[[suggestion]]
Norges rolle i FNs sikkerhetsråd
Norges rolle i FNs sikkerhetsråd

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holder innlegg i Sikkerhetsrådet 29. oktober 2019. Foto: UN Photo / Evan Schneider

Sikkerhetsrådets oppgaver

Sikkerhetsrådet kalles verdens mektigste rom fordi rådet kan vedta bestemmelser som er bindende for alle FNs medlemsstater. Sikkerhetsrådet kan innføre sanksjoner mot land, terrorgrupper og enkeltpersoner. De er det eneste organet i verden som kan autorisere militær maktbruk, og de kan henvise saker til den internasjonale straffedomstolen. På denne måten kan Sikkerhetsrådet forhindre og forebygge krig og konflikt.

Her kan du lese mer om hva Sikkerhetsrådet gjør  

Hva betyr det å være valgt medlem i Sikkerhetsrådet?

Sammen med ni andre medlemsland er Norge valgt av FNs generalforsamling til å sitte i to år sammen med de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet. Forskjellen på faste og valgte medlemmer av Sikkerhetsrådet er at de faste medlemmene har vetorett. Dette betyr at de kan stemme ned forslag og resolusjoner, og dermed blokkere bestemmelser i Sikkerhetsrådet.  

Når man er valgt medlem av Sikkerhetsrådet så har man ikke vetorett. Man kan likevel være med å påvirke rådets arbeid på forskjellige måter.  

Norges roller i Sikkerhetsrådet:

Organisering og arbeidsmetoder

Sikkerhetsrådet har ansvar for svært mange ulike temaer. For å effektivisere dette arbeidet har de opprettet ulike komitéer og grupper som arbeider med ulike saksområder.  Sanksjonskomitéer, ekspertgrupper, ad hoc-komitéer og arbeidsgrupper er eksempler på dette.   

Sanksjonskomitéer Norge leder 

Norge skal lede to Sanksjonskomitéer: 

Dersom Sikkerhetsrådet vedtar sanksjoner mot et land eller en gruppe som truer fred og stabilitet eller bryter menneskerettighetene er det sanksjonskomitéene som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. De overvåker om sanksjonene blir fulgt, orienterer Sikkerhetsrådet om situasjonens utvikling og vurderer om det bør innføres unntak mot enkelte av sanksjonene eller legges til nye. Vanligvis er alle 15 medlemmene representert i hver komité. 

Pennefører for Syria og Afghanistan 

Norge skal være med-pennefører for :

Dette betyr at de har ansvar for å lage utkast til ulike resolusjoner før de blir gjennomgått av de andre medlemmene. Når Afghanistan eller den humanitære situasjonen i Syria diskuteres i Sikkerhetsrådet skal Norge være med å styre språket. De skal også kalle inn til hastemøter, debatter og planlegge eventuelle besøk til landene.  

Norge leder to arbeidsgrupper

  • Arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt.
  • Har delt lederansvar å styrke forståelsen for klima og sikkerhet i landssituasjonene som skal diskuteres i Sikkerhetsrådet.

Å være pennefører betyr å ha ansvar for å lage utkast til ulike resolusjoner før de blir gjennomgått av de andre medlemmene. Når Afghanistan eller den humanitære situasjonen i Syria diskuteres i Sikkerhetsrådet skal Norge være med å styre språket. De skal også kalle inn til hastemøter, debatter, lede forhandlinger og planlegge eventuelle besøk til landene.   

Underliggende komitéer og grupper blir etablert av Sikkerhetsrådet når de oppfattes som nødvendige. De overvåker det som skjer på bakken i ulike land og konfliktområder. Du kan se alle de underliggende gruppene og komitéene til Sikkerhetsrådet her.  

Presidentskap  

Rådets medlemmer roterer på å ha presidentskapet i Sikkerhetsrådet en måned hver. Når et medlem har presidentskapet, har de mulighet til å sette saker de selv mener er viktige på agendaen den måneden, og innkalle til møter for å diskutere dette. For eksempel avholdt Storbritannia en åpen debatt om klima og sikkerhet da de hadde presidentskapet i februar 2021. Det er planlagt at Norge skal ha presidentskapet i Sikkerhetsrådet i januar 2022. 

Søke enighet  

Det har de siste årene vært et mer anspent nivå mellom Russland, Kina og USA. Dette har gjort at det er vanskeligere for Sikkerhetsrådet å bli enige. Norge ønsker å være en brobygger i Sikkerhetsrådet og søke enighet gjennom dialog.  Med sin erfaring innenfor megling og fredsdiplomati har Norge sagt at de vil forsøke å finne gode måter som gjør at Sikkerhetsrådet kan bli enige i saker som tas opp.   

Hvorfor ønsker Norge en plass i Sikkerhetsrådet? 

Norge som et lite land, men stor aktør innenfor FN ønsker å være med å påvirke hva som skjer i Sikkerhetsrådet. Norge har helt siden FN ble grunnlagt vært en sterk støttespiller til FN og FNs mandat om å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Det aller viktigste argumentet er at Norge vil fremme folkeretten, menneskerettighetene og humanitærretten.  

Noen kritikere mener at Norge ikke har noe i Sikkerhetsrådet å gjøre, at Norge kan havne i skvis mellom Russland, Kina og USA og at valgte medlemmer har for lite makt til å få noe gjort. Andre mener at Norges utenrikspolitikk først og fremst bør handle om å fremme norske interesser.  

I en tid hvor internasjonalt samarbeid mellom land er under press fokuserer Norge på at det er viktig at nordiske land er med i Sikkerhetsrådet for å styrke FN-paktens verdier. Det er i Norges interesse at internasjonalt samarbeid og folkeretten forblir en del av vår verden. Disse internasjonale spillereglene har tjent Norges sikkerhet og velstand godt de siste 75 årene. Ved å delta aktivt i Sikkerhetsrådet og ta ansvar så styrkes også Norges evne til å ta vare på våre egne interesser.  

Spesifikke områder Norge vil fokusere på  

Som et lite og likestilt land har Norge jobbet mye med klimaarbeid, humanitært arbeid og likestilling. Dette er viktig erfaring når man skal sitte i Sikkerhetsrådet.

 Norge vil vektlegge fire områder som de spesielt vil fokusere på under sin to-årige periode i Sikkerhetsrådet: fredsdiplomati , klima og sikkerhet, kvinner, fred og sikkerhet  og beskyttelse av sivile.  

Les mer

FNs sikkerhetsråd

FN, fred og sikkerhet

Regjeringens sider om Norge i Sikkerhetsrådet

Norge og FN

FN og reform

FNs historie

Abonner på nyhetsbrev: