[[suggestion]]
Dette skal Norge prioritere i Sikkerhetsrådet
Dette skal Norge prioritere i Sikkerhetsrådet

23. februar talte daværende statsminister Erna Solberg i Sikkerhetsrådet for første gang siden Norge ble valgt inn. Temaet var klima og sikkerhet. Foto: UN Photo

Hvilke sanksjoner bør iverksettes mot et land som truer internasjonal fred og sikkerhet? Og hva skal til for å skape varig fred i et land etter krig og hindre at konflikten blusser opp igjen? Slike spørsmål arbeider Sikkerhetsrådet med hver eneste dag. En stor del av arbeidet handler om situasjonene i ulike konfliktområder og land, og hva som kan gjøres for å sikre fred. Som medlem av Sikkerhetsrådet er Norge med å behandle disse landsituasjonene og fokusere på fire hovedtemaer. 

Sak 1: Fremme klima og sikkerhet

Klima og konflikt henger sammen. Norge vil arbeide for større forståelse og enighet om sammenhengen mellom klimaendringer, sårbarhet og konflikt.  

Klima og sikkerhet

Sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt

Klimaendringer i seg selv gjør ikke at krig og konflikt bryter ut, men klimaendringene er ofte en av flere underliggende årsaker til konflikt. 

Klimaendringer fører til ekstremvær, flom, tørke, ørkenspredning og havnivåstigning som gjør det vanskelig for samfunn og land å få tak i de naturressursene de trenger. Ifølge Verdensbanken kan så mange som 143 millioner mennesker i 2050 ende opp på flukt i eget land på grunn av klimaendringene.

Mangel på mat, vann og arbeidsplasser gjør at folk blir nødt til å forlate hjemmene sine, og må finne nye måter å beskytte seg selv og familien sin på. Den sosiale og økonomiske usikkerheten blir større, og tilliten de har til myndighetene og medmennesker kan bli svekket. Dette kan føre til kamp om naturressurser, politisk makt og frustrasjon som i verste fall kommer til uttrykk gjennom vold og væpnet konflikt.  

Når det blir vanskeligere å skaffe seg jobb, mat og husly samtidig som forskjellene mellom fattig og rik øker kan ungdom bli spesielt sårbare. Voldelige ekstremist- og opprørsgrupper kan utnytte et dette til å rekruttere ungdom i bytte mot "trygghet" og lojalitet. 

Hvordan skal Norge jobbe med klima i Sikkerhetsrådet?

FNs sikkerhetsråd har opprettet en ekspertgruppe som jobber med spørsmål knyttet til klima og sikkerhet i landsituasjonene Sikkerhetsrådet diskuterer. Norge og Irland leder denne gruppen.  Norge arbeider for at klimarelaterte sikkerhetstrusler tas opp i Sikkerhetsrådet når situasjonene i ulike land og FNs fredsbevarende operasjoner diskuteres.  

Norge vil:  

  • Bidra til økt forståelse for sammenhengen mellom klima og internasjonal fred og sikkerhet. Sammen med fagmiljøer i Norge, Sverige og Tyskland skal vi bidra til at ny forskning på dette  temaet blir lagt fram for Sikkerhetsrådet og FNs medlemsland. 
  • Norge skal invitere personer til å fortelle Sikkerhetsrådet hvordan klimaendringene påvirker sikkerheten og hverdagen til folk i konfliktområder. Norge vil blant annet invitere leder for FNs fredsoperasjoner som kan fortelle om arbeidet med klimaendringene på bakken, og hva de mener er viktige tiltak for å takle konsekvensene av klimaendringer og skape fred.  
  • Norge vil arbeide for at klimaendringene skal være beskrevet som en underliggende årsak til konflikt i Sikkerhetsrådets resolusjoner. En resolusjon er en uttalelse eller beslutning fra Sikkerhetsrådet som sier noe konkret om hva som skal gjøres i en situasjon. Et eksempel på dette resolusjon 2561 om Kypros der Norge bidro til at klimaendringer og kontakt mellom partene er viktig for å løse konflikten ble nevnt i teksten. (Kilde: Regjeringen) Når resolusjoner nevner klima som en sikkerhetsutfordring får det også konsekvenser for hvilke tiltak som anbefales for å skape fred.

Uenighet om klima i Sikkerhetsrådet

Sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet har fått mer oppmerksomhet i FNs sikkerhetsråd de senere år, men det er uenighet blant Sikkerhetsrådets medlemsland om hvor stor rolle klimaendringene spiller for krig og konflikt. Selv om alle anerkjenner at klimaendringene er en trussel mot menneskeheten er de uenige om hvordan Sikkerhetsrådet skal arbeide med dette.  Spørsmålet er ofte om klimaendringenes påvirkning på sikkerheten er stor nok til at Sikkerhetsrådet skal bruke tid på det.

Russland mener at klimaendringene er et spørsmål om bærekraftig utvikling og at det er andre FN-organisasjoner som bør jobbe med dette. Kina, og noen av de valgte medlemmene som India, er usikre på om vi har nok informasjon til å si med sikkerhet at det finnes en kobling mellom klima og sikkerhet. USA under Trumps lederskap var kritiske til klimaendringene, men med Joe Biden som ny president er nå USA enige med de fleste medlemmene i Sikkerhetsrådet som mener at klimaendringer kan føre til mer konflikt. Biden har igjen meldt inn USA i Parisavtalen og vil gjøre mer for å takle den globale klimakrisen. 

Mange av de afrikanske landene og små utviklingsøystater blir selv rammet av klimaendringene. De mener at klima påvirker deres sikkerhet, og derfor er noe som må diskuteres i Sikkerhetsrådet. Fire av de fem nye valgte medlemmene, Irland, Mexico, Norge og Kenya støtter opp om Sikkerhetsrådets arbeid med klima og sikkerhet. Sikkerhetsrådet har hatt flere møter om klima og nevnt klima i flere resolusjoner de siste årene. (Kilde: Security Council Report)

Sak 2: Inkludere kvinner i fred- og sikkerhetsarbeid

I FNs sikkerhetsråd arbeider Norge for å inkludere kvinner i fredsprosesser, FNs fredsbevarende operasjoner og i alle saker Sikkerhetsrådet arbeider med. 

Det er fortsatt få kvinner som deltar aktivt i kamphandlinger, men kvinner og jenter rammes hardest av konflikter. Risikoen for å bli utsatt for seksuell vold er ofte stor og holder mange kvinner borte fra skole, jobb og hverdagslige gjøremål som å hente vann til familien. Etter at en konflikt er over overlates ofte mye av ansvaret for familien og gjenoppbygging av landet til kvinnene etter at mennene deres har mistet livet i kamp.  

 

Kvinner, fred og sikkerhet

Hvordan skal Norge arbeide for å inkludere kvinner? 

Kvinner og menn rammes ulikt av krig og konflikt. I FNs sikkerhetsråd vil Norge arbeide for at medlemslandene er bevisst på dette og vet hvordan de kan inkludere begge kjønns ulike erfaringer og perspektiv i arbeidet med å motvirke og løse konflikter.   

Norge vil: 

  • Arbeide for at flere kvinner deltar i fredsforhandlinger og fredsprosesser. Norge vil bidra til å øke antallet kvinnelige fredsmeklere, og jobbe for at også menn støtter opp om kvinners deltakelse og innflytelse.
  • Oppfordre partene i konflikter til å inkludere kvinner i sine delegasjoner og bidra til større bevissthet i FN om kjønnsperspektivet.
  • Arbeide for å integrere kjønnsperspektivet i fredsavtaler. Dette vil si at fredsavtalene tar hensyn til kvinner og menns spesifikke behov, og at begge kjønn får være med å bestemme hvordan fredsavtalen skal se ut.  
  • Legge til rette for at lokale kvinne- og sivilsamfunnsorganisasjoner blir hørt i fredsforhandlinger. Norge vil støtte lokale fredsinitiativer med teknisk utstyr og annen hjelp slik at de får bedre muligheter til å delta i konfliktløsning og forhandlinger.  
  • Ta opp seksuell vold i konflikt. Jobbe for at rettighetene til de som har blitt voldtatt og utsatt for seksuelle overgrep ivaretas og at overgriperne stilles til ansvar for det de har gjort. I april 2021 tok Norge til orde for at Sikkerhetsrådet oftere bør bruke sanksjoner mot grupper og personer som bruker voldtekt som våpen i krig og konflikt for å¨ beskytte kvinner. (Kilde: Regjeringen)
  • Samarbeide med det nordiske nettverket av kvinnelige fredsmeklere for å oppnå disse målene.

Som pennefører for Afghanistan og den humanitære situasjonen i Syria har Norge ansvar for å lage utkast til resolusjoner og kan påvirke språket i disse. For eksempel er Norge med på å skrive resolusjonsforslag om hvordan den humanitære situasjonen i Afghanistan kan bli bedre. Da kan Norge foreslå at kvinner skal være representert i alle nivåer i fredsprosessen, eller at man legger til rette for bedre helsehjelp og utdanning til kvinner. Norge leder også sanksjonskomiteen for IS og Al Qaida i tillegg til Nord-Korea, som gir muligheter til å fremheve kvinner, fred og sikkerhet i disse landsituasjonene.

FNs sikkerhetsråd og kvinner i fredsprosesser

En viktig del av FNs fredsarbeid er å bistå partene i en konflikt i fredsprosessen og støtte opp om deres arbeid med en fredsavtale. En fredsavtale påvirker hvordan et lands fremtid blir etter konflikt. Avtalen legger grunnlaget for hvordan maktfordeling og politiske institusjoner skal se ut og påvirker landets stabilitet og utvikling. For å skape varig fred i et land eller område er det viktig at alle innbyggernes rettigheter og behov ivaretas. For å minimere risikoen for at kvinner og sårbare grupper blir diskriminert, er det avgjørende å inkludere dem i fredsforhandlingene. 

I 2000 anerkjente FNs Sikkerhetsråd at kvinner og menn rammes ulikt av krig og konflikt i resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet fremhevet at kjønnsperspektiv er viktig for å skape varig fred. Dette betyr at både kvinner og menn må ta del i fredsforhandlingene og dele sine synspunkt og erfaringer for å lykkes. Samtidig har begge kjønn ansvar for å jobbe for fredsavtaler som ivaretar både kvinner og menns spesifikke behov. 

Resolusjon 1325 var historisk. Det var første gang Sikkerhetsrådet tok stilling til kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt.  

Uenighet om Sikkerhetsrådets kvinneagenda

Sikkerhetsrådets medlemmer er enige om at kvinner, fred og sikkerhet er noe de skal jobbe for, men uenige om hvor langt dette mandatet skal strekke seg. For eksempel skrev Nederland og Sverige et utkast til en resolusjon om sanksjoner i Libya, der de inkluderte seksuell og kjønnsbasert vold som et kriterium for å innføre sanksjoner mot regimet i 2018 der Russland og Kina stemte blankt. Et av argumentene de kritiske landene bruker er at de mener Sikkerhetsrådet går for langt, at disse temaene overlapper med andre FN-organisasjoners oppgaver og derfor ikke er Sikkerhetsrådets ansvar.    

Sak 3: Beskyttelse av sivile

I FNs sikkerhetsråd skal Norge jobbe for bedre beskyttelse av barn og sivile i konflikt og katastrofer.  

I krig og konfliktsituasjoner er sivilbefolkningen sårbar for brudd på menneskerettighetene. De kan for eksempel oppleve å miste ytringsfriheten, utsettes for vold og overgrep, eller bli skadet i angrep mellom gruppene som kriger. Dagens konflikter er ofte uoversiktlige og gjør alle mer utsatt for angrep. Det hender at opprørsgrupper gjemmer seg blant lokalbefolkningen, noe som også øker faren for at sivile blir skadet eller drept i sammenstøtene mellom dem som kriger.  

Beskyttelse av sivile

Internasjonale regler i krig

Det finnes internasjonale lover og regler for hva partene i en væpnet konflikt har lov til og ikke. Disse reglene beskytter sivile og er nedfelt i Den internasjonale humanitærretten som er en del av folkeretten

Humanitærretten forbyr ikke krig, men slår fast at mennesker som ikke deltar aktivt i en krig aldri skal være et mål for angrep. Den skiller mellom sivile og militære mål. Et militært mål kan for eksempel være en militærbase, eller bygning der fienden lagrer våpen eller gjemmer seg. I utgangspunktet bryter man ikke loven dersom man går til angrep mot et militært mål, men det er  forbudt å angripe militære mål dersom det er fare for at uskyldige personer kan bli skadet. 

Hvordan skal Norge arbeide for beskyttelse av sivile?

Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene, flyktningkonvensjonen og folkeretten. Norge vil jobbe for at disse respekteres av FNs medlemsland og det internasjonale samfunnet. 

Norge vil: 

  • Arbeide for at beskyttelse av sivile skal være en prioritering når verdenssamfunnet håndterer konflikt og katastrofer. Å inkludere krav om beskyttelse av sivile og ta sterk avstand fra vold og angrep på sivile i Sikkerhetsrådets resolusjonstekster er et eksempel på dette. Norge fikk til dette i en resolusjon om Sudan i juni 2021. (Kilde: Regjeringen)
  • Barn er spesielt utsatt for overgrep i konfliktsituasjoner. Norge leder Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt som veileder Sikkerhetsrådet, og gir råd om hvordan de kan bedre beskytte barn. Norge skal også gjennomgå rapporter fra generalsekretærens spesialutsending for barn og væpnet konflikt og skrive anbefalinger til partene i konflikten, FNs medlemsland og andre involverte aktører om hva de bør gjøre for å ivareta barns rettigheter. 
  • Bekjempe og forebygge seksualisert og kjønnsbasert vold i konflikt. Kvinner er spesielt utsatt, men også gutter og menn utsettes for seksuelle overgrep og vold. Norge mener at verdenssamfunnet må bidra med mer penger til å finansiere tiltak for straffeforfølgelse og til beskyttelse og hjelp til ofrene. Norge vil også jobbe med partene i konflikter og lære de opp i internasjonal humanitærrett og gjøre de bevisst på at de har plikt til å beskytte sivile. 
  • Mennesker som har mistet hus og hjem er spesielt utsatt for vold og utnyttelse som for eksempel menneskehandel. Norge vil at Sikkerhetsrådet jobber mer for å beskytte flyktninger og internt fordrevne. 
  • Arbeide for bedre beskyttelse av helse- og humanitære arbeidere i krig og konfliktområder.
  • Arbeide for at skoler og universiteter skal være et trygt sted for elever, studenter og lærere i krise og konfliktområder. Norge er opptatt av at alle barn og unge skal kunne gå på skolen. Retten til utdanning er en del av menneskerettighetene. 
  • Bekjempelse av konfliktrelatert sult og sikre at mennesker i disse områdene har tilgang på mat. Krig og konflikt gjør det er vanskelig å dyrke eller importere nok mat, og matprisene er ofte høye.

Norge vil bruke sin erfaring med og kunnskap om humanitær bistand og samarbeid med organisasjoner som Redd barna og FNs barnefond (UNICEF). Norges humanitære innsats er basert på nøytralitet og upartiskhet, og mange land ser på Norge som en samarbeidspartner de kan stole på. 

FNs sikkerhetsråd og beskyttelse av sivile 

Beskyttelse av sivile i væpnede konflikter er en viktig del av FNs sikkerhetsråds arbeid for å sikre fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet arbeider for å sikre at statene respekterer internasjonal lov, forhindre brudd på menneskerettighetene og stille dem som bryter menneskerettighetene til ansvar gjennom en rekke resolusjoner og sanksjoner.  

Sikkerhetsrådet bestemmer også over FNs fredsbevarende operasjoner - når fredsbevarende styrker skal utplasseres og hva som er styrkens mandat, eller oppgaver. Beskyttelse av sivile har blitt en viktig del av de fredsbevarende operasjonenes oppgaver.  

Sak 4: Fredsdiplomati

Norge vil bruke erfaringene fra fredsdiplomati til å styrke Sikkerhetsrådets arbeid for å løse og forebygge konflikter. Norge har deltatt i flere fredsprosesser i verden der vi har brukt diplomati for løse konflikter. Dialog og forhandlinger er et viktig virkemiddel i diplomatiet som utøves av statenes utpekte representanter. 

Siden 1993 har Norge hat en fremtredende rolle i fredsprosesser, blant annet i ColombiaIsrael-PalestinaAfghanistan og i konflikten mellom Sudan og Sør-Sudan. I tillegg til dette har Norge støttet flere fredsprosesser i Asia, Afrika og Mellom-Amerika som fredsmekler og tilrettelegger.

 

Norge i Sikkerhetsrådet: Fredsdiplomati

Hvordan skal Norge arbeide med fredsdiplomati i Sikkerhetsrådet?

Norge vil arbeide for å sette forebyggende diplomati på Sikkerhetsrådets agenda. Norge mener dialog og kommunikasjon er effektive virkemidler for å løse konflikter på et tidlig stadium og hindre at de utvikler seg til krig eller væpnet konflikt. 

Norge vil:  

  • Norge vil invitere fredsbyggere, menneskerettighetsforkjempere, og eksperter til å orientere Sikkerhetsrådet i ulike saker. Norge mener det er viktig at Sikkerhetsrådet er så åpent som mulig og lytter til ulike stemmer for å få en best mulig forståelse av konflikter og hvordan menneskene som lever i disse konfliktområdene har det. 
  • Alle berørte i en konflikt må bli hørt for å få til varige fredsløsninger og Norge vil arbeide for at sivilbefolkningen, ofre, kvinner og sårbare grupper blir hørt i fredsforhandlinger. I juni 2021 ba Norge om en ny tilnærming til fredsprosessen i Jemen og at flere stemmer fra bakken må blir hørt. (Kilde: Regjeringen)
  • Norge vil bruke nettverket sitt fra fredsarbeid i ulike land for å gi Sikkerhetsrådet mer kunnskap. Norge kan invitere ressurspersoner til å informere Sikkerhetsrådets medlemmer slik at de forstår konflikter bedre før de bestemmer seg for hvordan de skal håndtere dem.  
  • Norge vil arbeide for å styrke samarbeidet mellom Sikkerhetsrådet og FNs fredsbyggingskommisjon for å fremme fredsdiplomati. 

Norge har spesielt ansvar for den humanitære situasjonen i Afghanistan og Syria i Sikkerhetsrådet. I tillegg leder Norge sanksjonskomiteen for IS og Al Qaida. Dette gir Norge muligheter til å påvirke Sikkerhetsrådets arbeid med disse sakene. Samtidig som Norge sitter i Sikkerhetsrådet har vi også blitt valgt som medlem til FNs fredsbyggingskommisjon 2021-2022. Kommisjonen jobber for å hjelpe land med å skape varig fred etter voldelig konflikt. Fredsbyggingskommisjonen er en organisasjon som skal gi råd til FNs sikkerhetsråd og hjelpe Sikkerhetsrådet med å iverksette dets beslutninger.  

Sikkerhetsrådet og fredsdiplomati

I FN er det FNs sikkerhetsråd som har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet. De kan kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle og etterforske hva som har skjedd.  

Når en konflikt blir voldelig eller utvikler seg til krig, kan Sikkerhetsrådet gripe inn i konflikten ved bruk av sanksjoner eller militærmakt. Sikkerhetsrådet kan også sette inn en fredsbevarende styrke for å beskytte sivile, redusere militære spenninger i et område og legge til rette for varig fred.  

Lær mer 

Sikkerhetsrådet 

Norge i Sikkerhetsrådet 

Temaside om FN, fred og sikkerhet 

Norge og FN 

Temaside om klimaendringer 

Temaside om kvinner og likestilling

Kilder

United Nations Foundation, Regjeringen.no/utenrikssaker, Bistandsaktuelt, World Economic Forum, the Guardian, Security Council Report, Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, Regjeringen - Norske prioriteringer i FNs sikkerhetsråd, Regjeringen - kvinners deltakelse i fredsprosesser, Regjeringen - Styrket innsats for kvinner og fred, Security Council Report - Women, Peace and Security, Regjeringen - pressemelding, Regjeringen - Redegjørelse for Stortinget, Store norske leksikon - diplomati, Regjeringen - norsk engasjement i fredsprosesser, Regjeringen - fred og forsoningsarbeid, United Nations - Peace and Security, Regjeringen - Beskyttelse av sivile, Regjeringen - menneskerettigheter, Store norske leksikon - krigens folkerett, the UN Security Council Handbook, OCHA - Building a culture of protection, Regjeringen - Pressemelding, Regjeringen - humanitært arbeid, United Nations and the Rule of Law

Abonner på nyhetsbrev: