[[suggestion]]
Dette skal Norge prioritere i Sikkerhetsrådet
Dette skal Norge prioritere i Sikkerhetsrådet

23. februar talte statsminister Erna Solberg i Sikkerhetsrådet for første gang siden Norge ble valgt inn. Temaet var klima og sikkerhet. Foto: UN Photo

Hvilke sanksjoner bør iverksettes mot et land som truer internasjonal fred og sikkerhet? Hva skal til for å skape varig fred i et land etter krig og hindre at konflikten blusser opp igjen? Slike spørsmål arbeider Sikkerhetsrådet med hver eneste dag. En stor del av arbeidet i FNs sikkerhetsråd handler om situasjonene i ulike konfliktområder og land, og hva som kan gjøres for å sikre fred. Når Norge skal være med å behandle disse landsituasjonene skal vi særlig fokusere på fire saker. 

Sak 1: Fremme klima og sikkerhet

Klima og konflikt henger sammen. I Sikkerhetsrådet vil Norge arbeide for større forståelse og enighet om sammenhengen mellom klimaendringer, sårbarhet og konflikt.  

Sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt

Klimaendringer i seg selv gjør ikke at krig og konflikt bryter ut, men klimaendringene er ofte en underliggende årsak til konflikt. 

Klimaendringer fører til ekstremvær, flom, tørke, ørkenspredning og havnivåstigning, som kan ødelegge tilgangen til naturressurser for mange land og samfunn. For eksempel har Verdensbanken regnet ut at i 2050 kan så mange som 143 millioner mennesker ende opp på flukt i eget land på grunn av klimaendringene.

Mangel på mat, vann og arbeidsplasser gjør at folk blir nødt til å forlate hjemmene sine, og må finne nye måter å beskytte seg selv og familien sin på. Den sosiale og økonomiske usikkerheten blir større, og tilliten de har til myndighetene og medmennesker kan bli svekket. Dette kan føre til kamp om naturressurser, kamp om politisk makt og frustrasjon blant mennesker som i verste fall kommer til uttrykk gjennom vold og væpnet konflikt.  

Når det blir vanskeligere å skaffe seg jobb, mat og husly samtidig som forskjellene mellom fattig og rik øker kan ungdom bli spesielt sårbare. Voldelige ekstremist- og opprørsgrupper kan utnytte et sårbart samfunn, og tilby ungdom mat eller penger i bytte mot rekruttering og lojalitet. 

Hvordan skal Norge jobbe med klima i Sikkerhetsrådet?

FNs sikkerhetsråd har opprettet en ekspertgruppe som skal jobbe med klima og sikkerhet i de landsituasjonene Sikkerhetsrådet diskuterer. Her har Norge et delt lederansvar. I tillegg til å arbeide med klima i denne gruppen vil Norge sikre at klimarelaterte sikkerhetstrusler tas opp i Sikkerhetsrådet når situasjonene i ulike land eller FNs fredsbevarende operasjoner diskuteres.  

Norge vil:  

  • Bidra til økt forståelse for sammenhengen mellom klima og internasjonal fred og sikkerhet. Sammen med fagmiljøer i Norge, Sverige og Tyskland skal vi bidra til at viktig forskning om dette temaet blir lagt fram for Sikkerhetsrådets medlemmer og alle FNs medlemsland. 
  • Norge skal invitere personer til å fortelle ekspertgruppen og FNs sikkerhetsråd hvordan klimaendringene påvirker sikkerheten i ulike deler av verden. Norge vil få inn sjefer for FNs fredsoperasjoner som kan fortelle om arbeidet med klimaendringene på bakken, og hvorfor dette er viktig for å løse konflikter og bevare fred.  
  • Norge vil arbeide for at klimaendringene skal være beskrevet som en underliggende årsak til ulike konflikter i Sikkerhetsrådets resolusjoner. En resolusjon er en uttalelse eller beslutning fra Sikkerhetsrådet som sier noe konkret om hva som bør gjøres i en situasjon. Et eksempel på dette er resolusjon 2408 om den fredsbevarende operasjonen i Somalia der Sikkerhetsrådet anerkjente at de negative konsekvensene av klimaendringene på stabiliteten i landet. Når resolusjoner nevner klima som en sikkerhetsutfordring får det også konsekvenser for hvilke tiltak som anbefales for å skape fred.

Uenighet om klima i Sikkerhetsrådet

Koblinger mellom klimaendringer og sikkerhet har fått mer oppmerksomhet i FNs sikkerhetsråd de senere år, men det er uenighet blant Sikkerhetsrådets medlemsland om hvor stor rolle klimaendringene spiller for krig og konflikt. De femten medlemslandene har ofte stått steile mot hverandre i diskusjoner om klimaendringene og hvilken rolle de skal spille i Sikkerhetsrådets fredsbyggings og fredbevaringsarbeid.  

India og Russland har for eksempel lenge vært skeptiske til at Sikkerhetsrådet skal bidra i arbeidet med klimaendringene. Russland mener at klimaendringene er et spørsmål om bærekraftig utvikling og at det er andre FN-organisasjoner som heller bør jobbe med dette. USA under Trumps lederskap var også kritiske til klimaendringene. Med Joe Biden som ny president er nå USA enige med de fleste medlemmene i Sikkerhetsrådet som mener at klimaendringer kan føre til mer konflikt. Biden har igjen meldt inn USA i Parisavtalen og sagt at han vil gjøre mer for å takle den globale klimakrisen. Kina, og noen av de valgte medlemmene, er usikre på om vi har nok informasjon til å si med sikkerhet at det finnes en kobling mellom klima og sikkerhet.  

Medlemslandene som selv blir rammet av klimaendringene, mange av de afrikanske landene og små utviklingsøystater, mener derimot at dette påvirker deres sikkerhet, og derfor er noe som må diskuteres i Sikkerhetsrådet. Fire av de fem nye valgte medlemmene, Irland, Mexico, Norge og Kenya støtter opp om Sikkerhetsrådets arbeid med klima og sikkerhet.  

Sak 2: Inkludere kvinner i fred- og sikkerhetsarbeid

I FNs sikkerhetsråd arbeider Norge for å inkludere kvinner i fredsprosesser, FNs fredsbevarende operasjoner og i alle saker Sikkerhetsrådet arbeider med. 

Kvinner og menn rammes ulikt av krig og konflikt. Mens det fortsatt er få kvinner som deltar aktivt i kamphandlinger, er det ofte kvinner og jenter som rammes hardest av konflikter. Risikoen for å bli utsatt for seksuell vold er ofte stor, og holder mange kvinner borte fra skole, jobb eller fra å hente vann til familien. Etter at en konflikt er over er det også vanlig at mange menn har blitt drept og at ansvaret for familien og gjenoppbygging av landet overlates til kvinnene.  

Hvordan skal Norge arbeide for å inkludere kvinner? 

I FNs sikkerhetsråd vil Norge arbeide for at medlemslandene er bevisst på hvordan kvinner og menn rammes ulikt og vet hvordan de kan inkludere begge kjønns ulike erfaringer og perspektiv i arbeidet med å motvirke og løse konflikter.   

Norge vil: 

  • Arbeide for at flere kvinner deltar i fredsforhandlinger og fredsprosesser. Norge vil bidra til å øke antallet kvinnelige fredsmeklere, og jobbe for at også menn støtter opp om kvinners deltakelse og innflytelse.
  • Oppfordre partene til å inkludere kvinner i sine delegasjoner og bidra til større bevissthet i FN om kjønnsperspektivet.
  • Arbeide for å integrere kjønnsperspektivet i fredsavtaler. Dette vil si at fredsavtalene tar hensyn til kvinner og menns spesifikke behov, og at begge kjønn får være med å bestemme hvordan fredsavtalen skal se ut.  
  • Legge til rette for at lokale kvinneorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner blir hørt i fredsforhandlinger. Norge vil støtte lokale fredsinitiativer med teknisk utstyr og annen hjelp slik at de får bedre muligheter til å delta i konfliktløsning og forhandlinger.  
  • Ta opp seksuell vold i konflikt. Jobbe for at rettighetene til de som har blitt voldtatt og utsatt for seksuelle overgrep ivaretas og at overgriperne stilles til ansvar for det de har gjort.  
  • Samarbeide med det nordiske nettverket av kvinnelige meklere for å oppnå disse målene.

Som pennefører for Afghanistan og den humanitære situasjonen i Syria har Norge ansvar for å lage utkast til resolusjoner og kan påvirke språket i disse. For eksempel skal Norge være med å skrive resolusjonsforslag om hvordan den humanitære situasjonen i Afghanistan kan bli bedre. Da kan Norge foreslå at kvinner skal være representert i alle nivåer i fredsprosessen, eller at man legger til rette for bedre helsehjelp og utdanning til kvinner. Norge skal også lede sanksjonskomiteen for IS og Al Qaida i tillegg til Nord-Korea, som vil gi muligheter til å løfte kvinner i fredsprosesser opp på Sikkerhetsrådets agenda. 

FNs sikkerhetsråd og kvinner i fredsprosesser

En viktig del av FNs fredsarbeid er å bistå partene i en konflikt i fredsprosessen og støtte opp om deres arbeid med en fredsavtale. En fredsavtale påvirker hvordan et lands fremtid blir etter konflikt. Avtalen legger grunnlaget for hvordan maktfordeling og politiske institusjoner skal se ut og påvirker landets stabilitet og utvikling. For å skape varig fred i et land eller område er det viktig at alle innbyggernes rettigheter og behov ivaretas. For å minimere risikoen for at kvinner og sårbare grupper blir diskriminert, er det avgjørende å inkludere dem i fredsforhandlingene. 

I 2000 anerkjente FNs Sikkerhetsråd at kvinner og menn rammes ulikt av krig og konflikt i resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet fremhevet at kjønnsperspektiv er viktig for å skape varig fred. Dette betyr at både kvinner og menn må ta del i fredsforhandlingene og dele sine synspunkt og erfaringer for å lykkes. Samtidig har begge kjønn ansvar for å jobbe for fredsavtaler som ivaretar både kvinner og menns spesifikke behov. 

Resolusjon 1325 var historisk. Det var første gang Sikkerhetsrådet tok stilling til kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt.  

Uenighet om Sikkerhetsrådets kvinneagenda

Til tross for at Sikkerhetsrådet er enige om at kvinner, fred og sikkerhet er noe de skal jobbe for, er medlemmene uenige i hvor langt dette mandatet skal strekke seg. I 2018 skrev Nederland og Sverige et utkast til en resolusjon om sanksjoner i Libya, der de inkluderte seksuell og kjønnsbasert vold som et kriterium for å innføre sanksjoner mot regimet. Russland og Kina stemte blankt.

USA har uttrykte seg kritisk til resolusjoner som omhandler denne tematikken under Trumps presidentperiode. Dette kan endre seg med Joe Biden som ny president i USA. Et av argumentene de kritiske landene bruker er at de mener Sikkerhetsrådet går for langt, at disse temaene overlapper med andre FN-organisasjoners oppgaver og derfor ikke Sikkerhetsrådets ansvar.    

Sak 3: Beskyttelse av sivile

 I FNs sikkerhetsråd skal Norge jobbe for bedre beskyttelse av barn og sivile i konflikt og katastrofer.  

I krig og konfliktsituasjoner er sivilbefolkningen sårbar for brudd på menneskerettighetene. De kan for eksempel oppleve å miste ytringsfriheten, utsettes for vold og overgrep, eller bli skadet i angrep mellom gruppene som kriger. Dagens konflikter er ofte uoversiktlige og gjør alle mer utsatt for angrep. Det hender at opprørsgrupper gjemmer seg blant lokalbefolkningen, noe som øker faren for at sivile blir skadet eller drept i sammenstøtene mellom dem som kriger.  

Internasjonale regler i krig

Det finnes internasjonale lover og regler for hva partene i en væpnet konflikt har lov til og ikke. Disse reglene er nedfelt i Den internasjonale humanitærretten som er en del av folkeretten og skal beskytte sivile. 

Humanitærretten forbyr ikke krig, men slår fast at mennesker som ikke deltar aktivt i en krig aldri skal være et mål for et angrep. Den skiller mellom sivile og militære mål. Et militært mål kan for eksempel være en militærbase, eller bygning for fienden lagrer våpen eller gjemmer seg. I utgangspunktet bryter man ikke loven dersom man går til angrep mot et militært mål, men det er strengt forbudt å angripe militære mål dersom det er fare for at uskyldige personer kan bli skadet. 

Hvordan skal Norge arbeide for beskyttelse av sivile?

Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene, flyktningkonvensjonen og reglene for krig. Norge vil jobbe for at disse respekteres av FNs medlemsland og det internasjonale samfunnet. 

Norge vil: 

  • Arbeide for at beskyttelse av sivile skal være en del av den humanitære responsen i konflikt og katastrofer. Å inkludere krav om beskyttelse av sivile og ta sterk avstand fra vold og angrep på sivile i Sikkerhetsrådets resolusjonstekster er et eksempel på dette. Barn er spesielt utsatt for overgrep i konfliktsituasjoner. Norge leder arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt i Sikkerhetsrådet. De veileder Sikkerhetsrådet, og kommer med råd om hvordan de kan beskytte barn i konfliktsituasjoner. Norge skal også gjennomgå rapporter fra generalsekretærens spesialutsending for barn og væpnet konflikt og skrive anbefalinger til partene i konflikten, FNs medlemsland og andre involverte aktører om hva de bør gjøre for å ivareta barnas rettigheter. 
  • Bekjempe og forebygge seksualisert og kjønnsbasert vold i konflikt. Kvinner er spesielt utsatt, men også gutter og menn utsettes for seksuelle overgrep og vold. Norge mener at verdenssamfunnet må bidra med mer penger til å finansiere tiltak for straffeforfølgelse og til beskyttelse og hjelp til ofrene. Norge vil også jobbe med partene i konflikter og lære de opp i internasjonal humanitærrett og gjøre de bevisst på at de har plikt til å beskytte sivile. 
  • Mennesker som har mistet hus og hjem er spesielt utsatt for vold og utnyttelse som for eksempel menneskehandel. Norge vil at Sikkerhetsrådet jobber mer for å beskytte flyktninger og internt fordrevne. 
  • Arbeide for bedre beskyttelse av helse- og humanitære arbeidere i krig og konfliktområder.
  • Arbeide for at skoler og universiteter skal være et trygt sted for elever, studenter og lærere i krise og konfliktområder. Norge er opptatt av at alle barn og unge skal kunne gå på skolen. Retten til utdanning er en del av menneskerettighetene. 
  • Bekjempelse av konfliktrelatert sult og sikre at mennesker i disse områdene har tilgang på mat. Krig og konflikt gjør ofte at det er vanskelig å dyrke eller importere nok mat, og matprisene er ofte høye.

Norge vil bruke sin erfaring med og kunnskap om humanitær bistand og samarbeid med organisasjoner som Redd barna og FNs barnefond (UNICEF). Norges humanitære innsats er basert på nøytralitet og upartiskhet, og mange land ser på Norge som en samarbeidspartner de kan stole på. 

FNs sikkerhetsråd og beskyttelse av sivile 

Beskyttelse av sivile i væpnede konflikter er en viktig del av FNs sikkerhetsråds arbeid for å sikre fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet arbeider for å sikre at statene respekterer internasjonal lov, forhindre brudd på menneskerettighetene og stille dem som bryter menneskerettighetene til ansvar gjennom en rekke resolusjoner og sanksjoner.  

Sikkerhetsrådet bestemmer også over FNs fredsbevarende operasjoner - når fredsbevarende styrker skal utplasseres og hva som er styrkens mandat, eller oppgaver. Beskyttelse av sivile har blitt en viktig del av de fredsbevarende operasjonenes oppgaver.  

Sak 4: Fredsdiplomati

Norge vil bruke erfaringene fra fredsdiplomati til å styrke Sikkerhetsrådets arbeid for å løse og forebygge konflikter. 

Norge har deltatt i flere fredsprosesser i verden der vi har brukt diplomati for løse konflikter. Dialog og forhandlinger er et viktig virkemiddel i diplomatiet som utøves av statenes utpekte representanter. Norge har meklet mellom partene i konflikter for hjelpe dem med å bli enige om fredsavtaler og skape varig fred. 

Siden 1993 har Norge hat en fremtredende rolle i fredsprosesser, blant annet i ColombiaIsrael-PalestinaAfghanistan og i konflikten mellom Sudan og Sør-Sudan. I tillegg til dette har Norge støttet flere fredsprosesser i Asia, Afrika og Mellom-Amerika.

Hvordan skal Norge arbeide med fredsdiplomati i Sikkerhetsrådet?

Norge vil arbeide for å sette forebyggende diplomati på Sikkerhetsrådets agenda. Norge mener dialog og kommunikasjon er effektive virkemidler for å løse konflikter på et tidlig stadium og hindre at de utvikler seg til krig eller væpnet konflikt. 

Norge vil:  

  • Norge vil invitere fredsbyggere, menneskerettighetsforkjempere, og eksperter til å orientere Sikkerhetsrådet i ulike saker. Norge mener det er viktig at Sikkerhetsrådet er så åpent som mulig og lytter til ulike stemmer for å få en best mulig forståelse av konflikter og hvordan menneskene som lever i disse konfliktområdene har det. Norge mener at alle berørte i en konflikt må bli hørt for å få til varige fredsløsninger og vil arbeide for at også sivilbefolkningen, ofre, kvinner og sårbare grupper blir hørt i fredsforhandlinger.
  • Norge vil bruke nettverket sitt fra fredsarbeid i ulike land for å gi Sikkerhetsrådet mer kunnskap. Norge kan invitere ressurspersoner fra ulike land til å informere Sikkerhetsrådet slik at Sikkerhetsrådets medlemmer forstår konflikter bedre før de bestemmer seg for hvordan de skal håndtere den.  
  • Norge vil arbeide for å styrke samarbeidet mellom Sikkerhetsrådet og FNs fredsbyggingskommisjon for å fremme fredsdiplomati. 

Norge har spesielt ansvar for den humanitære situasjonen i Afghanistan og Syria i Sikkerhetsrådet. I tillegg leder Norge sanksjonskomiteen for IS og Al Qaida. Dette gir Norge muligheter til å påvirke Sikkerhetsrådets arbeid med disse sakene. Samtidig som Norge sitter i Sikkerhetsrådet har vi også blitt valgt som medlem til FNs fredsbyggingskommisjon 2021-2022. Kommisjonen jobber for å hjelpe land med å skape varig fred etter voldelig konflikt. Fredsbyggingskommisjonen er en organisasjon som skal gi råd til FNs sikkerhetsråd og hjelpe Sikkerhetsrådet med å iverksette dets beslutninger.  

Sikkerhetsrådet og fredsdiplomati

I FN er det FNs sikkerhetsråd som har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet. De kan kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle og etterforske hva som har skjedd.  

Når en konflikt blir voldelig eller utvikler seg til krig, kan Sikkerhetsrådet gripe inn i konflikten ved bruk av sanksjoner eller militærmakt. Sikkerhetsrådet kan også sette inn en fredsbevarende styrke for å beskytte sivile, redusere militære spenninger i et område og legge til rette for varig fred.  

Lær mer 

Sikkerhetsrådet 

Norge i Sikkerhetsrådet 

Temaside om FN, fred og sikkerhet 

Norge og FN 

Temaside om klimaendringer 

Temaside om kvinner og likestilling

Kilder

United Nations Foundation, Regjeringen.no/utenrikssaker, Bistandsaktuelt, World Economic Forum, the Guardian, Security Council Report, Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, Regjeringen - Norske prioriteringer i FNs sikkerhetsråd, Regjeringen - kvinners deltakelse i fredsprosesser, Regjeringen - Styrket innsats for kvinner og fred, Security Council Report - Women, Peace and Security, Regjeringen - pressemelding, Regjeringen - Redegjørelse for Stortinget, Store norske leksikon - diplomati, Regjeringen - norsk engasjement i fredsprosesser, Regjeringen - fred og forsoningsarbeid, United Nations - Peace and Security, Regjeringen - Beskyttelse av sivile, Regjeringen - menneskerettigheter, Store norske leksikon - krigens folkerett, the UN Security Council Handbook, OCHA - Building a culture of protection, Regjeringen - Pressemelding, Regjeringen - humanitært arbeid, United Nations and the Rule of Law

Abonner på nyhetsbrev: