[[suggestion]]
Det angår også deg- Menneskehandel

Flere utsettes for menneskehandel

Parallelt med at antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom øker, øker også menneskehandelen. Barn og de som tidligere har arbeidet i uformell sektor er mest utsatt. Blant disse er kvinner og jenter særlig hardt rammet. De utgjør 99% av ofrene for kommersiell seksuell utnytting og 58% av tvangsarbeidere i andre bransjer.

I 2017 var hvert 4. offer for menneskehandel et barn. Denne andelen har sannsynligvis økt det siste året.

Det skjer i Norge også

Kanskje var det den såkalte Lime-saken som åpnet øynene våre for at det finnes tvangsarbeid i andre bransjer enn prostitusjon i Norge? I den nevnte saken ble 13 personer tiltalt for menneskehandel og organisert kriminalitet knyttet til dagligvarekjeden Lime. I høst ble 12 av de 13 tiltalte dømt, etter at saken hadde versert i rettssystemet i 4,5 år. Hovedmannen ble idømt 9 års fengsel.

Generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd skriver i Vårt Land 22. november, at det i begynnelsen av 2020 ble anslått at 9000 personer utsatt for menneskehandel befant seg i Norge.

I Fafo-rapporten Menneskehandel i arbeidslivet fra 2019 viser forfatterne Anette Brunovskis og Anne Mette Ødegård til følgende risikobransjer for menneskehandel:

• Vaskehall (bilvask/bilpleie)
• Restaurant, pizza/kebab
• Bemanningsbransjen
• Massasjeinstitutter
• Neglesalonger
• Renhold (spesielt på nattestid)
• Byggebransjen
• Fiskeindustri
• Steinlegging/omreisende
• Drosjenæringen

I sommer leste vi om filippinske sjøfolk på Hurtigruten som hadde ekstremt lange arbeidsdager, pålagt overtid, åtte måneder uten ferie og en timelønn på 35 kroner.  Vi har også lest om portugisiske eple- og bærplukkere som fikk 63 kroner timen, halvparten av den lovpålagte minstelønnen for slikt arbeid. I tillegg til ulovlig lav betaling og lange arbeidsdager har vi sett at tilreisende arbeidskraft bor under forhold vi knapt trodde eksisterte, og som de betaler skyhøy leie for.

Regjeringen styrker innsatsen mot menneskehandel

I Granavolden-plattformen forplikter regjeringen seg til å trappe opp innsatsen mot menneskehandel på en rekke områder. Dette er tydeligst i utviklingspolitikken hvor «moderne slaveri» er samlet i et eget bistandsprogram. Regjeringens satsing mot moderne slaveri / menneskehandel har mange gode elementer, men tiltakene rettet mot norsk offentlighet er svake til tross for at innsatsen mot menneskehandel er solid forankret i bærekraftsmålene 5.2, 8.7 og 16.2.  

Behov for folkeopplysning i kampen mot menneskehandel

Det sies om menneskehandel at det er et fenomen du ikke legger merke til, før du har forstått at det eksisterer. For å lykkes i å bekjempe menneskehandel kreves det omfattende nasjonale og internasjonale tiltak. Men det kreves også bevisste forbrukere, beslutningstakere og næringslivsledere. Dessuten er det behov for god folkeopplysning som fører til kunnskap, slik at vi alle kan stille de kritiske spørsmålene som kan forklare hvorfor en t-skjorte bare koster 49, 90 og bilvasken 100 kroner. Bare slik kan vi være med å forebygge og stoppe utnyttingen av barn og voksnes sårbarhet under og etter at pandemiens herjinger er over.

 

Stikkord

  • ILO
  • Menneskehandel
  • Moderne slaveri

Abonner på nyhetsbrev: