[[suggestion]]
Flyktninger
Flyktninger
Flykninger i Irak står foran en provisorisk teltleir. Shutterbox Editorial/Flo Smith

 

Flyktningsituasjonen i verden, ved inngangen til 2021

  • 82,4 millioner mennesker i verden var tvunget på flukt. (I 2019 var det 79,5 millioner – 4 prosent økning)

Av disse var:

  • 26,4 millioner flyktninger som hadde krysset en landegrense, inkludert:
    • 20,7 millioner flyktninger under UNHCRs mandat
    • 5,7 millioner palestinske flyktninger under en egen FN-organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWAs mandat 
  • 48,0 millioner internt fordrevne 
  • 4,1 millioner asylsøkere
  • 3,9 millioner venezuelanere fordrevet fra deres hjemland 

Kilde: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)sin rapport 2020 Global Trends

2020 var det niende året på rad hvor antallet mennesker på flukt har økt. I dag er én prosent av verdens befolkning på flukt. Det er dobbelt så mange mennesker på flukt i 2020 sammenlignet med 2011, da antallet var i underkant av 40 millioner.

Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er hovedårsakene til at mennesker flykter fra hjemmene sine. Hvis vi vil minke antallet flyktninger, krever det politiske løsninger.

Dette kartet viser hvor mange mennesker totalt som har flyktet fra landet sitt: 

Flyktninger, flyktet fra sitt hjemland

Mer enn to tredjedeler av alle mennesker på flukt kom fra kun fem land: Syria (6,7 millioner), Venezuela (4,0 millioner), Afghanistan (2,6 millioner), Sør-Sudan (2,2 millioner) og Myanmar (1,1 millioner).

Flertallet av verdens flyktninger – omtrent ni av ti flyktninger – ble tatt imot av naboland. Nabolandene befinner seg ofte også i kriseområder og er lav- og mellominntektsland.

Av det totale antallet mennesker på flukt, ble 27 prosent innvilget asyl i de minst utviklede landene i verden.

Dette kartet viser det totale antallet flyktninger i hvert mottaksland: 

Flyktninger, flyktet til et nytt land

Tyrkia det landet som har tatt imot flest av verdens flyktninger (3,7 millioner flyktninger), etterfulgt av Colombia(1,7) millioner, Pakistan (1,4 millioner), Uganda (1,4 millioner) og Tyskland (1,2 millioner). 

Kilder: Flyktningregnskapet 2021Flyktninghjelpens senter for internt fordrevneUNHCR Global trendsUNRWA

Les mer om kilder og metodikk for statistikken her

Hva er definisjonen på flyktninger, internt fordrevne og statsløse?

Hva er en flyktning?

FNs flyktningkonvensjon definerer hva en flyktning er. Der står det at du er en flyktning hvis:

  1. du er utenfor ditt eget hjemland
  2. du ikke kan eller tør få beskyttelse i, eller returnere til, ditt eget hjemland
  3. dette er fordi du frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger i ditt eget hjemland

Det betyr at det kun er personer som har forlatt hjemlandet sitt som regnes som flyktninger i internasjonal rett.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) betrakter personer som flyktninger når deres hjemland ikke kan eller vil gi dem beskyttelse, og de risikerer å bli utsatt for forfølgelse i strid med menneskerettighetene.

UNHCR mener det er spørsmålet om hvorvidt en person trenger internasjonal beskyttelse som er viktigst – ikke hvem som står bak forfølgelsen. Hvorvidt det er din egen regjering, en militsgruppe eller et familiemedlem som står bak forfølgelsen spiller ikke noen rolle for om du skal anses som en flyktning etter internasjonal rett.

Personer som flykter fra hjemlandet sitt må søke om asyl eller beskyttelse i et annet land. I folkerettslig forstand regnes du som flyktning hvis du oppfyller kriteriene i flyktningkonvensjonen - uavhengig av om du har fått opphold i landet du har flyktet til. De fleste stater kaller deg imidlertid asylsøker fram til asylsøknaden er behandlet. Hvis søknaden blir innvilget kalles du en flyktning av statene.

Hva er en internt fordrevet person?

Reglene og rettighetene i FNs flyktningkonvensjon gjelder altså kun for dem som har flyktet til et annet land. Men flesteparten av menneskene som er på flukt i dag er på flukt i sitt eget hjemland. Disse kalles internt fordrevne personer (IDP).

Internt fordrevne er personer eller grupper som har blitt tvunget til å forlate hjemstedet sitt på grunn av konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer. Internt fordrevne blir ikke regnet som flyktninger fordi de ikke har krysset en landegrense, men er på flukt i sitt eget land. Dette står i FNs retningslinjer for internt fordrevne (1998).

Internt fordrevne faller ofte mellom to stoler. Deres egne myndigheter kan eller vil ikke gi dem god nok beskyttelse, og de har ikke krav på internasjonal beskyttelse gjennom flyktningkonvensjonen. Dette betyr ikke at internt fordrevne ikke har rettigheter. Internt fordrevne har de samme menneskerettighetene som alle andre. I tillegg fastsetter FNs retningslinjer for internt fordrevne både de internt fordrevnes rettigheter, og myndigheter og opprørsstyrkers plikter i alle fluktens faser. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men er basert på internasjonale menneskerettigheter og humanitære prinsipper.

Internt fordrevne

Hva betyr det å være statsløs?

En person som er statsløs er ikke anerkjent som statsborger i noe land. FN regner med at det er minst ti millioner statsløse i verden. Mens flyktninger og internt fordrevne får mer oppmerksomhet, blir statsløse ofte glemt.

Det er flere årsaker til at mennesker er statsløse.

  • at bestemte grupper i samfunnet blir diskriminert i landets lover
  • at ikke alle innbyggere blir definert som statsborgere når en stat blir selvstendig
  • at det pågår rettslige konflikter mellom stater

I tillegg er mange statsløse på flukt fra konflikter.

Statsløshet får store konsekvenser for dem det gjelder. Statsborgerskap er nemlig en forutsetning for full deltakelse i samfunnet. For eksempel er det kun statsborgere som kan stemme ved valg.

I praksis brytes også mange menneskerettigheter fordi statsløse personer ofte mangler pass og andre identitetspapirer, og blir forfulgt og holdt til fange fordi de er statsløse. Det er også vanlig at statsløse nektes tilgang til utdanning og helsetjenester.

FN anerkjenner statsløshet som et alvorlig problem, og har vedtatt to konvensjoner om statsløshet.

Andre viktige begreper om flyktninger og asyl

Er det forskjell på en flyktning og en asylsøker? Hva er egentlig en kvoteflyktning? Her finner du noen sentrale begreper om flyktninger og asyl.

  • Asyl er et ukrenkelig fristed. I Norge gis asyl til personer som defineres som flyktninger ifølge flyktningkonvensjonen, og dem som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling/straff ved tilbakevending. I dag brukes også begrepet beskyttelse i stedet for asyl.

  • En asylsøker er en person som kommer til et land på egen hånd, og som søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter. Personen kalles gjerne  "asylsøker" fram til søknaden hans/hennes er behandlet.

    Alle mennesker har rett til å søke om asyl i et annet land. Denne rettigheten står i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter, artikkel 14:

    Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse

    I tillegg er retten til å søke asyl en sedvaneregel i internasjonal folkerett. Det betyr at den gjelder for alle land - uavhengig av om de har sluttet seg til noen konvensjoner der regelen står.

  • En enslig mindreårig er en asylsøker, flyktning eller en person med opphold på humanitært grunnlag som er under 18 år. Han eller hun er i landet uten foreldre, eller andre omsorgspersoner

  • En flyktning er ifølge FNs flyktningkonvensjon en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for å regnes som flyktning.

    I Norges utlendingslov gis det flyktningstatus til dem som defineres som flyktninger i flyktningkonvensjonen, og dem som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling/straff hvis de reiser tilbake.

  • FNs flyktningkonvensjon er en internasjonal avtale om flyktningers rettsstilling. Avtalen trådte i kraft 28. juli 1951. Alle landene som har sluttet seg til avtalen er folkerettslig forpliktet til å følge den. Norge er ett av 145 land som har sluttet seg til flyktningkonvensjonen.

  • UNHCR leder og koordinerer det internasjonale arbeidet for å beskytte og hjelpe mennesker på flukt. De jobber for at alle skal kunne utøve sin rett til å søke tilflukt i et annet land og at alle flyktninger får den humanitære hjelpen de trenger. 

    Les mer om UNHCR her

  • Internt fordrevne er personer eller grupper som har blitt tvunget til å forlate hjemstedet sitt på grunn av konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer. Internt fordrevne blir ikke regnet som flyktninger fordi de ikke har krysset en landegrense, men er på flukt i sitt eget land.

  • En kvoteflyktning er det samme som en overføringsflyktning - se definisjon lengre nede på siden.

  • En person som migrerer - se "migrasjon".

  • Et begrep for forflytning av enkeltmennesker eller grupper. Begrepet brukes særlig for forflytninger over landegrensene (internasjonal migrasjon). I jussen skilles det ofte mellom (frivillig) migrasjon og migranter på den ene siden (folk som migrerer på grunn av arbeid, studier eller familiegjenforening), og (tvungen) fordrivelse og fordrevne på den andre siden (for eksempel flyktninger).

  • Non-refoulement er det viktigste prinsippet i internasjonal flyktningrett, som supperleres av menneskerettighetsjussen.  Det innebærer at ingen må sendes tilbake til et område der det er fare for liv eller frihet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe.

  • En asylsøker som ikke anses som flyktning, men som likevel har behov for beskyttelse (for eksempel på grunn av humanitære forhold ved retur), kan få opphold på humanitært grunnlag. En slik oppholdstillatelse gjelder vanligvis for ett år om gangen, og må fornyes hvert år. Etter tre år får personen det gjelder vanligvis permanent oppholdstillatelse.

  • Overføringsflyktninger kalles også kvoteflyktninger. Det er personer som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mener trenger beskyttelse, men som verken kan returneres til hjemlandet sitt, eller integreres i landet de har flyktet til. UNHCR har inngått avtaler om overføringsflyktninger med noen land, deriblant Norge, og søker på flyktningenes vegne om at de kan overføres til disse landene som kvoteflyktninger.

    Stortinget bestemmer hvor mange overføringsflyktninger/kvoteflyktninger Norge skal ta imot, for perioder på tre år av gangen. Utlendingsdirektoratet (UDI), i samarbeid med andre etater som Politiets sikkerhetstjeneste (PST), velger hvilke flyktninger som skal få komme til Norge, og organiserer reisen for dem. På forhånd har UDI avklart hvilke kommuner flyktningene skal bo i.

  • Statsløse er personer som ikke har statsborgerskap i noe land.

Kilder: Utlendingsdirektoratet og Flyktninghjelpen. Flyktninghjelpen har en mer utfyllende liste med begrepsforklaringer, den finner du her.

FNs flyktningkonvensjon: flyktningers rettigheter

Det er en menneskerett å søke om beskyttelse i et annet land. 

Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse

FNs verdenserklæring for menneskerettigheters artikkel 14

FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt i 1951. Sammen med tilleggsprotokollen fra 1967 er flyktningkonvensjonen det viktigste beskyttelsesinstrumentet for verdens flyktninger. I konvensjonen står det hvem som kan anses som å være flyktninger, om beskyttelse mot retur, og hvilke rettigheter flyktninger har.

Flyktninger har rett til å ikke bli sendt tilbake til et land der de frykter tortur eller forfølgelse. Dette prinsippet kalles "non-refoulement", og er det viktigste prinsippet i internasjonal flyktningrett.

I tillegg har flyktninger rett til å få oppfylt grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel

  • religions- og bevegelsesfrihet
  • retten til arbeid
  • utdanning og reisedokumenter.

Flyktninger har også rett til å ikke bli sendt tilbake til et land der de frykter forfølgelse (non-refoulement) Det er staten som tar imot flyktninger som har ansvaret for at disse rettighetene blir oppfylt.

Flyktningkonvensjonen gjelder for alle land som har sagt at de skal følge den. Dette kalles at landene "ratifiserer" konvensjonen. Disse landene har ratifisert flyktningkonvensjonen:

Hva gjør FN for flyktninger?

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

I 1950 opprettet FN en høykommissær for flyktninger (UNHCR). UNHCR leder og koordinerer det internasjonale arbeidet for å løse flyktningproblemer, og beskytte mennesker på flukt. UNHCR jobber for at alle skal kunne utøve sin rett til å søke tilflukt i et annet land, og at alle flyktninger får den humanitære hjelpen de trenger. I tillegg har UNHCR ansvar for å følge med på at statene som har ratifisert flyktningkonvensjonen overholder reglene i den.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

FN har en egen organisasjon som arbeider for de over fem millioner registrerte palestinske flyktningene som bor i Palestina (Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gazastripen) og i nabolandene Jordan, Libanon og Syria.  

Abonner på nyhetsbrev: