[[suggestion]]
Vurderer å klage regjeringen inn for ILO etter lønnsnemnd

Etter nesten fem uker med sykehusstreik grep arbeidsminister Anniken Hauglie inn med tvungen lønnsnemnd 11. oktober i år. Nordlandssykehuset i Bodø hadde da meldt fra om at det var fare for liv og helse.

Fagforeningen Akademikerne vurderer nå om de skal klage regjeringens inngripen i sykehusstreiken inn for FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). De mener lønnsnemnd kunne vært unngått hvis staten som sykehuseier hadde benyttet dispensasjoner for å gjøre streikeretten reell for legene.

- Det kunne vært søkt om og benyttet dispensasjon istedenfor at streiken ble stoppet av lønnsnemnd. Det er dette en eventuell klage til ILO vil handle om. Innenfor offentlige sykehus er vi ved regjeringens inngripen fratatt mulighet til reelt å bruke streik som et virksomt middel i en konflikt, sier leder i Akademikerne Helse, Rune Frøyland, til FN-sambandet.

Begrensing av kampmiddel

Bruk av tvungen lønnsnemnd er omstridt og kritisert, og Norge har ved flere anledninger fått kritikk av ILO for slike inngrep i lovlig arbeidskamp.

Senest i sommer fikk regjeringen kritikk for å ha stoppet vaskeristreiken i 2014 med tvungen lønnsnemnd. Dette var en knusende seier for vaskeriarbeidernes fagforbund, Industri Energi, som klaget regjeringen inn for ILO.

Arbeidskonflikten i sykehusstreiken sendes nå til Rikslønnsnemnda, en slags domstol hvor partene legger frem sine krav, og som formelt må fastsette en ny tariffavtale for partene.

- Det er ikke varslet dato for Rikslønnsnemnd. Lovproposisjonen gikk gjennom statsråd 28. oktober. Oppdraget går nå til Rikslønnsnemnda etter at loven er vedtatt i Stortinget. Det er ventet at nemnda da vil gi partene fire ukers frist til skriftlig fremlegg. Da er vi godt ute i desember, sier Frøyland til FN-sambandet.

Kritikk mot Norge

Når arbeidstakerorganisasjonene tidligere har klaget til ILO, har det vært fordi de har ment at statlig inngripen med lønnsnemnd og henvisning til løsning i Rikslønnsnemnda i realiteten innebærer en begrensning i streikeretten og et brudd på ILOs konvensjoner.

Norge har godkjent flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Her stilles det strenge krav for inngrep i streikeretten. Men det åpnes for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare.

Fra 1990 og frem til i dag har åtte av statens inngrep i arbeidskonflikter blitt klaget inn for ILO, og ILO har uttalt seg kritisk i samtlige saker.

 

ILO har lagt vekt på at inngrepene har kommet i sektorer som ikke kan regnes som samfunnsvesentlige tjenester («essential services»), det vil si tjenester som når de blir truet, vil kunne sette liv, personlig sikkerhet eller helse i fare for hele eller deler av befolkningen.

Trusselen må være klar og nært forestående («clear and imminent»), og ILO har uttalt at man i stedet for å forby streik kunne etablert ordninger med minimumsbemanning gjennom f.eks. dispensasjoner.

Det er ILOs komité for organisasjonsfrihet (Committee on Freedom of Association) som behandler klagene, og som gir anbefalinger til myndighetene dersom de mener rettigheter etter ILO-konvensjonene er krenket.

 

Abonner på nyhetsbrev: