[[suggestion]]
Gaza-krisen: Sikkerhetsrådet ber om akutte, utvidede humanitære pauser

Sikkerhetsrådet har omsider vedtatt en resolusjon som ber om umiddelbar løslatelse av alle gisler holdt av Hamas, og som appellerer om akutte og utvidede humanitære korridorer gjennom Gazaenklaven – for å redde og beskytte sivile liv.

Til tross for ti møter i Rådet, er dette første gang siden 7. oktober at et møte i FNs mektigste forum har ført noe konkret for å ta tak i den mangefasetterte krisen og konflikten, ifølge UN News. Resolusjonen kom etter fire mislykkede forsøk på å iverksette tiltak forrige måned.

«Alle gode ting er fem»

FNs sikkerhetsråd lyktes med å bli enige i en resolusjonstekst, og de vedtok resolusjon 2712 på onsdag 15. november, mer enn fem uker etter Israel-Palestina-konflikten brøt løs. Dette var Rådets femte forsøk på å bli enige om en resolusjon.

Tolv av rådets femten medlemmer stemte for, tre land valgte å ikke stemme (Russland, Storbritannia, USA), mens ingen land stemte mot resolusjonen, som ble fremlagt av Malta.

— Vår avstemning i dag vil bli oversatt til menneskers virkelige liv, sa Maltas FN-ambassadør.

Resolusjonen ber om akutte og utvidede humanitære pauser og «korridorer» i Gaza i «nok dager» slik at FN-organisasjoner kan få full, rask, sikker og uhindret tilgang til hele Gazastripen.

Rådet ber også om «umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle gisler holdt av Hamas og andre grupper, spesielt barn, samt å sikre umiddelbar humanitær tilgang», i henhold til resolusjonens vilkår.

Rådet oppfordrer, ved tilleggsbestemmelser i teksten, at alle parter må avstå fra å ta fra Gazas sivilbefolkning de grunnleggende tjenestene og bistanden – som er uunnværlig for deres overlevelse – i samsvar med internasjonal humanitær rett.

Ingen Hamas-fordømmelse

Resolusjonen fordømmer ikke Hamas-angrepene på 7. oktober, som mange anser som starten på den nåværende voldsbølgen og kampen om kontroll over Gaza. Rundt 1 200 mennesker ble drept av Hamas, og over 200 ble tatt som gisler. De aller fleste har ikke blitt løslatt siden.

FN-ambassadører fra Storbritannia og USA synes det var meget beklagelig at utkastet ikke fordømte Hamas, samtidig som begge lands representanter ga uttrykk for støtte til beskyttelse og raske hjelpetiltak for sivile.

I de siste ukene har over 11 000 palestinere mistet livet og 27 000 er skadet etter israelske angrep, og tallene øker for hver dag. Mer enn 1,6 millioner mennesker har måttet flytte fra hjemmene sine, og rundt halvparten har søkt ly i krisesentre satt på plass av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

— Denne galskapen må avsluttes, understreket Palestinas FN-ambassadør, som er en permanent observatør i FN. Det er tid for fred, la han til.

Rådet forkastet en endring foreslått av Russland, med fem stemmer for, én mot og ni land som valgte å ikke stemme.

Resolusjon «løsrevet fra virkeligheten» mener Israel

Israels nummer to til Israels faste representant til FN, Brett Jonathan Miller, var den siste som talte under møtet. Han sa at resolusjonen var «løsrevet fra virkeligheten på bakken» og «faller for døve ører når det gjelder Hamas og andre terrororganisasjoner».

Han bemerket at Rådet har møttes nesten ti ganger i løpet av de seks ukene siden Hamas’ «barbariske invasjon» av Israel, som Rådet fortsatt ikke har fordømt som verdens fremste organ for fred og sikkerhet.

— Resolusjonen fokuserer utelukkende på den humanitære situasjonen i Gaza, sa Miller. Den nevner ikke hva som førte til dette øyeblikket, sa han. Resolusjonen får det til å virke som om det vi er vitne til i Gaza skjedde av seg selv, mener han.

Han la til at Israels høyeste prioritet er å bringe gislene hjem, «og, siden Sikkerhetsrådets resolusjoner ikke har noen innflytelse på terrorister, vil Israel fortsette å gjøre alt som trengs for å oppnå dette målet.» Miller sa at krigen ville ende umiddelbart «hvis Hamas velger å legge ned våpnene, overgi seg, og overlevere gislene uskadd.

«Humanitær pause» ikke våpenhvile

Palestinas ambassadør sa at Sikkerhetsrådet burde ha krevd en våpenhvile, og at de burde være overbevist om at det ikke finnes noen militær løsning på denne konflikten. — Rådet burde ha fulgt oppfordringen fra FN og enhver humanitær organisasjon på jorden som ber om en humanitær våpenhvile, sa Mansour. Rådet burde i det minste ha gjentatt oppfordringen fra Generalforsamlingen om umiddelbar, varig og vedvarende humanitær bistand, og en våpenhvile som fører til et opphør av fiendtlighetene, understreket han.  Han mener at det som skjer vil ha langsiktige effekter som ingen bør undervurdere.

— Dette er en fiasko for menneskeheten av et skremmende omfang, sa Mansour. Men akkurat nå haster det å redde liv. Stopp drapene, stopp tvangsflyttingen, tillat humanitær hjelp og sørg for humanitær tilgang, beskytt sivile og sivil infrastruktur, oppfordret han.

Russlands FN-ambassadør utrykte at en humanitær «pause» ikke kan erstatte en våpenhvile. Ambassadør Nebenzia understreket at det er viktig å få hjelp og humanitær bistand til Gaza, spesielt gitt den forverrede situasjonen på bakken, med synkende drivstoffforsyninger og israelske militærangrep på skoler og som stormer Al-Shifa-sykehuset. Russlands ambassadør sa også at «Rådet vil måtte ta en beslutning om ytterligere skritt», inkludert hvilke observatører som skal sendes til konfliktområdet og hvilken FN-kontingent som vil være involvert.

— Humanitære pauser kan ikke erstatte en våpenhvile, sa han, og la til at USA har konsekvent blokkert forsøk på å stanse fiendtlighetene som lammer arbeidet til FNs viktigste organ for å opprettholde fred og sikkerhet. Det er en skam at Rådet har presset ut en så svak oppfordring, understreket han.

Bedre sent enn aldri?

Ambassadør Zhang Jun fra Kina, som har presidentskapet i Sikkerhetsrådet i november, sa at Rådet burde ha vedtatt en mer hardfør resolusjon tidligere. Til tross for at ett medlem «blokkerte fremgang på konsensus», sa han at den nye resolusjonen betyr noe.

Han minnet om den dystre situasjonen i Gaza, og oppfordret Israel til å avslutte fiendtlighetene mot sivile bygg, inkludert sykehus, og å gjenopprette grunnleggende forsyninger, som vann og drivstoff, så snart som mulig.

— Nøkkelen hviler på implementeringen av resolusjonen og dens bestemmelser «til punkt og prikke», sa ambassadør Zhang.

Mosambiks viseambassadør, Domingos Fernandes, uttrykte overbevisning om at resolusjonen var et viktig skritt mot å dempe lidelsene til sivile i Gaza. — Men vi er oppmerksomme på at denne resolusjonen ikke tar for seg det grunnleggende i den humanitære krisen som hersker på Gazastripen, la han til.

Lær mer

Om Israel-Palestina-konflikten

Om hva FN gjør for finne løsninger og hjelpe sivile i Gaza

Om UNRWA: Hvem de er, hva de gjør

Om Sikkerhetsrådet

Stikkord

  • Gaza
  • Humanitær bistand
  • Israel-Palestina-konflikten
  • Sikkerhetsrådet
  • UNRWA

Abonner på nyhetsbrev: