[[suggestion]]
FN-film fra Sør - Hatets vugge

Om filmen

I filmen Hatets vugge tar regissør Håvard Bustnes oss med på innsiden av det greske høyreekstreme politisk partiet Gyllent Daggry (GD). De nådde etter valget i 2012 7% oppslutning og 21 seter i Parlamentet. I 2013 ble lederen og flere sentrale medlemmer av GD arrestert etter anklager om å være en kriminell organisasjon. I mennenes fravær bar noen av kvinnene det politiske arbeidet videre.

På tross av alvorlige anklager om drap, overfall, hvitvasking av penger og pengeutpressing ble partiet ved valget i 2015 likevel landets 3. største parti, med 6,28 prosent av stemmene og 17 representanter i parlamentet. Hvordan stiller kvinnene seg til anklagene om voldsbruk og ny-nazisme? Hva har skjedd med Hellas som gjør fremveksten av et høyreekstremt, nazivennlig parti mulig, spør Bustnes.

Kort om regissøren

Håvard Bustnes er en norsk filmregissør med utdannelse i TV-regi fra Høgskolen på Lillehammer. Han har regissert en rekke dokumentarfilmer som har blitt vist på blant annet NRK, TV 2, SVT (Sverige), Al Jazeera (Qatar), og DR (Danmark). Hans dokumentarfilm Blod & ære (2008) mottok en rekke priser, blant annet Amanda-prisen og Nordisk Panoramas Dokumentarpris. Hatets vugge (2018) har blitt vist på noen av verdens ledende dokumentarfilmfestivaler og vant Human-prisen på Human internasjonale dokumentarfilmfestival i 2018.

Oppgaver før filmvisning

  1. Les denne teksten om ekstremisme og terrorisme.
  2. Hvilke likheter og ulikheter er det mellom islamisme og høyreekstremisme?
  3. Jobb alene, i par eller i grupper. Hvilke ekstremistiske miljøer kjenner dere til? Og hva er målet til gruppene?

Oppgaver etter filmvisning

Tema: Høyreekstremisme

Oppgave 1)  Etter å ha jobbet med oppgavene før filmen, hørt på innledningen fra FN-sambandet og sett filmen, har du nok gjort deg noen tanker om hvorfor Hellas har opplevd en fremvekst av høyreekstreme miljøer og om hvorfor Gyllent Daggry kan ha gjort det så bra. List opp mulige årsaker til hvorfor Gyllent Daggry og høyreekstreme miljøer har opplevd en slik fremvekst de siste årene. Sammenlikn svarene med en medelev eller i klassen.

Oppgave 2) I teksten om ekstremisme og terror som dere jobbet med før filmen listes opp fire mulige årsaker til radikalisering:

  1. Søken etter tilhørighet og trygghet – ekstremister som blir drevet av et ønske om tilhørighet, vennskap og beskyttelse.
  2. Idealisme og urettferdighet – ekstremister som er drevet av politiske og ideologiske mål, og engasjerer seg på grunn av andres lidelser.
  3. Sosial frustrasjon – ekstremister som drives av et oppgjør med en vond fortid, og som kan ha erfart vold, diskriminering og rusmisbruk.
  4. Søken etter spenning eller mening i livet – ekstremister som er drevet av fantasier om å være en helt som kjemper voldelig for det «gode» mot det «onde».

- Hvilke, om noen, av disse årsakene kjenner dere igjen i fra dokumentaren? Skriv ned dine tanker rundt det og diskuter så i grupper eller i klassen i etterkant.

Oppgave 3) Forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, Andres Ravik Jupskås, definerer høyreekstremisme slik:

Høyreekstremismen er høyreorientert fordi den skal opprettholde økonomiske og sosiale hierarkier. I mer tradisjonell variant inneholder høyreekstremismens tankesett også et rasehierarki. Den er ekstrem fordi den er antidemokratisk i sin natur; folket skal ledes av en spesielt utvalgt elite og en skal ikke ha frie valg.

I tillegg kjennetegnes den ved bruk av konspirasjonsteorier, ofte en rasistisk inndeling av mennesker og en videre fremmedfrykt for alle som viker fra «normalen». Dette gjelder typisk homofile eller andre som ikke passer inn i det standardiserte familielivet. Ja, det kan jo inkludere punkere og alenemødre også for den saks skyld. Høyreekstremismen er en dypt konservativ impuls, med familien som byggestein i samfunnet.

- Hvordan passer Gyllent Daggry inn i denne definisjonen? Skriv ned dine tanker rundt det og diskuter så i grupper eller i klassen i etterkant.

Oppgave 4) På hvilken måte kan høyreekstreme miljøer undergrave menneskerettighetene? Du kan lese mer om menneskerettighetene her. 

Tema: Flyktninger

Oppgave 5) Ikke siden 2. verdenskrig har det vært flere flyktninger i verden enn i dag. De flykter fra krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene. På temasidene ser du hvordan flyktningene fordeler seg – hvor de kommer fra og hvor de flykter til. 

Mange av dagens kriger og konflikter har allerede vart lenge, og utsiktene for fred i nær fremtid er ofte dårlige.  I debatten om flyktninger hører vi ofte at de må hjelpes der de er. Hvor er flyktningene og hvordan kan man effektivt nå frem med langsiktig hjelp? 

For mer bakgrunnsstoff om tema kan du se denne filmen med Hans Rosling hvor han forklarer Syriakonflikten og om underfinansiering av UNHCR.

YouTube: Hans Rosling om Syriakonflikten og UNHCR

a) Når internasjonalt samarbeid halter og flyktningkonvensjonen undergraves, hvilke farer kan oppstå da?

b) Hvorfor nøler europeiske land med å ta imot de flyktningene de har forpliktet seg til gjennom avtalen, tror du?

c) Hva kan verden gjøre for å redusere antallet flyktninger og bedre sikre menneskerettighetene til de som er på flukt? 

Fordypningsoppgave: FNs bærekraftsmål

Etter andre verdenskrig ble det etablert en ny verdensorden kjennetegnet ved liberale demokratier, sterke internasjonale institusjoner som FN, samarbeid om handel og fred, arbeid for menneskerettigheter, utdanning og helse, økonomisk utvikling, osv. Nå er mange bekymret for at verden slik vi kjenner den, utfordres.

Med Brexit og med Donald Trump som angriper handelsavtaler, svekker internasjonalt samarbeid gjennom å trekke USA ut av Iran-avtalen og Paris-avtalen om klima, skaper usikkerhet om NATO og hyller politikkens «sterke menn», som Kim Jong Un (NK) og Putin (R), er det også bekymring for arbeidet med FNs bærekraftsmål. Et arbeid som nettopp trenger land som samarbeider og som tar ansvar i et sterkt, forpliktende internasjonalt arbeid.

Les mer om FNs bærekraftsmål her. Se på mål nr. 1, 8, 13 og 17. Hvordan kan realiseringen av disse målene bidra til å skape en tryggere, mer rettferdig verden, som er mer preget av samarbeid enn av konflikt?

Skriv mellom 500 og 1000 ord der du reflekterer rundt dette. 

Les mer:

For spørsmål eller bestilling, ta kontakt:

Kristin Flacké

Kristin Flacké

Rådgiver Øst 22 86 84 34
Kine Olsen

Kine Olsen

Seniorrådgiver (Nordland, Troms og Finnmark) 77 62 34 00
Tor Arne Alseth

Tor Arne Alseth

Regionleder Nord-midt 73 79 00 51 / 902 16 631
Øyvind Gjerde

Øyvind Gjerde

Seniorrådgiver (Rogaland) 52 90 07 10
Arne Øi

Arne Øi

Seniorrådgiver (Hordaland, Sogn og Fjordane) 55 54 84 91 / 970 03 087
Gunvor K. Andresen

Gunvor K. Andresen

Regionleder Sør-vest 38 90 01 27