[[suggestion]]
FN-rollespill
 
Fag:
Historie, Internasjonal engelsk, KRLE, Norsk, Politikk og menneskerettigheter, Religion og etikk, Samfunnsfag, Samfunnskunnskap, Valgfaget demokrati i praksis, Valgfaget internasjonalt samarbeid
Klassetrinn:
8-10 trinn, VGS
Tema:
FN, Konflikter, fred og sikkerhet

Rollespill er en deltagende metode som vekker engasjement og innlevelse, og som bidrar til å skape identifikasjon hos elevene. Som metode gir rollespillet elevene innsikt i bakgrunnen for andres handlinger, og elevene får selv føle på kroppen hvilke utfordringer FN står overfor i dag. Ved å la elevene spille en diplomat fra en delegasjon fremkalles spørsmål og refleksjoner rundt hva som motiverer ens egne og andres handlinger.
 

Påmelding og pris

FN-rollespill kan tas i bruk både med og uten besøk fra FN-sambandet, men vi anbefaler av erfaring å utføre rollespillet i regi av FN-sambandet. 

FN-rollespill koster kr 1000 for FN-skoler, og kr 2000 for andre skoler. 

Kontakt ditt nærmeste kontor for å avtale FN-rollespill.

Klikk her for å lese mer om å bli en FN-skole.

Jeg blir både stolt og glad av å se at elevene vokser. Rollespill som metode er fenomenalt fordi det påvirker hjertene, og det er hjertene som må påvirkes for å skape gode holdninger.

Kari Wenche Nordvik Lærer ved St.Olav videregående skole

Slik foregår spillet

Elevene sitter i landgrupper for å simulere FNs sikkerhetsråd. Spillet begynner med at hver landdelegasjon holder et åpningsinnlegg om sitt lands synspunkter vedrørende konflikten. Deretter er det debatt og kommentarer til hverandres innlegg, for å prøve å overbevise de andre om sitt lands synspunkter.

I andre halvdel av dagen må delegatene prøve å komme fram til ett eller flere resolusjonsforslag, som så skal stemmes over til slutt. Målet er å komme til enighet om hvordan FN og verdens land kan løse konflikten på best mulig måte. Rollespillet styres av en president fra FN-sambandet.

Lærerveiledning

Tema for FN-rollespillet skoleåret 2020/21 handler om atomnedrustning og konflikten mellom Iran og USA. 

I arbeidet med rollespillet bør det settes av en del tid til forarbeid. Elevene bør ha oversikt over konfliktlinjene, og vite hva de skal debattere på møtet i FNs sikkerhetsråd. Med et godt forarbeid vil det garantert bli et lærerikt og godt rollespill med en så aktuell konflikt som utgangspunkt.

Her er et forslag til hvordan forarbeidet kan legges opp. Det kan selvsagt hende du må gjøre tilpasninger ut fra elevgruppen slik du kjenner den.

Det er en fordel om elevene starter arbeidet på skolen, i stedet for å lese hjemme på egenhånd. Stoffet kan virke vanskelig ved første gjennomlesning. Noe av forarbeidet kan likevel gjøres hjemme, avhengig av hvor mye tid dere har mulighet til å sette av på skolen.

Elevene i klassen vil ha ulike forutsetninger for å sette seg inn i stoffet, og vi har derfor delt stoffet i to. De viktigste dokumentene må alle lese for å kunne ha et godt utbytte av rollespillet. Deretter er det stoff som er nyttig og bør leses for de elevene som har kapasitet til det. Dette handler både om den aktuelle konflikten, og om tips og regler for rollespillet.

Etterarbeid er tenkt som refleksjonsoppgaver etter endt rollespill, enten i plenum eller i små grupper. 

  • De viktigste dokumentene om konflikten er møteinnkallelsen og konfliktprofilen for Iran på fn.no. Møteinnkallelsen tar utgangspunkt i den faktiske situasjonen i august 2020.  Det er lurt å begynne med å lese konfliktprofilen for å få et overblikk over situasjonen. Vi anbefaler derfor en lærerstyrt økt etter første gjennomlesing, med diskusjon i plenum.

    Etter en gjennomgang av teksten i plenum kan elevene gå sammen to og to for å jobbe med konflikten. Her er noen spørsmål elevene kan besvare så godt de kan hver for seg, før de sammenligner svarene med sidemannen. Til slutt kan de bruke teksten til å finne de svarene de mangler.

  • Sikkerhetsrådet

    I tillegg til å sette seg inn i konflikten, må elevene også sette seg inn i rollespill som metode. Dette er særlig viktig hvis de ikke har vært med på det tidligere.

    I dette rollespillet er det FNs sikkerhetsråd som simuleres. Derfor er det lurt å begynne denne delen av forberedelsen med å se filmen om Sikkerhetsrådet, og gjerne lese teksten også. Her får elevene en innføring i Sikkerhetsrådets sammensetning, debatten rundt vetoretten etc. Det kan være lurt med en samtale i plenum etter at teksten er lest, slik at alle har en felles forståelse av hvordan Sikkerhetsrådet er satt sammen og hvilken myndighet det har. Det er også lurt å snakke litt om vetoretten.

    En morsom måte å lære om Sikkerhetsrådet, er å spille spillet på opplev.fn.no og sette seg inn i informasjonen som finnes der. Dette kan elevene godt gjøre hjemme. Ytterligere informasjon om FN kan de få ved å se filmen om FNs historie.

    Landdelegasjoner

    Etter at elevene har blitt kjent med konflikten, scenarioet og Sikkerhetsrådet, kan de deles inn i landdelegasjoner – en for hvert medlem i Sikkerhetsrådet. I dette rollespillet har vi i tillegg med to ekstra land og en organisasjon. De er invitert fordi de har en sentral rolle i konfliktscenarioet. Disse har talerett, men ikke stemmerett.

    Det er viktig at elevene får nok tid til å sette seg inn i landet sitt. De bør begynne med å lese landprofilen på fn.no. Deretter kan de oppsøke utfyllende informasjon på nettet eller i bøker. I landprofilen står det noen hint om hva det er sannsynlig at de ulike landene vil fokusere på i debatten. På denne måten hjelper vi elevene litt på vei, samtidig som vi legger til rette for en spennende og variert debatt med noen motsetninger på bordet. Men forklar gjerne til elevene at de ikke er bundet til å bare bruke disse argumentene.

    I scenarioteksten er det mange poenger å gripe tak i. Dette gjør at all bakgrunnsinformasjonen blir nyttig og elevene må selv prøve å vinkle diskusjonen etter hva som passer for det landet de representerer. Det ligger mye makt i å klare å styre diskusjonen dit de vil selv. I dokumentet handlingsalternativer finner elevene en del forslag til hva de kan jobbe for i debatten, men det er selvsagt lov å lansere egne løsninger også.

  • Når rollespillet starter skal hver av delegasjonene holde en åpningstale om sitt lands synspunkter vedrørende konflikten. Når debatten har gått en stund skal landene samarbeid med andre land for å utarbeide resolusjonsforslag.

    En egen økt i forberedelsene hvor elevene skriver åpningstale og øver på å skrive resolusjoner er derfor svært nyttig. 

    Elevene kan gå sammen to og to, og lese tekstene som ligger på elevsiden :

    • Råd og tips til elevene
    • Hvordan skrive en åpningstale 
    • Hvordan skrive en FN-resolusjon
    • Debattregler 

    Deretter skriver de åpningstale og øver på å skrive resolusjonstekster, og gir hverandre tilbakemelding.

  • Etter endt rollespill kan det være lurt å ta en samtale i klassen om hvordan elevene opplevde spillet. Det kan være mange som sitter igjen med spørsmål, poenger de ikke fikk brukt, eller rett og slett et behov for å snakke gjennom opplevelsen. For å øke læringseffekten av rollespillet har vi derfor satt opp noen refleksjonsoppgaver som kan gjøres muntlig i plenum. Spørsmålene kan også diskuteres i mindre grupper hvis dere foretrekker det.

    Innledende

    Hvordan var det å få oversikt over konflikten?
    Måtte dere innta standpunkt som dere ikke har selv? Hvordan opplevdes det?

    Gangen i spillet

    Hvordan opplevde dere å holde åpningstalen?
    Foregikk forhandlingene i hovedsak fra talerstolen, eller via lapper og samtaler på gangen?
    Hvor ble de viktige avgjørelsene tatt?
    Hvordan opplevde dere diskusjonen? (Fruktbar, viktig, tullete etc.)
    Måtte dere gå med på punkter i resolusjonen som dere var uenige i for å få gjennomslag for noe annet?
    Hva synes dere om sammensetningen av landene i Sikkerhetsrådet?
    Var det lettere eller vanskeligere å ta ordet når dere spilte en rolle, i forhold til om dere skulle vært dere selv?

    Vetorett

    Hvordan var det å sitte i Sikkerhetsrådet og ikke ha vetorett?
    Hvordan opplevde vetolandene sin maktposisjon i Sikkerhetsrådet?
    Etter å ha deltatt på et møte i Sikkerhetsrådet, hva vil dere si er positive og negative sider ved vetoretten? Bør vetoretten avskaffes, være som den er eller utvides til å gjelde flere land?

    Litt om konflikten

    Hvorfor er det vanskelig for Sikkerhetsrådet å gripe inn i konflikten mellom USA og Iran?
    Er det noen som tjener på å holde konflikten i gang?
    Er en verden fri for atomvåpen mulig?

 

Kompetansemål

Kompetansemål 8.-10. trinn

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap

KRLE

Kjerneelementer: Etisk refleksjon. 

  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn. 
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom.
Samfunnsfag 

Kjerneelementer: Demokratiforståing og deltaking .

  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane 
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine 
Norsk 

Kjerneelementer: Muntlig kommunikasjon.

  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer.
  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer.
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium.
Valgfag demokrati i praksis

Kjerneelementer: Medbestemmelse og demokrati.

  • argumentere for en sak og delta i meningsbrytninger i egnede kanaler.
  • utforske og reflektere over hvordan medbestemmelse og beslutningsprosesser fungerer i praksis.
  • identifisere brudd på menneskerettigheter og bruke ulike metoder og kanaler for å protestere mot dem.
Valgfag internasjonalt samarbeid
  • drøfte etiske problemstillinger som gjelder menneskerettigheter, miljø eller forskjeller i levekår og planlegge og gjennomføre tiltak som kan bidra til en løsning på problemene.
  • ha dialog med en organisasjon eller sosial bevegelse om en internasjonal problemstilling og presentere hvordan denne organisasjonen eller bevegelsen bidrar til endring.
  • utforske bakgrunnen for en internasjonal avtale og reflektere over hvordan makt- og interessemotsetninger kan håndteres gjennom dialog og samhandling.


Kompetansemål videregående skole

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap.

Norsk - VG1 SF

Kjerneelementer: Muntlig kommunikasjon 

  • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner 
Politikk og menneskerettigheter
  • gjøre rede for rettsregler og avtaler i internasjonal politikk og deres bruksområder
  • sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet
  • drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid
  • beskrive og vurdere internasjonale konflikt- og problemområder
Samfunnskunnskap 

Kjerneelementer: Medborgarskap og berekraftig utvikling 

  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt 
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper 
Sosiologi og sosialantropologi
  • vurdere ulike perspektiver på makt og fordeling av goder og drøfte rettferdighet og lagdeling i samfunnet
  • gjøre rede for hvordan aktører og strukturer er gjensidig avhengige av hverandre i et samfunn med bærekraftig utvikling, og reflektere over hvordan samfunnet kan løse sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer


Tekstene i utskriftsvennlig format

Stikkord

  • 10.trinn
  • atomvåpen
  • Konflikt
  • Lærer
  • medborgerskap
  • Norsk
  • Rollespill
  • VGS

For spørsmål og bestilling, ta kontakt med ditt nærmeste kontor

Øyvind Gjerde

Øyvind Gjerde

Seniorrådgiver (Rogaland) 52 90 07 10
Arne Øi

Arne Øi

Seniorrådgiver (Vestland) 55 54 84 91 / 970 03 087
Gunvor K. Andresen

Gunvor K. Andresen

Regionleder Sør-vest 38 90 01 27
Tor Arne Alseth

Tor Arne Alseth

Regionleder Nord-midt 73 79 00 51 / 902 16 631
Siri Asphaug Holmøy

Siri Asphaug Holmøy

Rådgiver (Nordland, Troms og Finmark) +47 950 59 688
Kjetil Nordahl

Kjetil Nordahl

Fung. Regionleder Øst 22 86 84 13

Abonner på vårt nyhetsbrev for lærere