Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Nødhjelp

Hva er humanitær nødhjelp?

Helt fra FNs begynnelse har nødhjelp vært en av organisasjonens viktigste oppgaver. Nødhjelp, eller humanitær bistand, er kortsiktig hjelp til mennesker i en akutt nødsituasjon som skal:

  • redde liv
  • hindre nød
  • gi beskyttelse til de menneskene som er rammet

Eksempler på nødhjelp er mat, rent vann, medisiner, helsehjelp, telt, tepper og toaletter. Det blir også mer og mer vanlig å dele ut kontanter eller kuponger som kan brukes til spesifikke innkjøp og tjenester der dette er tilgjengelig. På den måten kan mennesker i krisesituasjoner selv bestemme hva de trenger mest og samtidig bidra til å støtte opp om lokalt næringsliv.

Hvorfor oppstår en akutt nødsituasjon?  

En akutt nødsituasjon kan oppstå på grunn krig eller konflikt, naturkatastrofer eller epidemier. 

FN deler katastrofer inn i to typer: 

  • Naturkatastrofer: sykloner, jordskjelv, flom, tørke vulkanutbrudd, jordskred og lignende
  • Menneskeskapte katastrofer: sult og nød som oppstår på grunn av politiske kriser, konflikter og krig

Målet med humanitær nødhjelp er å hjelpe de som trenger det mest, uavhengig av hvem de er eller hvor de bor. For å få til dette, finnes det fire humanitære prinsipper, eller regler, som humanitære organisasjoner må følge:

Humanitet: målet med humanitær nødhjelp er å beskytte liv og helse og sikre respekt for mennesker

Nøytralitet: humanitære aktører skal ikke velge sider i en konflikt eller involvere seg i kontroversielle spørsmål som politikk eller religion

Upartiskhet: humanitære aktører må levere nødhjelp til de som trenger det mest, uavhengig av nasjonalitet, etnisk tilhørighet, kjønn, religion, klasse eller politisk overbevisning

Uavhengighet: humanitær hjelp må være uavhengig fra alle politiske, økonomiske eller økonomiske interesser i de områdene de opererer i

Det finnes mange organisasjoner som jobber med nødhjelp, som Røde Kors/Røde Halvmåne, Flyktninghjelpen og FN. Disse humanitære organisasjonene er helt avhengige av å bli oppfattet som uavhengige slik at de kan bygge tillit hos alle parter i en konflikt og kan nå ut til de som er i nød.

Hvordan jobber FN med nødhjelp?

FN forhandler om tilgang til områder som trenger nødhjelp

Når en katastrofe inntreffer, er det landets myndigheter som har hovedansvaret for å sørge for hjelp til de som er rammet. I væpnet konflikt er det alle stridende parter som har ansvar for sikkerheten til sivilbefolkningen.

I noen tilfeller kan eller vil ikke stater eller væpnede grupper hjelpe befolkningen sin. I følge internasjonal lov har de da plikt til å slippe til nøytrale humanitære organisasjoner som kan gi nødhjelp.

Selv om FN og andre nøytrale aktører har rett til å levere nødhjelp, kan det være problematisk å nå de som er berørt av krisen. FN forhandler da om å få såkalt humanitær tilgang. Det kan for eksempel innebære at man blir enige med regjeringen eller opprørsgrupper om å få komme inn med nødhjelp i visse områder på et gitt tidspunkt.

FN skaffer penger til humanitært arbeid

FN ber om bidrag fra alle verdens land til finansiering av hele FNs humanitære innsats, organiserer givermøter og følger opp de løftene som blir gitt. De største bidragene kommer fra stater, men også private selskaper, organisasjoner og enkeltpersoner kan bidra.

Hvert år sender FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) ut en forespørsel om penger til humanitær hjelp i vedvarende kriser verden over. Denne forespørselen blir kalt en appell. Appellen er delt opp i ulike land eller områder som har behov for nødhjelp.

Etter at appellen har gått ut, melder statene inn hvor mye de vil bidra med. FN følger opp løftene, men ofte kommer det inn bare deler av de summene som blir lovet.

Den årlige appellen sørger for penger til de krisene FN allerede kjenner til. Når det dukker opp nye kriser, sender FN ut en akutt appell som skal sikre penger til de første månedene av nødhjelpen. 

Nødhjelp må på plass så raskt som mulig. FN har derfor også et eget humanitært nødhjelpsfond (CERF) som gjør at FN kan yte nødhjelp uten at ofrene må vente på bidrag fra giverland.

FN samler informasjon om hvem som trenger hjelp

Under en humanitær katastrofe er det viktig å samle inn informasjon om hvem som trenger hjelp, hvor de befinner seg, hva de behøver og hvem som best kan hjelpe dem.

FN skal sørge for at mat, vann, husly og medisinsk hjelp når fram til de menneskene som er rammet. FN samkjører nødhjelpen slik at den kommer fram raskt og til de som trenger det mest. I langvarige kriser er samkjøring viktig for å yte mest mulig effektiv og riktig hjelp. 

Her finner du informasjon om pågående kriser

 

  • Relief Web har oppdaterte tall og nyheter om hvert enkelt land hvor det er krisesituasjoner 
  • Financial Tracker viser hvor penger til nødhjelp kommer fra, hvor de blir brukt og hvor mye av FNs appeller som har kommet inn


FN mangler halvparten av pengene de behøver til nødhjelp

Forskjellen mellom de pengene som behøves og den hjelpen som verdens land stiller opp med har aldri vært større. FN melder om en nedgang i finansieringen, samtidig som behovet øker og er rekordstort. I 2016 fikk FN inn bare halvparten av pengene de ba om.

Akutte kriser får inn mest penger

Siden FN kun får inn halvparten av pengene de spør om hvert år, skapes det konkurranse mellom de ulike krisene. Det er ofte umiddelbare katastrofer, slik som jordskjelv, eller katastrofer som er mye i media, som får inn mest penger. Mer langtrukne konflikter får kun en liten del av den nødhjelpen som behøves. 

FNs humanitære nødhjelpsfond støtter også humanitær innsats i ”glemte” kriser, men fondet er ikke stort nok til å dekke behovet over tid. 

Hvilke FN-organisasjoner leverer nødhjelp? 

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) er ansvarlige for organisering av nødhjelpen. OCHA skal lede og støtte andre FN-organisasjoner, lokale myndigheter og ikke-statlige organisasjoner (NGOer) under nødhjelpsoperasjoner. OCHA sender ut årlige appeller om nødhjelp og administrerer FNs humanitære nødhjelpsfond.

Verdens matvareprogram (WFP) sørger for mat og vann til flyktningleirer og matvaresentre. Både naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer kan føre til at tusenvis av mennesker må forlate hjemmene sine. Når mennesker flykter, er ofte sult det første problemet som må løses.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)  leder det internasjonale arbeidet for å løse flyktningproblemer, og beskytte mennesker på flukt. UNHCR er den mest sentrale organisasjonen i arbeidet for flyktningers beskyttelse og rettigheter. De jobber for at alle skal kunne utøve sin rett til å søke tilflukt i et annet land og at alle flyktninger får den humanitære hjelpen de trenger. 

FNs barnefond (UNICEF) har et spesielt ansvar for å beskytte og gi nødhjelp til barn. Barn er spesielt sårbare for sykdommer, feilernæring og vold i krisesituasjoner.

 

Flere ressurser om nødhjelp:

For spørsmål og tilbakemeldinger, ta kontakt med:

Eivind Oskarson

Kommunikasjonsrådgiver 22 86 84 22