[[suggestion]]
Reform av FN

Reform av FN i dag

FNs nåværende generalsekretær Antonio Guterres har varslet omfattende reformer av et FN-system som har vokst seg stort og til dels svært byråkratisk. Reform var et sentrale tema allerede i innsettelsestalen til Guterres. 

Ved Guterres’ første generalforsamling i 2017 gjennomførte han, sammen med USAs president Donald Trump, et møte for å fremme reform. 128 land har stilt seg bak en erklæring på ti punkter for «et FN for det 21 århundre».

Guterres har vektlagt reform på spesielt tre områder:

  • fredsbevarende operasjoner
  • utviklingsarbeidet
  • FN-administrasjon 

Guterres etterlyste vilje til modige reformer blant FNs medlemsland for å sørge for at FNs bærekraftsmål oppnås innen 2030. I 2018 Guterres opprettet en egen koordinatorstilling for reformarbeidet og utnevnte danske Jens Wandel til stillingen, som da fikk tittelen «spesialrådgiver til Generalsekretæren for reform».

Generalsekretærens reforminitiativ har høstet mye støtte. Blant kritikken som har blitt fremsatt er at FNs menneskerettighetsarbeid ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i Guterres' reformforslag

Her finner du organisasjonskartet for dagens FN

Hvorfor er reform av FN minst like viktig nå som før?

Svaret på det er at FNs rolle er unik. Organisasjonen skal jobbe for å sikre fred og utvikling i alle verdens land, og oppgaven er ikke blitt enklere med årene, kanskje snarere tvert i mot. I dag er det flere mennesker på kloden, klimaforandringer gjør at livsgrunnlaget til millioner av mennesker er truet, fortsatt er det kriger og fortsatt lever omlag 10 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom.

Flyktningestrømmer skaper utfordringer, terrorisme må bekjempes, verdensøkonomien angår alle og forandrer seg hele tiden. Økt gjensidig avhengighet mellom landene fører også til økt behov for samarbeid på globalt nivå.

FN blir omdannet og forbedret for å møte de nye utfordringene. Og samtidig må organisasjonen struktureres og effektiviseres for ikke å bli for stor, for dyr og for uvirksom. Derfor er FN-reform noe som alltid er aktuelt.

Mange har hevdet at FN kommer til kort i møte med mange av dagens konflikter og de enorme flyktningeutfordringene som verden står overfor. FN har blitt beskyldt for å være en ineffektiv organisasjon, dominert av mektige stater og deres særinteresser. De siste årene har denne kritikken vært økende.

Vi kan si at det har pågått et nærmest kontinuerlig arbeid for å forbedre og reformere FN. Men enkelte vesentlige strukturer fra organisasjonens første dager har det likevel ikke latt seg gjøre å endre på.

Norge har vært en pådriver for mange av de største FN-reformene. Men arbeidet for å reformere FNs høyeste organ, Sikkerhetsrådet, har foreløpig ikke ført fram. Fortsatt har fem land fast plass og vetorett i Sikkerhetsrådet.

Selv om Generalforsamlingen allerede i 1993 nedsatte en arbeidsgruppe for å vurdere reform av Sikkerhetsrådet, er det ennå ikke oppnådd enighet. Alle stater er enige om at det bør skje en endring, men ikke hvordan dette skal skje.

Reform av Sikkerhetsrådet

Generalforsamlingen har vedtatt en resolusjon som sier at beslutninger om reform og utvidelse av Rådet må fattes med to tredjedels flertall av FNs 193 medlemsland. Men også et slikt vedtak, om endring av Sikkerhetsrådet selv, kan de fem faste medlemslandene i Rådet forkaste ved å bruke vetoretten.

Det som gjør vetoretten mest problematisk, er at de fem vetolandene har nok makt hver for seg til å stoppe FN fra å handle i kritiske situasjoner. Dette er årsaken til at Norge, sammen med 26 andre land (ACT, «ansvarlighet, sammenheng og transparens»), igjen har fremmet forslag som vil begrense vetoretten. Forslaget går ut på at alle medlemsstater skal forplikte seg til ikke å stemme mot resolusjoner som har til hensikt å forebygge eller stanse forbrytelser mot menneskeheten.

«Situasjonene i Libya og Syria har vist at verden vender seg mot FN og Sikkerhetsrådet når kriser oppstår. Hva FN får til i slike situasjoner, avhenger av en håndfull mektige medlemsland, de faste medlemmene i Rådet», heter det i Stortingsmelding nr 33, Felles framtid, felles løsninger (2012).

En utvidelse av antallet medlemmer i Sikkerhetsrådet er også en mye debattert reform. Store deler av Generalforsamlingen skal være innstilt på å utvide Sikkerhetsrådet med fem til tolv nye medlemmer. En slik reform vil kunne gjøre Sikkerhetsrådet mer representativt og demokratisk, men neppe mer effektivt. Spørsmålet er også hva som skal være kriterium for utvelgelse av nye medlemmer, om det skal være maktposisjon (som i 1945), eller andre hensyn som region, folketall eller kulturmangfold.

Siden 1946 har de fem faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet tatt i bruk vetoretten 270 ganger.

Norge er en pådriver for reform av FN

Da FN fylte 70 år i 2015, lanserte det norske utenriksdepartementet satsingen FN70: En ny dagsorden.

Formålet var å se på hva FN har oppnådd gjennom sine 70 år, hvilke globale utfordringer FN står ovenfor og hvordan Norge kan bidra til å forbedre FN. Norske myndigheter skal arbeide fram reformforslag, ideer og initiativ, i samarbeid med tenketanker og likesinnede land, som skal presenteres for en ny generalsekretær av FN og andre medlemsstater.

I rapporten som Utenriksdepartementet utarbeidet i 2009, FN 2015. Hvordan kan Norge bidra til reform og styrking av FN?, heter det:«Vi bør prioritere reformarbeidet på de områder der vi har størst interesse av et effektivt FN, og der vi har størst mulighet til å gjøre en forskjell. Ivaretakelse av normative interesser inklusive havrett, FNs fredsoperative virksomhet, humanitære operasjoner, miljø, klima, utviklingsområdet, global helse og oppfølging av reformene på menneskerettighetsområdet og likestilling.»

Historiske FN-reformer

Det er generalsekretær Kofi Annan som får æren for å ha fremmet den mest omfattende reformplanen i FNs historie. Det skjedde i 1997 da Annan la fram: Fornyelse av FN: Et program for reform: Rapport fra generalsekretæren. “Renewing the United Nations: A Programme of Reform” (A/51/950, para. 73).

Den første fasen i reformprogrammet omfattet tiltak som generalsekretæren selv kunne gjennomføre, som å effektivisere og forenkle sekretariatets arbeid og redusere de administrative utgiftene. Den andre delen omhandlet grunnleggende og langsiktige reformer som krevde medlemslandenes godkjennelse, som for eksempel reform av Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).

I Norge ble Stortingsmeldingen FN på terskelen til et nytt århundre – om reform av de forente nasjoner lagt fram i 1997.

Reform for å møte nye trusler

Etter den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, hevdet mange at FN hadde utspilt sin rolle som konfliktløser, fordi organisasjonen ikke klarte å forhindre det folkerettsstridige angrepet.

I 2005 ga FNs generalsekretær Kofi Annan ut en rapport om reformer for å møte nye trusler: In Larger Freedom, om utvikling og sikkerhet. Rapporten omhandlet kampen mot terrorisme og understreket nødvendigheten av kollektive svar på kollektive trusler.

Rapporten vektla også betydningen av økonomisk utvikling i fattige land og bekjempelse av hiv/aids. Revitalisering av FNs sekretariat i New York sto sentralt.

Større åpenhet og mer demokrati 

Større åpenhet og mer demokrati kan sies å være en verdireform som har foregått i FN de senere årene, som en følge av utviklingen med internett og økt mulighet for informasjonsformidling og deltagelse.

Valget av ny generalsekretær skjer gjennom en mer åpen prosess. Mens Sikkerhetsrådet tidligere foretok valget og la fram resultatet til godkjenning i Generalforsamlingen uten offentlighetens deltagelse, ble medlemslandene før valget i 2016 invitert til å nominere kandidater. Kandidatene presenterte seg for Generalforsamlingen og svarte på spørsmål. Det er fortsatt Sikkerhetsrådet som velger ny generalsekretær og legger resultatet fram for Generalforsamlingen, men prosessen fram mot utvelgelsen er mer transparent.

FNs handlingsplan blir utformet på en mer demokratisk måte enn før. Mens Tusenårsmålene ble utformet av FNs sekretariat og deretter vedtatt av Generalforsamlingen, er for 2030 utarbeidet med deltagelse fra verdenssamfunnet. Mer enn åtte millioner mennesker deltok i utformingen av bærekraftsmålene som vil prege FNs arbeid fram mot 2030.

De enkelte FN-programmene, kommisjonene, byråene, departementene og relaterte organisasjoner informerer om sin aktivitet på egne nettsider. Budsjetter og oversikter over bidrag og ytelser er tilgjengelig for alle.

Opprettelsen av FNs menneskerettighetsråd

FNs menneskerettighetsråd ble i 2006 opprettet som en erstatning for FNs menneskerettighetskommisjon. Dette var en del av generalsekretær Kofi Annans plan for å styrke FNs menneskerettighetsarbeid. Rådet ligger under Generalforsamlingen og foretar hvert år en vurdering av menneskerettssituasjonen i 48 land, kalt Universal Periodic Review (UPR). 

Både den tidligere kommisjonen og det nåværende rådet er blitt kritisert for at land som selv bryter menneskerettighetene, har mulighet til å sitte i rådet. Mange mener det er paradoksalt at for eksempel Saudi-Arabia, Kina og Russland kan være med på å irettesette andre land for brudd på menneskerettighetene.

Ressurser