Hvorfor ønsket Norge en plass i Sikkerhetsrådet?

Dette er de tre viktigste grunnene til at Norge ønsket en plass i Sikkerhetsrådet, ifølge den norske regjeringen:

1) For å fremme FN, folkeretten, og den multilaterale orden som styrker Norges sikkerhet og suverenitet.

2) For å bidra til å løse krig og konflikter, blant annet for å bevare norske investeringer i bærekraftig utvikling og redusere behovet for humanitær bistand.

3) For å vise ansvar og styrke relasjoner til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet. Norge vil sikre en nordisk stemme i Sikkerhetsrådet og fremme våre verdier i Sikkerhetsrådets arbeid.

Norge ønsket å stå opp for folkeretten

Norge som et lite land, men stor aktør innenfor FN ønsket å være med å påvirke hva som skjer i Sikkerhetsrådet. Norge har helt siden FN ble grunnlagt vært en sterk støttespiller til FN og FNs mandat om å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Det aller viktigste argumentet var at Norge ville fremme folkeretten generelt, og menneskerettighetene og humanitærretten spesielt.

I en tid hvor internasjonalt samarbeid mellom land var under press fokuserte Norge på at det var viktig at nordiske land var med i Sikkerhetsrådet for å styrke FN-paktens verdier. Internasjonalt samarbeid og folkeretten har tjent Norges sikkerhet og velstand godt. Ved å ta ansvar og delta aktivt i Sikkerhetsrådet, så ble også Norges evne til å ta vare på egne interesser styrket, var blant argumentene for hvorfor Norge ville bli medlem i Sikkerhetsrådet.

Noen kritikere mente at Norge ikke hadde noe i Sikkerhetsrådet å gjøre, at Norge kunne havne i skvis mellom Russland, Kina og USA, og at valgte medlemmer har for lite makt til å få noe gjort. Andre mente at Norges utenrikspolitikk først og fremst bør handle om å fremme norske interesser. Norges rolle i Sikkerhetsrådet har likevel fått mye skryt i etterkant.

Les mer her om hva ekspertenes konklusjoner er etter Norges tid i Sikkerhetsrådet, 2021–22.

Sikkerhetsrådets oppgaver

FNs sikkerhetsråd kalles verdens mektigste rom fordi Sikkerhetsrådet kan vedta bestemmelser som er bindende for alle FNs medlemsland. Sikkerhetsrådet kan innføre sanksjoner mot land, terrorgrupper og enkeltpersoner som hindrer fred.

Det er det eneste organet i verden som kan godkjenne bruk av militær makt, og de kan henvise saker til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). På denne måten kan Sikkerhetsrådet forhindre og forebygge krig og konflikt.

Her kan du lese mer om hva Sikkerhetsrådet gjør

Hva betyr det å være valgt medlem i Sikkerhetsrådet?

Sammen med ni andre medlemsland ble Norge valgt av FNs generalforsamling til å sitte i to år sammen med de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet. En viktig forskjell på de faste og de valgte medlemmer av Sikkerhetsrådet er at de faste medlemmene har vetorett. Det betyr at de alene kan stemme ned resolusjonsforslag, og dermed blokkere bestemmelser i Sikkerhetsrådet.

Når man er valgt medlem av Sikkerhetsrådet så har man ikke vetorett. Man kan likevel være med å påvirke rådets arbeid på forskjellige måter.

Norge har lykkes med å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet fire ganger tidligere: 1949–50, 1963–64, 1979–80 og 2001–02.

Les mer om Sikkerhetsrådsvalget her

Mona Juul
Mona Juul er Norges FN-ambassadør og representant i Sikkerhetsrådet. Her deltar hun på et møte om Afghanistan. Foto: UN Photo/ Ariana Lindquist.

Norges mange roller i Sikkerhetsrådet

Organisering og arbeidsmetoder

Sikkerhetsrådet har ansvar for svært mange ulike temaer. For å effektivisere dette arbeidet har de opprettet ulike komitéer og grupper som jobber med ulike saksområder. Sanksjonskomitéer, ekspertgrupper, ad hoc-komitéer og arbeidsgrupper er eksempler på dette.

Sanksjonskomitéer Norge ledet

Norge ledet to sanksjonskomitéer:

Dersom Sikkerhetsrådet vedtar sanksjoner mot et land eller en gruppe, som truer freden, stabiliteten eller bryter menneskerettighetene, er det sanksjonskomitéene som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. De overvåker om sanksjonene blir fulgt, orienterer Sikkerhetsrådet om situasjonens utvikling, og vurderer om det bør innføres unntak mot enkelte av sanksjonene eller legges til nye. Vanligvis er alle 15 medlemmene representert i hver komité.

Pennefører for Syria og Afghanistan

Norge var med-pennefører for:

Å være pennefører betyr at Norge hadde ansvar for å lage utkast til ulike resolusjoner før de ble gjennomgått av de andre medlemmene. Da Afghanistan eller den humanitære situasjonen i Syria ble diskutert i Sikkerhetsrådet, var Norge med å styre språket. Norge hadde også ansvar for å kalle inn til hastemøter og debatter, og å planlegge eventuelle besøk til Syria eller Afghanistan.

Umm Rasheed
Umm Rasheed (41) og sønnen Rasheed (4) flyktet fra Afrin utenfor Aleppo etter at landsbyen deres ble beleiret i 58 dager. Nå bor de i en flyktningeleir inne i Syria og er helt avhengige av humanitær hjelp for å klare seg. © OCHA/Halldorsson

Norge ledet to arbeidsgrupper

  • Arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt.
  • Den uformelle ekspertgruppen for klima og sikkerhet ledet Norge sammen med Kenya. Ekspertgruppen skulle styrke forståelsen for klima og sikkerhet i landsituasjonene som ble diskutert.

Sikkerhetsrådet etablerer underliggende komitéer og grupper når de mener det er nødvendig. De overvåker det som skjer på bakken i ulike land og konfliktområder. Du kan se alle de underliggende gruppene og komitéene til Sikkerhetsrådet her.

Jonas Gahr Støre
Norge holdt i presidentklubba i januar 2022. Under Norges presidentskap ledet statsminister Jonas Gahr Støre flere møter i Sikkerhetsrådet. Foto: UN Norway / Pontus Höök

Presidentskap

De 15 medlemmene roterer på å ha presidentskapet i Sikkerhetsrådet en måned hver. Når et medlem har presidentskapet, har de mulighet til å sette saker de selv mener er viktige på agendaen den måneden, og innkalle til møter for å diskutere dette.

For eksempel avholdt Storbritannia en åpen debatt om klima og sikkerhet da de hadde presidentskapet i februar 2021. Norge hadde presidentskapet i Sikkerhetsrådet i januar 2022.

Søke enighet

Det har de siste årene vært et mer anspent nivå mellom Russland, Kina og USA. Dette har gjort at det er vanskeligere for Sikkerhetsrådet å bli enige. Norge ønsket å være en brobygger i Sikkerhetsrådet, og søke enighet gjennom dialog. Med sin erfaring innenfor megling og fredsdiplomati sa Norge at de ville forsøke å finne gode løsninger som gjorde at Sikkerhetsrådet kunne bli enige i saker som ble tatt opp.

Spesifikke områder Norge ville fokusere på

Valg i Sikkerhetsrådet FN 2020
Valg i Sikkerhetsrådet FN 2020. Norges FN-ambassadør Mona Juul går til FN for å stemme. Fr v: Mariken Bruusgard Harbitz, Meena Syed, Mona Juul og Ragnhild Imerslund. Foto: Pontus Höök / NTB

Ressurser