[[suggestion]]
Befolkning, migrasjon og ulikhet
Fag:
Geografi, Samfunnsfag
Klassetrinn:
8-10 trinn
Tema:
Befolkning og flyktninger
Tidsbruk:
2-4 skoletimer

Lærerveiledning

Oppgave 1 til og med 4 (om befolkning og befolkningsvekst) anbefales å gjøre etter hverandre samlet, innenfor 2 til 3 skoletimer (90 til 135 min.). Oppgave 5 og 6 (om migrasjon og klimaflyktninger) kan gjerne gjøres samlet i en skoletime (45 min.), mens oppgave 7 (om urbanisering og slum) kan gjøres uavhengig av de foregående oppgavene i en skoletime (45 min.). Totalt er det tenkt at opplegget skal kunne gjennomføres innenfor 4 skoletimer à 45 min. 

Oppgave 1: Verden fra «rommet»

Oppgaven bidrar til å illustrere forskjeller mellom land og befolkningsutvikling på en interaktiv og spennende måte. Hensikten med oppgaven er å vekke nysgjerrighet knyttet til disse forholdene, og øke motivasjon for å lære mer.

Først begynner elevene med å se en film som viser hvor på jorda det er mest lys nattestid. Den illustrerer følgene av menneskelig påvirkning ved å vise lys fra bosetting og oljefelt. Den viser også lys fra skogbranner. Gjennom å se hvor ulikt strømforsyning på jorda er fordelt, får man illustrert den geografiske fordelingen av mennesker, i tillegg til å se noen geografiske og politiske grenser på jorda. Fortellerstemmen er på engelsk og inneholder noen fremmedord.

Som en oppfølgingsoppgave til dette får elevene i oppgave å utforske skillelinjene på egenhånd på vårt verdenskart. I nattmodus får de utforske nattelyset som ble presentert i videoen fra NASA. Gjennom å navigere seg mellom befolkningskartene for ulike historiske perioder (1700-tallet, 1900-tallet og 2005) i knappene oppe i venstre hjørne, får elevene innsikt i den geografiske fordelingen av mennesker i ulike historiske perioder. Man kan klikke på symbolet i høyre hjørne for å huke av for å få landegrenser og navn på land i kartet.

Natt på jorda

Oppgave 2: Befolkningsvekst

I denne og de påfølgende oppgavene skal elevene gjøre seg kjent med temasiden om befolkning, migrasjon og urbanisering. Det er oppfølgingsspørsmål, og svarene på spørsmålene finnes i teksten. Stikkord for den første teksten er: befolkningsvekst, prognose og familieplanlegging.

Temasiden om befolkning

Etter å ha lest teksten og svart på spørsmålene kan elevene se videoen hvor den svenske professoren og statistikeren Hans Rosling forklarer hvorfor vi må avskaffe fattigdom for å kunne stoppe befolkningsveksten. Han forklarer det ved bruk av figurer og klosser, og tar utgangspunkt i tall fra UN World Population Prospects 2012.

​Filmen tar for seg noen av de grunnleggende årsakene til fattigdom. Laget av Hei Verden i 2015. 

Spørsmålene som følger er kontrollspørsmål, som sikrer at elevene har fått med seg den viktigste informasjonen. I parentes kan man se tidspunkt i filmen hvor han svarer på det aktuelle spørsmålet.

Oppgave 3: Vekst i India og Kina      

Denne oppgaven er knyttet til en graf på statistikksidene våre, som viser befolkningsveksten i India og Kina fra 1950 til 2100. Den illustrerer på en relativt god måte hvordan den demografiske modellen kan si oss noe om en sannsynlig utvikling i reproduksjonsnivå i to ulike land. Se avsnitt om bruk av modellen som en prediktiv (forutsigende) modell i beskrivelsen av oppgave 4.

I de to siste oppgavene d) og e) får elevene i oppgave å regne ut endring i befolkningsveksten innenfor det nevnte tidsrommet.

Lenke til befolkningsveksten i India

Oppgave 4: Demografisk overgang

I denne oppgaven skal elevene lese en fagtekst om teorien om de ulike fasene av den demografiske overgangen, og lære mer om konsekvensene av den høye befolkningsutviklingen på jorda. Elevene skal også søke svar på konsekvenser for samfunn hvor det er lavt reproduksjonsnivå. En forenklet forklaring av de ulike fasene i en norsk historisk kontekst følger de første oppgavene. Deretter får elevene i oppgave å utforske hvordan ulike land befinner seg i ulike faser av den demografiske overgangen, ved å studere befolkningspyramider på våre landsider. Vi anbefaler at man bruker noe tid i plenum for å forklare den demografiske overgangen, før elevene begynner på disse oppgavene, da teorien kan være vanskelig å forstå for aldersgruppen.

De fire fasene beskriver godt hvordan befolkningsutviklingen har vært de siste hundreårene i en rekke land. I rike land begynte overgangen tidligere, og gikk langsommere. I fattigere land begynte overgangen senere, og har gått raskere. En del fattige land, særlig i Afrika, har ennå ikke avsluttet den demografiske overgangen og har fortsatt høy fruktbarhet og høy vekst i folketallet.

Det er viktig å være oppmerksom på at man kan risikere at elevene sitter igjen med et enkelt etnosentrisk virkelighetsbilde, der land som befinner seg i tidligere faser i den demografiske overgangen henger etter «oss» i utviklingen. Det er viktig å formidle at det er omstridt å bruke modellen som en prediktiv (forutsigende) modell. Spørsmålet er om det er nyttig og rimelig å sammenligne befolkningsutviklingen i Sør (den tredje verden) i dag med Europa for hundre, femti eller tretti år siden. Det har vært hevdet at land i Sør har andre kulturelle og økonomiske erfaringer, så det er ikke sikkert at de kommer til å følge overgangsmodellen.

Om det ønskes mer utfyllende informasjon om temaet, kan NUPI sine skolenettsider og Store Norske Leksikon tas i bruk:

Dersom det er ønskelig å jobbe mer med dette temaet kan følgende statistikk tas i bruk:

Statistikk: Fruktbarhet

Statistikk: Forventet levealder

Oppgave 5: Migrasjon

I denne oppgaven skal elevene jobbe aktivt med teksten på temasiden om migrasjon på fn.no, og finne svar på spørsmål. Blant annet skal elevene kunne skille ulike former for migrasjon, kjenne til begrepene «støtfaktorer» og «trekkfaktorer» og kunne si noe om positive og negative konsekvenser arbeidsinnvandring kan ha for det nye landet innvandreren kommer til, og hennes/hans hjemland.

Oppgave 6: Klimaflyktninger

Oppgaven om klimaflyktninger knytter klimautfordringene til migrasjon og rettferdighet. Først blir elevene kjent med effekten av klimaendringer, ulike former for naturkatastrofer, og hvilke områder i verden som er mest utsatt. Deretter blir de utfordret på å se dette opp imot data som forteller hvilke land som står bak de største CO2-utslippene. Elevene må selv ta stilling til, diskutere og skrive ned sine tanker om ansvar og rettferdighet knyttet til disse dataene.

Det er lagt opp til at elevene skal jobbe sammen med en læringspartner ved besvarelsen av tre av de fire spørsmålene. De skal presentere egne notater og diskutere problemstillinger med hverandre. Elevene blir og bedt om å reflektere over, og si sine meninger om det at FNs flyktningkonvensjon ikke gjelder for mennesker som flykter på grunn av klimaendringer.

I Flyktningkonvensjonen defineres en flyktning som en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe.

Mennesker som rømmer fra flom og orkaner faller dermed utenfor konvensjonens nedslagsfelt. Av den grunn bruker ikke FN begrepet "klimaflyktning".

Aktuelle ressurser som kan knyttes til temaet finner du her:

Temaartikkel fra Agenda Magasin om klimaflyktninger:

Om rapport fra International Organization for Migration (IOM) med temaet klimaflyktninger: (08.12.2009)

Artikkel fra forskning.no om hvem som defineres som klimaflyktninger: (12.6 2013)

Oppgave 7: Urbanisering

Denne oppgaven tar for seg temaene urbanisering, ulikhet og slum.

Som innledning til temaet urbanisering kan man se filmklippet:

«Alt om urbanisering på 5 minutter» (5 min.), med TV-programvert Petter Schjerven. Klippet har et historisk perspektiv, og tar opp sosiale forskjeller mellom by og distrikt og om noen konsekvenser. 

Deretter kan elevene utforske temasiden om urbanisering og slum, og besvare spørsmålene som følger. 

Vi ønsker å oppfordre til at elevene gjør seg mer kjent med de aktuelle bærekraftsmålene 11 og 10 knyttet til denne oppgaven. Diskuter gjerne i plenum i klassen om hvorfor disse bærekraftsmålene er viktige å jobbe opp mot, når man ser de i sammenheng med urbanisering og slumområder i byer.

Dersom dere ønsker å jobbe mer med dette temaet urbanisering kan vi anbefale NUPI sine skolesider, som ble laget i forbindelse med Operasjon Dagsverk i 2010

Fordypning

Forslag til filmklipp om befolkning, migrasjon og urbanisering:

  • Se filmen «Home» - Produsent: Richard Curtis og Global Citizen

Filmen Home minner oss på at bostedet vårt strekkes seg lenger enn huset og nabolaget, og landet vi bor i, til og med kontinentet vi bor på – og at det er opp til oss å ta vare på det. Egner seg godt som avsluttende film for hele klassen.

Se fra 4:54 à Eia forklarer når fase 1 og 2 av den demografiske overgangen skjer i Norge.

Les mer om klima og migrasjon her

Episodebeskrivelse: Nordmannen har til alle tider flyttet på seg. Fra landsbygda til byer og ut og inn av Norge. Hvorfor flytter vi på oss og hvor er det best å bo?

Kompetansemål

Kompetansemål for befolkning, migrasjon og ulikhet

Samfunnsfag 10. trinn:

- samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid

- kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling



Oppgavene til elevene 

Stikkord

  • Befolkning
  • befolkningsutvikling
  • demografi
  • migrasjon

For innspill og spørsmål, ta kontakt

Kjetil Nordahl

Kjetil Nordahl

Rådgiver 22 86 84 13

Abonner på vårt nyhetsbrev for lærere