[[suggestion]]
Internasjonal dag til minne om ofrene for folkemord, og til forhindring av folkemord

I 2016 markerer FN den første internasjonale dagen til minne om ofrene for folkemord, og til forhindring av denne forbrytelsen. Dagen er lagt til 9. desember siden Folkemordkonvensjonen ble vedtatt denne datoen i 1948. 

Formålet med dagen er å informere om Folkemordkonvensjonen og vise til hva konvensjonen har ført til i kampen mot folkemord, og for å hedre minnet om ofrene. Det primære ansvaret for å forhindre, forebygge og stoppe folkemord ligger hos statene.

Forhindring av folkemord

FN sier at det er viktig å kjenne til de bakenforliggende årsakene til folkemord for å kunne forhindre dem.  Konflikter kan ha mange ulike årsaker, men konflikter som fører til folkemord handler (i hvert fall delvis) om gruppeidentitet. Folkemordkonvensjonen fokuserer på fire former for gruppeidentitet: nasjonal, etnisk, religiøs og rasebasert. Folkemord handler da om å forsøke å utrydde en gruppe, helt eller delvis, hvor ofrene blir valgt ut ifra sin gruppeidentitet.   

Ansvar for å beskytte (Responsibility to protect)

I 2005 møttes FNs medlemsland til et verdenstoppmøte, 2005 World Summit, der de blant annet forpliktet seg til å beskytte sin egen befolkning mot folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, samt også mot oppmuntring til dette.

Dersom en stat ikke klarer eller vil oppfylle sine forpliktelser om å beskytte sin befolkning, så kan det internasjonale samfunnet bistå eller gripe inn i henhold til FN-pakten.

Det er dette FN kaller Responsiblity to protect, som du kan lese mer om her.

Spesialrådgivere for forhindring av folkemord

The Special Advisers on the Prevention of Genocide and on the Responsibility to Protect FN har spesialrådgivere som jobber sammen for å forbedre nasjonale og internasjonale tiltak for å forhindre folkemord og andre internasjonale forbrytelser eller mot oppmuntring til slike forbrytelser.

En av hovedoppgavene er å hente inn informasjon om situasjoner der dette er en risiko. Mye av granskningsarbeidet foregår «utenfor offentligheten», siden det ofte er  et sårt tema, men de offentliggjør sine resultater og  rapporterer direkte til FNs sikkerhetsråd.