[[suggestion]]
Internasjonal dag for mennesker i verdensrommet
Internasjonal dag for mennesker i verdensrommet
Romskipet ''Endeavour'' like før det ble skutt opp i verdensrommet fra NASA Kennedy Space Center. Foto: NASA/Jim Grossman

Den 12. april 1961 ble sovjetiske Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet, og den første til å fly i bane rundt jorden. Denne hendelsen var historisk og åpnet dører for utforsking av verdensrommet, som skulle vise seg å være til fordel for hele menneskeheten. 

50 år etter Gagarins romferd vedtok FNs generalforsamling at dagen skulle markeres internasjonalt hvert år. I resolusjon 65/271 fra 7. april 2011 heter det at dagen markerer "begynnelsen på en ny æra for mennesker i verdensrommet". Dagen feirer den viktige rollen romteknologi spiller i å oppnå bærekraftsmålene, og hvordan romteknologi har økt velferden for stater og deres innbyggere. 

Undertegning av romtraktaten i 1967. Ved bordet, fra høyre mot venstre: President Lyndon B. Johnson i USA, Ambassadør Arthur J. Goldberg (USAs faste representant ved FN), utenriksminister Sir Patrick Dean (Storbritannias faste representant ved FN) og USSR-ambassadør i USA Anatoly F. Dobrynin. Foto: UNOOSA

Historie

Romfartskappløpet som utspilte seg for over 50 år siden skyldtes den kalde krigen. USA og Sovjetunionen konkurrerte om å være den første stormakten til å utforske verdensrommet, for å demonstrere egen teknologisk og økonomisk framgang. De to supermaktene jobbet intenst for å lede an i forskningen, uten å vite hvem som ville få gjennombrudd først.

Den 12. april 1961 ble sovjetiske Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet, og den første til å fly i bane rundt jorden i romfartøyet Vostok 1. Romferden varte i 108 minutter fra take-off til landing. Bare en måned etter den sovjetiske romferden, 5.mai, sendte USA ut den første amerikaneren i verdensrommet. To år senere, i 1963, ble sovjetiske Valentina Tereshkova sendt ut i verdensrommet som første kvinne i romfartøyet Vostok 6. 

Til tross for at romfartskappløpet i sin tid var en fortsettelse av den kalde krigen, var det også et viktig bidrag til fred og la grunnlaget for romforskning til fordel for hele menneskeheten. I dag er samarbeidet om Den internasjonale romstasjonen et tydelig bilde på menneskeheten felles utforskning av verdensrommet.

FN og verdensrommet

FN arbeider kontinuerlig etter å utnytte de unike fordelene med verdensrommet til gode for hele menneskeheten. Generalforsamlingen anerkjente menneskehetens felles interesse i verdensrommet og forsøkte å svare på spørsmål om hvordan verdensrommet kan være til nytte for jordens folk, og vedtok sin første resolusjon knyttet til verdensrommet, resolusjon 1348 (XIII) med tittelen "Spørsmål om fredelig bruk av verdensrommet". Den 10. oktober 1967 trådte romtraktaten i kraft, som regulerer rettslige spørsmål om rommet land imellom. 

FN har et eget kontor, The United Nations Office for Outer Space Affairs (UNOOSA), som er ansvarlig for å fremme internasjonalt samarbeid for fredelig bruk at verdensrommet.

FNs generalforsamling har en egen komité som jobber for internasjonalt samarbeid og fredelig bruk at verdensrommet ved navn United Nations Committee on the Peaceful Uses of Outer Space (COPUOS). 

UNOOSA sørger for at FN følger forpliktelsene under den internasjonale romloven, og de forvalter FNs register over objekter som blir sendt ut i verdensrommet.

Lær mer

FNs kontor for ytre rom (UNOOSA).

FNs register over objekter som er blitt sendt ut i verdensrommet.

Abonner på nyhetsbrev: