[[suggestion]]
Arbeidslivsnytt mars 2021

Slik endrer den digitale utviklingen arbeidslivet

Koronapandemien har satt fart i utviklingen av det digitale arbeidslivet og den digitale økonomien. En fersk rapport avdekker nå et økende behov for internasjonale diskusjoner rundt politikk og retningslinjer for arbeid som utføres digitalt. Les hele saken på fn.no

 

Nye muligheter også for personer med funksjonshemminger

En raskt voksende digital økonomi kan bidra til at funksjonshemmede får en mer likestilt adgang til arbeidslivet. Men de samme endringene kan også gjøre det enda vanskeligere. En ny rapport fra ILO og den spanske stiftelsen ONCE drøfter hvilke forhold som må være til stede for å lykkes med en ny inkluderingsstrategi.

- Den nye ILO-rapporten er en interessant påminnelse om at vi lever i en tid der nye muligheter skapes. Det er derfor viktig at også norske arbeidsgivere er bevisste på at den digitale økonomien må være tilgjengelig for alle. Det betyr at vi må tilrettelegge for nødvendige hjelpemidler og stimulere til at alle kan få sjansen til å delta i det nye digitale arbeidsmarkedet, både i sør og i nord, sier Andrew Kroglund, Atlas-alliansen.

 

Hvordan sikre sosialt trygge, inkluderende og ansvarlige arbeidsplasser

ILOs MNE-erklæring, som på norsk heter «Trepartserklæring om grunnleggende prinsipper for flernasjonale selskaper og sosialpolitikk» gir selskaper, både nasjonale og flernasjonale, direkte retningslinjer for hvordan de skal sikre sosialt trygge, inkluderende og ansvarlige arbeidsplasser. Erklæringen er støttet av arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter over hele verden. Den tar utgangspunkt i internasjonale arbeidslivsstandarder. 

Erklæringen ble vedtatt av ILO i 1977, og sist endret i 2017. Da ble det vedtatt at landene som har sluttet seg til MNE-erklæringen må etablere en klageinstans for manglede oppfølging av prinsippene i erklæringen. I Norge er denne lagt til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

 ILO har etablert en portal for MNE-erklæringen, med lenker til e-læring og informasjon om hvilke deler av erklæringen som er særlig relevante under pandemien og hvordan erklæringen settes ut i livet.

 

 Hvorfor ikke på lag med fremtiden? 

«Risikoen for at norsk næringsliv kan knyttes til negativ utvikling på menneskerettighetene, faglige rettigheter og miljøødeleggelser har økt dramatisk med koronakrisen»  Frode Elgesem, leder, Kontaktpunktet.

Staten bidrar med en rekke støtteordninger til næringslivet i forbindelse med koronapandemien. Senest i forrige uke ga regjeringen 1,75 milliarder til fordeling blant lokale bedrifter i kommunene. Næringslivsstøtten gis uten krav om å følge internasjonale retningslinjer som Norge har sluttet seg til, som OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. I dette innlegget beskriver lederen av Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, Frode Elgesem, dette som tap av en historisk mulighet til å lede norsk næringsliv i riktig retning.  Les innlegget på kontaktpunktets sider. 

 

Høye forventninger til årets kvinnekommisjon

Vanligvis er det bare FNs Generalforsamling som trekker flere mennesker til FN hovedkvarter enn de årlige møtene i Kvinnekommisjonen (CSW -The Commission of the Status of Women). Koronapandemien fører imidlertid også i år til at møtene må holdes digitalt.

Unio er blant dem som har høye forventninger til møtene i år. De har bedt kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) om at Norge er offensive under forhandlingene og prioriterer:

  • Arbeidsliv – likestilling og deltakelse i samfunnet handler om økonomisk likestilling. Kvinners rett til produktivt og anstendig arbeid må fremmes.
  • Utdanning – kunnskap og utdanning som fremmer likestilling.
  • Bekjempe vold og trakassering i arbeidslivet.

 

FNs plan for å sikre trygge jobber til alle

Visste du at omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønnen sin? FNs bærekraftsmål 8 er verdens felles plan for å fremme anstendig arbeid og bærekraftig økonomisk vekst for alle. Sjekk hva du kan gjøre for å bidra til at vi når målet innen år 2030.

 Les mer om anstendig arbeid og økonomisk vekst på fn.no

 

Gjestekommentar: Kan et vaksinepass få hjulene tidligere i gang i samfunnet?

Av Erik Lundeby, seniorrådgiver myndighetskontakt i NHO, ansvarlig for myndighetskontakt om covid-saker

 Et vaksinepass kan bli et virkemiddel når samfunnet skal gjenåpnes etter koronapandemien, gitt at vi er villig til å slippe de vaksinerte tidligere ut i samfunnet enn andre. Det vil gi mange bedrifter mulighet til å komme tidligere i gang etter pandemien enn om vi skal vente på at covid-19 er helt borte fra samfunnet.

 NHO har oppfordret regjeringen til å utstede vaksinepass slik at de som er vaksinert kan leve mer normalt. Ettersom våre vaksinedata allerede ligger på helsenorge.no, bør det være overkommelig å koble disse dataene til løsninger som kan utvikles enten hos oss eller i samarbeid internasjonalt innenfor WHO, EU eller andre. Internasjonalt samarbeid og en teknisk løsning som kan garantere at opplysningene er ekte, er avgjørende for at passene kan brukes både her til lands og ute i verden. Når helsemyndighetene etter hvert får sikrere kunnskap om hvor effektive vaksinene er i å stoppe smitte, ser vi mange bruksområder for et vaksinepass.

 Et åpenbart bruksområde er reising uten karantene. Et eksempel er serviceteknikere som jobber internasjonalt, og som i praksis har vært i sammenhengende karantene i snart et år. Med vaksinepass kunne de komme raskere i jobb hvert sted, og ha full frihet når de har fri. Også arbeidskraft som pendler inn til Norge kunne komme raskere i jobb med vaksinepass, slik det allerede åpnes forsiktig for når det gjelder helsepersonell.

 Etter hvert kunne også markedet for fritidsreiser åpnes gradvis. Internasjonale turister som kunne dokumentere immunitet kunne reise inn i landet. Dersom et slikt regelverk kommer på plass, kunne bedriftene markedsføre tilbud basert på at de tilreisende forventer å være vaksinert når tiden for reisen kommer. Dermed kommer også ansatte som skal planlegge og forberede ferietilbudet tidligere tilbake, og bedriften får større forutsigbarhet.

 Mange har vært lenge på hjemmekontor, og kunne kommet tilbake på kontoret når vaksinen var på plass. I områder der det advares mot å bruke kollektivtransport, kunne de vaksinerte dokumentere at de ikke innebærer noen fare for andre reisende. Antallsbegrensning for møter og arrangementer kunne også lempes på – kanskje de med dokumentert vaksine ikke skulle telle med?

 Regjeringen må derfor avklare hvilke rettigheter et vaksinepass skal gi. Her er det også noen etiske dilemmaer. Kan man akseptere at de med vaksiner får rettigheter resten av befolkningen ikke får, og at det blir noen som kan leve nesten som normalt mens andre fortsatt er underlagt strenge tiltak? Hva med de som ikke kan ta vaksine av medisinske grunner, eller alle som enda ikke får tilbud om vaksine? På den annen side er det et spørsmål om det er legitimt å begrense folks frihet når det egentlig ikke er noen særlig risiko ved at de lever mer normalt?

Et vaksinepass kan hjelpe bransjer som er spesielt hardt rammet av pandemien, fordi deres virksomhet består i å samle eller flytte på folk. For bedriftene vil det gi store muligheter hvis vaksinepasset blir billetten til et mer normalt liv for stadig flere

Abonner på nyhetsbrev: