[[suggestion]]
Bærekraftig forbruk: Historien om et klesplagg
Fag:
Naturfag, Samfunnsfag
Klassetrinn:
5-7 trinn
Tema:
Bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål, Klima og miljø
Tidsbruk:
90 minutter (2 skoletimer)
Forberedelser:
Gjør klar PC til visning på storskjerm for hele klassen og sørg for at elevene har noe å skrive på og med.

Lærerveiledning

Første skoletime

I den første skoletimen skal elevene gjennomføre en aktivitet der elevene skal undersøke, beskrive og reflektere rundt hvor et plagg kommer fra, og hva plagget er laget av. Deretter skal klassen lage et felles regnskap. Tid: 1 skoletime (ca 45 min).

1. Hver elev tar for seg et plagg de har på seg, for eksempel jakke, genser eller bukse. Så skal de se på merkelappen på plagget og besvare to spørsmål: Hvor kommer plagget fra og hvilke stoffer består det av? Elevene skal besvare spørsmålene ved å skrive en historie om sitt plagg. Her må elevene bruke fantasien, men også tenke hva som er sannsynlig. Å ha tilgang til verdenskart på storskjerm kan være til svært god hjelp. Du finner et verdenskart her, eller se lenke sist i artikkelen.

Eksempel: et ullplagg med merkelapp ”Made in Bangladesh” kan ha utspring fra en sau fra dette landet. Oppfølgingsspørsmål som kan bidra til historien kan da være: Fraktes ullen i lastebiler til fabrikken som lager ulltråd? Skal ullen farges? Fraktes dette videre til en annen fabrikk som lager ullgensere? Videre med båt til Norge? Dersom plagget til eleven også inneholder andre tekstilstoffer, som polyamid eller lycra, må eleven finne ut av hva dette stoffet er.

Elevene kan muligens ha behov for litt informasjon om de ulike stoffene i tekstilene når de starter med oppgaven. I slutten av lærerveiledningen, under overskriften "Ressurser til læreren", finner du "Fakta om tekstiler" som du kan dele med elevene. Elevene kan også bruke internett for å finne mer informasjon.

2. Når hver elev er ferdig med å skrive sin historie om sitt plagg, skal alle fortelle sin historie høyt til klassen. Etter hvert som elevene forteller, fører læreren statistikk på tavlen over hvor mange fabrikker, båter, lastebiler alle plaggene til sammen har vært innom i prosessen med å bli produsert. Dersom det ikke er nok tid til at alle får lest opp, kan elevene gå sammen i små grupper og lese høyt for hverandre. Deretter kan de lage en oversikt i gruppa, som så blir samlet i en felles oversikt. 

Andre skoletime

Andre skoletime brukes først til en klasseromssamtale hvor funnene fra forrige time gjennomgås. Deretter settes funnene inn i en større sammenheng ved å se på, diskutere og reflektere rundt økologisk fotavtrykk, for så å lage en tiltaksliste over hva vi mennesker kan gjøre. Tid: 1 skoletime (ca 45 min).

1. Klasseromssamtale om ansvarlig forbruk og produksjon

Læreren starter en klasseromssamtale med følgende diskusjonspunkter:

  • Hva synes klassen om hvor mye arbeid og ressurser som ligger bak hvert plagg? Er funnet overraskende? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Har det noe å si at plaggene blir produsert i ett land og kjøpt i et annet? Hvor blir det forurensing? (Miljøgiftene slippes ut lokalt, men på lang sikt vil det skade klimaet som påvirker alle på jorden)
  • Kunne klærne vært produsert i Norge i stedet? Ville det vært mindre ressurskrevende?
  • Kunne produktet vært produsert på en mer miljøvennlig måte?
  • Regnestykket i klassen gjelder et plagg fra hver elev i klassen. Bruk et minutt til å tenke gjennom hvor stort dette regnestykket er …(Alle klærne i klesskapet hjemme, klærne til de andre i familien, klærne til alle i klassen og deres familier osv. I tillegg kommer alle tingene vi har: bil, hus og hjem)

2. Økologisk fotavtrykk

Ta opp landprofilen til Norge i sammenlign land på storskjerm slik at hele klassen kan se sammen. Midt på siden, under overskriften «økologisk fotavtrykk», vises en grønn rute med jordkloder. Den illustrerer hvor mange jordkloder vi hadde trengt dersom alle mennesker på jorden skulle hatt samme forbruk som nordmenn har.

  • Fortsett klasseromssamtalen med følgende diskusjonspunkt: Har vi mennesker rett til å bruke så stor del av ressursene?
  • Gå deretter inn på landprofilene til noen av landene der plaggene kom fra, og diskuterer følgende: Hvor mange jordkloder trenger vi for å leve slik som menneskene i det landet lever?

3. Hva kan gjøres?

Gå sammen to og to, og lag en liste over ting vi kan gjøre for å bare trenge en jordklode i stedet for tre.

(Tips hvis elevene ikke kommer på noe: Bruke klærne lengre, arve/bytte klær, kjøpe klær som er lokalt produsert, kjøpe færre ting, sortere søppel slik at vi kan gjenbruke stoffer og ressurser, spare energi ved å sykle eller gå, bruke miljøvennlige energiformer som sol og vind, reise mindre)

Tips til avsluttende oppsummering fra læreren

  • I løpet av dette undervisningsopplegget har elevene forhåpentligvis fått mange knagger å henge ordet "bærekraftig" på. Dersom begrepet "bærekraftig utvikling" ikke er blitt introdusert eller definert i tidligere i undervisning, kan begrepet med fordel introduseres på slutten av dette undervisningsopplegget. Vi kan si at jorda vi lever på skal kunne bære vår måte å leve på i mange tusen år fremover. Hvis vi bruker mer enn én jordklode så vil den ikke kunne bære det over lang tid. Da bruker vi opp ressursene våre slik at det blir vanskelig å leve her. 
  • Elevene må få vite at verdenssamfunnet jobber med å finne løsninger på bærekraftig utvikling. Alle 193 medlemsland i FN møtes for å finne løsninger på disse utfordringene. FN har vedtatt 17 mål for å utrydde fattigdom og for at jorda skal være et godt sted å leve; bærekraftsmålene. Bærekraftsmål nummer 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. For mer informasjon, se "FNs bærekraftsmål" i slutten av lærerveiledningen under overskriften "Ressurser til læreren". 
  • Når fabrikker produserer klær og andre ting brukes ofte store maskiner, som gjør at fabrikken slipper ut miljøfarlige klimagasser. CO2 er en slik gass. For mye CO2 gjør at jorda blir varmere, og det fører til mer farlig vær som flom og orkan. FNs klimapanel har, blant flere ting, funnet ut at man kan montere renseanlegg på disse fabrikkene slik at de blir mer miljøvennlige. Slike og andre løsninger er det FN jobber med å finne frem til.

Ressurser til læreren

Verdenskart 

FNs bærekraftsmål

Fakta om tekstiler

Ulike stoffer i tekstiler[1]:

  • Polyester, polyamid, nylon og akryl: Syntetiske fibrer laget av olje.
  • Ull: Fibrer fra sau eller andre dyr som for eksempel geit eller kamel. Ulla må først renses, vaskes og så tørkes i tørkemaskin. Så må den gres slik at den blir jevn og fin. Ulla spinnes så til en tråd. Før man lager garnnøster kan tråden farges. Først nå kan man strikke et klesplagg, enten ved maskin eller for hånd.
  • Silke: Produseres av larven til silkeormen. Silken må hentes ut fra larvens kokong og vasket i kokevarmt vann. Tråden hespes, farges og veves til tekstiler. Noe av silken blir også sytråd.
  • Lin: Lin kommer fra en lang blomst med smale blad og blå blomster. Kan dyrkes i Norge, men produksjonen er liten nå. Linfibrene blir spunnet, bløytet og kokt og vasket før det blir vevd eller sydd klær av det.
  • Bomull: Kommer fra en plante som heter bomullsplanten. Fibrene i planten må spinnes til en tråd som man kan lage klær med.  Mye kunstgjødsel og vann blir brukt når man lager bomull.
  • Viskose: Kunstig fremstilt av cellulose, det samme man lager plast av.

[1] Kilde: Store Norske Leksikon

Kompetansemål:

Kompetansemål

Naturfag:

·       Elevene skal beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling.

Samfunnsfag:

·       Elevene skal beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og repareras.

Undervisningsopplegget dekker de grunnleggende ferdighetene lesing og muntlig aktivitet.



Stikkord

  • forbruk
  • forurensning
  • miljø

For tilbakemeldinger og spørsmål, kontakt:

Kristin Flacké

Kristin Flacké

Rådgiver Øst 22 86 84 34

Abonner på vårt nyhetsbrev for lærere