[[suggestion]]
Inkludering, likeverd og menneskerettigheter
Inkludering, likeverd og menneskerettigheter
Foto: Norges blindeforbund

Oppgave 1: Oppstartsaktivitet 

Skriv ned det første du tenker på når du hører ordet «funksjons­hemmet». Levér inn det du har skrevet. Klassen går gjennom svarene. Hvorfor har du skrevet akkurat dette ordet? Har du selv, eller noen du kjenner, en funksjonsnedsettelse?

Oppgave 2: Fagtekst og spørsmål om funksjonshemminger

Les først fagteksten som du får utdelt av lærer, eller du kan lese den her:

Fagtekst elever ( word - 760,13 kB )

Les teksten på siden om Den internasjonale dagen for funksjonshemmede og se videoen som ligger på den siden.

Svar på disse oppgavene: 

1. Hvor mange i verden lever med en form for funksjons­nedsettelse? 

2. Gi minst tre eksempler på hva FN gjør for funksjons­hemmedes rettigheter. 

3. Global Disability Summit er et fire dager langt inter­nasjonalt toppmøte om funksjonshemmedes rettigheter som ble holdt i Norge i februar 2022. Målet var å få verdens ledere til å forplikte seg til å endre politikk og praksis slik at funksjonshemmede blir prioritert i bistand og i internasjonalt samarbeid. Hvorfor er slike inter­nasjonale toppmøter viktige? 

Bildebeskrivelse: Plakat med FNs Bærekraftsmål.
Alternativ tekst: 1) Utrydde fattigdom. 2) Utrydde sult. 3) God helse og livskvalitet. 4) God utdanning. 5) Likestilling mellom kjønnene. 6) Rent vann og gode sanitærforhold. 7) Ren energi til alle. 8) Anstendig arbeid og økonomisk vekst. 9) Industri, innovasjon og infrastruktur. 10) Mindre ulikhet. 11) Bærekraftige byer og lokalsamfunn. 12) Ansvarlig forbruk og produksjon. 13) Stoppe klimaendringene. 14) Livet i havet. 15) Livet på land. 16) Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. 17) Samarbeid for å nå målene. Siste rute viser en sirkel med mange farger.

4. FNs bærekraftsmål handler om at alle skal med, og at ingen skal holdes utenfor. Tror du det er noen av disse målene der personer med funksjonshemminger likevel holdes utenfor? I så fall hvordan? 

5. Hvorfor tror du det er viktig å ha en egen konvensjon (avtale) om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne? 

 

Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming, i følge Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet. Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede får innfridd menneskerettighetene sine på samme måte som alle andre.

Bildebeskrivelse/ alternativ tekst: Verdenskart der fullverdige medlemsland er grønne, landene som vurderer ratifikasjon er gule og land som ikke har signert er røde. Nesten hele kartet er grønt, bortsett fra fem gule land (USA, Kamerun, Bhutan, Usbekistan og Tadsjikistan) og fire røde (Djibouti, Sør-Sudan, Ekvatorial-Guinea, Botswana og Vest-Sahara (som ikke er et selvstendig land, men okkupert av Marokko)).

Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet. Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede får innfridd menneskerettighetene sine på samme måte som alle andre.

6. På kartet over er det flere land som ikke har signert eller ratifisert konvensjonen. Hvordan tror du det er å bo i et slikt land, sammenlignet med å bo i et land som har sluttet seg til konvensjonen? (Å ratifisere eller signere konvensjonen betyr at et land vedtar at avtalen skal være omtrent som en lov for landet).

7. Ca. 80% av alle funksjonshemmede i verden bor i utviklingsland. Hvorfor er det slik? Tror du det er annerledes å ha en funksjonsnedsettelse i et utviklingsland enn i Norge?

Oppgave 3: Chuskit – jenta som ikke ville gi seg

1: Les historien om Chuskit i avsnittene under, og svar deretter på spørsmålene nedenfor.

Chuskit er ei glad og sprudlende jente som bor i Ladakh i Himalaya. Der er det høye fjell og snø om vinteren. Chuskit og vennene hennes gleder seg til å begynne på skolen og Chuskit kan allerede den lille gangetabellen. Store­broren hennes synes ikke Chuskit regner fort nok, men faren hennes mener at hun vil bli kjempeflink på skolen – akkurat som broren. Chuskit drømmer om å reise til nye steder og skrive reisebøker når hun blir større. 

En dag familien er ute på tur, faller Chuskit ned en lang og bratt skråning. Etter ulykken blir hun lam fra livet og ned. Chuskit blir trist og føler at hun er annerledes enn vennene sine. «Det er du også», sier mora hennes, «du er mye smartere enn dem»! Chuskit får en rullestol, men både faren og bestefaren hennes sier at det ikke lenger er mulig for henne å gå på skole. Hun må lære seg å leve uten slike drømmer. 

Men Chuskit har ikke tenkt å godta det! Hun vil gå på skole sammen med vennene sine, og hun akter ikke å gi seg. Hun skal få faren og bestefaren til å forstå at hun både kan og vil gå på skole og leve akkurat sånn som andre barn i landsbyen… 

Svar på spørsmålene under. 

  1. Hvilket inntrykk får du av Chuskit? 
  2. Hvorfor får ikke Chuskit gå på skole?
  3. Hvordan tror du historien om Chuskit fortsetter? Begrunn svaret ditt. 
  4. Hva tror du må til for at Chuskit og andre barn som bruker rullestol skal kunne få en utdanning i Ladakh, der hun bor, og i Norge? 
  5. Chuskit vokser opp i Ladakh som er et fjellområde i grensetraktene mellom India, Kina og Pakistan. Undersøk likheter og forskjeller mellom Norge og India ved bruk av statistikk.
    1. Finn ut andelen mennesker over 15 år som kan lese og skrive i India. Tror du andelen er høyere, lavere eller lik for personer med funksjons­nedsettelser i landet? 
    2. Finn ut andelen mennesker som kan jobbe, men som ikke har en jobb, i Norge og India. Tror du andelen er like lav for de med funksjons­nedsettelser i de to landene? Hvorfor eller hvorfor ikke? 
    3. Er det noen statistikkområder som viser store statistiske forskjeller mellom Norge og India? Hvorfor tror du det er sånn?
    4. Er det noen statistikkområder som viser små statistiske forskjeller mellom Norge og India? Hvorfor tror du det er sånn?
    5. Les mer om Ladakh på Store norske leksikon. 

Oppgave 4: Ulike typer funksjonshemminger 

Foto: Norges handikapforbund

Bildebeskrivelse: Bildet viser et klasserom på Zanzibar med mange barn som sitter på stoler. På den ene siden av rommet sitter guttene, på den andre siden av rommet sitter jentene. Mellom radene sitter en gutt i rullestol.  Han sitter litt lavere enn de andre.  Alle elevene har på seg skoleuniform. Guttene er kledd i like hvite skjorter og jentene har hvite skjerf rundt ansiktet og hodet. 

 

I oppgave 2 leste du om Global Disability Summit. Også barn og unge deltar på dette toppmøtet. Se eller hør pakistanske Khansa Marias historie her: https://youtu.be/KdD8FxrggQw?t=5391 Innslaget er autotekstet.

  1. Hvorfor mente noen at Khansas mor burde sende henne på spesialskole eller barnehjem?
  2. Khansa nevner stigma og tabuer. Hvilke stigma og tabuer opplevde hun og broren? Opplever personer med funksjonsnedsettelser dette i Norge også?
  3. Hva tror du «inkluderende utdanning» som Khansa snakker om betyr i praksis?
  4. Hvilke hindringer finnes på skolen din som kan gjøre det vanskelig for noen å delta i undervisning og andre aktiviteter? Hva gjør dere på skolen for at alle skal kunne delta? Er det noe dere kan gjøre bedre eller annerledes?
  5. Hittil har du lest og lært at det finnes både synlige og usynlige funksjonshemminger. Hvilke funksjons­hemminger som ikke synes, kan mennesker ha?  
  6. Mange elever med funksjonsnedsettelser bruker teknologi eller andre hjelpemidler i skolehverdagen sin. Hvilke nevner Khansa at hun bruker? Hva med elever som har nedsatt hørsel, bruker rullestol eller har andre funksjonsnedsettelser?

Oppgave 5: Refleksjonsoppgaver

  1. Hva tenker du når du møter noen med en funksjons­nedsettelse? Er du redd for å si noe feil? Er du redd for å gjøre noe feil? Hvorfor? Hvorfor ikke? Forklar. 
  2. En av FNs menneskerettigheter sier at “alle mennesker er født frie og med samme menneske­verd og menneskerettigheter”. Hva ligger i dette?
  3. FNs bærekraftsmål handler om at alle skal med, og at ingen skal holdes utenfor. Hva kan du gjøre i hverdagen (på skolen og på fritida) for å inkludere alle? 

Ressurser

For tilbakemelding eller spørsmål, ta kontakt:

Madeleine Hesstvedt Solstad

Rådgiver Øst +47 98 45 83 37

Abonner på nyhetsbrev: