkes i et globalisert arbeidsliv. Det samme gjorde Mark Anner, professor i Labour and Employment ved College of Liberal Arts, som talte over Skype fra USA.

Begge vektla viktigheten av gode retningslinjer for næringslivet, eventuelt å gjøre om retningslinjene til nasjonale lover. Et vesentlig poeng er at det skal føre til reelle konsekvenser for de bedriftene som systematisk overser menneskerettighetene i sin virksomhet.

Fagforeningene spiller en viktig rolle

I den siste paneldebatten deltok både Tim Noonan, fra International Trade Union Confereration, og Catelene Passchier, fagbevegelsens talsperson i ILOs styre.

Passchier hevdet at uten regulering av handel og arbeidsliv ville globaliseringen være et kappløp mot bunnen. Det betyr at uten tilstrekkelige reguleringer vil presset på arbeiderne øke og føre til rettighetsbrudd.

Passchier påpekte også hvordan selv de verste formene for utnyttelse av menneskers arbeidskraft angår arbeidslivet i Europa. Hun viste til at Polen fikk kritikk i ILO i fjor fordi landet hadde tillatt bruk av nordkoreanske arbeidere i Polen. Disse var tvangsarbeidere for det nordkoreanske regimet.

Noonan avsluttet med en oppfordring til alle om å «get involved!». Han insisterte på at det er handlingene til de lokale fagforeningene som teller mest. «Ingen ga oss arbeidsrettighetene», sa Noonen, «de er kjempet for, og vunnet frem».

Ressurser

Stikkord

  • arbeidsliv
  • ILO
  • LO
  • NHO

Spørsmål? Kontakt FN-sambandets rådgiver om ILO og internasjonalt arbeidsliv:

Jonas Iversen

Jonas Iversen

Rådgiver 22 86 84 04