Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Klimakonvensjonen

Vedtatt

09.05.1992

Trådt i kraft

21.04.1994

Les mer på engelsk

United Nations Framework Convention on Climate Change

Avtalen ble i første omgang undertegnet av 183 nasjoner og har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Verdens ledere ble enige om å lage rammeavtalen under verdenskonferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.

Klimakonvensjonen setter ingen begrensninger for hvor mye hvert land kan slippe ut av drivhusgasser, og foreslår heller ikke mekanismer for å redusere utslipp. I artikkel 17 i konvensjonen åpnes det i stedet for videre forhandlinger om tilleggsprotokoller. I 2015 vedtok verdens land Parisavtalen, som er den første folkerettslig bindene avtalen som forplikter alle land som slutter seg til avtalen å iverksette klimatiltak.

Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen. Disse kalles "Conference of the Parties", eller COP. COPene er klimakonvensjonens øverste organ. Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. I tillegg arrangeres det møter i ulike undergrupper gjennom hele året.

Rike og fattige land

I FNs klimakonvensjon blir verdens land delt inn i to grupper:

  1. Industrialiserte land (Anneks I-land)
  2. Utviklingsland (Ikke-Anneks I-land)

Når en snakker om "rike" og "fattige" land i klimasammenheng, er det ofte denne inndelingen en mener. Dette på tross av at virkeligheten har endret seg mye siden klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. I dag er det flere land som regnes som utviklingsland som i virkeligheten er rikere enn landene i gruppe 1.

Se hvilke land som tilhører hvilken gruppe her



Lær mer