[[suggestion]]
Verdens første humanitære toppmøte lover mer effektiv hjelp til mennesker i krise og konflikt

Verdens første humanitære toppmøte fant sted i Istanbul 23.-24. mai. Møtet samlet 9000 deltakere fra 173 land, inkludert 55 statsoverhoder, privat næringsliv og organisasjoner.

Blant mange forpliktelser fra deltakerlandene har den såkalte Grand Bargain størst potensiale for å skape mer effektiv humanitær hjelp. Dessverre glimret de mektigste landene med sitt fravær – ingen regjeringssjefer fra vetomaktene deltok i Istanbul.

LES OGSÅ: Hva er Verdens humanitære toppmøte?

Antallet mennesker som rammes av krig og naturkatastrofer er rekordhøyt – bare i år har 125 millioner mennesker behov for humanitær nødhjelp. Ved årsskiftet manglet det 20 milliarder dollar til å dekke disse behovene.

Med over 200 møter over to dager, hadde toppmøtet en omfattende agenda. Det ble gitt mange løfter om finansiering og reformering av det humanitære arbeidet, men ingen av forpliktelsene som ble gitt på toppmøtet er formelt bindende.

Suksessen til toppmøtet vil derfor avhenge av hvordan løftene følges opp.

En Grand Bargain for en mer effektiv humanitær innsats

Hovedmålet med det humanitære toppmøtet var å finne mer effektive måter å håndtere humanitære katastrofer.

De 30 største donorlandene og hjelpeorganisasjonene signerte mandag 23. mai avtalen som har fått navnet Grand Bargain. Avtalen skal nettopp effektivisere humanitær innsats. Grand Bargain blir trukket fram som det mest lovende tiltaket fra toppmøtet. 

Grand Bargain skal blant annet oppnå:

  • At givere i mindre grad øremerker pengene til bestemte land og prosjekter.
  • Bedre planlegging over lengere tid for katastrofer som trekker ut.
  • Bedre samordning av behov i katastrofesituasjoner.
  • Mer lik rapporteringssystem slik at hjelpeorganisasjoner ikke trenger å brukes å mye tid på rapportering.
  • Felles innkjøp av varer og tjenester.
  • Økt bruk av kontantoverføringer slik at flyktninger eller andre selv kan bestemme hva de skal kjøpe av mat og tjenester.
  • Mer penger direkte til lokale organisasjoner.
  • En dobling av FNs humanitære nødhjelpsfond (CERF) til 1 milliard dollar.

Humanitær innsats og langsiktig utvikling 

Gjennom toppmøtet i Istanbul ønsket FN å finne måter å øke samarbeidet mellom humanitære partnere og utviklingspartnere, for å fjerne skillet mellom humanitær respons og mer langsiktig utvikling.

Når folk er på flukt fra sine hjem i årevis kommer ren humanitær bistand til kort. Også i sårbare stater er det behov for utvikling som kan skape motstandsdyktighet mot katastrofer. Dette punktet har det hersket stor uenighet om i forkant og det ble heller ikke gjort store framskritt under toppmøtet.

Leger uten Grenser (MSF) valgte å trekke seg fra toppmøtet fordi de var redd for at de humanitære prinsippene ville bli svekket. De mener det bør være et tydelig skille for kunne beholde en nøytral rolle i den humanitære hjelpen. MSF er bekymret for at utviklingsprosjekter og fredsbygging vil gjøre den humanitære nødhjelpen for politisk sensitiv.

Norges viktigste prioritering er utdanning

Det globale fondet Utdanning kan ikke vente ble lansert på toppmøtets første dag og Norge er en av landene som har jobbet for å få til dette. Fondet skal bidra til utdanning i kriserammede områder og i løpet av de neste fem årene hjelpe 13,6 millioner barn og unge.

Norge skal bidra med 100 millioner kroner det første året.

Norge signerte også en avtale med UNICEF på 400 millioner kroner som skal gå til utdanning av 2,8 millioner syriske barn som ikke har hatt mulighet til å gå på skole under borgerkrigen. 

- Kan ikke erstatte politiske løsninger 

FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, understreket i sin avslutningstale 24. mai at opptrapping av humanitær bistand er viktig, men det kan ikke erstatte arbeidet med å få på plass politiske løsninger på konflikter.

Den humanitære situasjonen i Syria og andre konfliktrammede områder vil ikke bli bedre før selve konflikten blir løst, sa generalsekretæren.

FN vil etter møtet i Istanbul gi ut en rapport, Commitments to Action Platform, som skal vise tydelig hva alle land og organisasjoner har sagt de forpliktet seg til.

FNs generalsekretær vil legge fram forslag til hvordan disse løftene kan følges opp for FN generalforsamling i september. Dette inkluderer både oppfølging i mellomstatlige prosesser, organisasjoner og felles initiativer.

Abonner på nyhetsbrev: