Våpenhandelsavtalen

2. april 2013 ble den historiske avtalen vedtatt med overveldende flertall i FNs generalforsamling. Per 5. juli 2023 har 113 land ratifisert avtalen.

Våpenhandelsavtalen slår fast et forbud mot eksport dersom det er fare for at våpnene som skal eksporteres, kan bli brukt til folkemord, krigsforbrytelser, organisert kriminalitet eller av terrorister.

Avtalen skiller mellom absolutte forbud mot eksport og situasjoner der det må gjøres en vurdering av våpnenes potensielle skadeeffekt før overføring kan finne sted.

Det er absolutt forbud mot eksport dersom overføringen:

• bryter våpenembargo
• bryter relevante internasjonale avtaler parten er del av, spesielt de som er relatert til overføring av, og ulovlig handel med, konvensjonelle våpen
• brukes i forbindelse med folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, grove brudd på Genève-konvensjonen fra 1949, angrep mot sivile, eller andre krigsforbrytelser som definert av andre avtaler parten er del av.

Dersom ikke våpensalget faller inn under kategoriene over, må staten som eksporterer allikevel gjennomføre en grundig vurdering før eksport.

Dersom det er stor fare for at våpnene kan bli brukt til å undergrave fred og sikkerhet, til brudd på internasjonal humanitær rett eller menneskerettigheten, til terror eller organisert kriminalitet, skal handelen ikke gjennomføres. Statene er også pliktige til å vurdere om det er risiko for kjønnsbasert vold, og vold mot kvinner og barn.

Lær mer

• Temaside om atomvåpen
• Statistikk
• Undervisningsopplegg