[[suggestion]]
Israel

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Det er omstridt. Israel hevder at Jerusalem er landets hovedstad, mens FNs medlemsland stort sett anser det for å være Tel Aviv.

Etniske grupper

Jøder 75 % (Av disse er 75,6 % født i Israel, 16,6 % i Europa/Amerika/Oseania, 4,9 % i Afrika, og 2,9 % i Asia) arabere og andre 25% (2015)

Språk

Hebraisk, arabisk, engelsk

Religion

Jøder 74,8 %, muslimer 17,6 %, kristne 2 %, drusere 1,6 %, andre 4 % (2015)

Innbyggertall

8 322 000

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

22 070 km2

Myntenhet

Shekel

BNI pr innbygger

37 258 PPP$

Andre landsider

Geografi

De nordlige delene av Israel består av kupert slettelandskap, med god vanntilgang og fruktbart jordsmonn. Lenger sør strekker langstrakte sletter seg utover mot den lavtliggende kysten. Jo lenger sør man kommer, dess tørrere og goldere blir landskapet. I grensetraktene mot Egypt er det mer eller mindre rent ørkenlandskap. I øst danner Jordanelven, som renner gjennom et dypt dalføre, en naturlig grense mot nabolandet Jordan.

Det er nokså stor forskjell på klimaet i de nordlige og sørlige områdene – langs kysten er det temperert Middelhavsklima, mens det lenger sør er typisk ørkenklima, med store temperatursvingninger og lite nedbør året gjennom. Det største miljøproblemet i landet er tilgangen til vann. Skogplantingsprosjekter har bidratt til å stabilisere vanntilgangen, og Israel har også eksperimentert mye med avsalting av sjøvann. Foreløpig er ikke denne teknologien kommet langt nok til å være lønnsom i bruk.

Earth Earth Ecoprint

2.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Israel ville vi trenge 2.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området der dagens Israel ligger har vært befolket i mange tusen år. Jerusalem var senter for jødiske samfunn fram til jødene ble kastet ut i år 70. e.Kr. Etter å ha vært en del av Romerriket ble området invadert av arabiske styrker på 600-tallet. Det forble under arabisk/tyrkisk kontroll fram til Det osmanske imperiet falt etter første verdenskrig. Da ble provinsen Palestina (der dagens Israel ligger) underlagt britisk kontroll.

Som et svar på økt jødeforfølgelse i Europa på slutten av 1800-tallet, vokste det fram en jødisk, nasjonalistisk bevegelse: sionismen. Sionistene ønsket å opprette en jødisk stat i Palestina gjennom kolonisering, og jobbet for at europeiske jøder skulle flytte til området. Snart oppsto det voldelige konflikter mellom den eksisterende palestinske befolkningen og de jødiske innflytterne. Etter andre verdenskrig foreslo FN å dele området i to: en jødisk del og en palestinsk del.

I 1948 erklærte Israel seg som en egen stat. De arabiske nabolandene gikk umiddelbart til krig mot den nye staten. Israel vant krigen, og tok samtidig store deler av landområdene som var tiltenkt palestinerne. De neste tiårene utkjempet Israel flere kriger mot sine naboland. Etter Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel resten av områdene som skulle ha utgjort den palestinske staten. Okkupasjonen og konflikten fortsetter den dag i dag.

Les mer om konflikten mellom Israel og Palestina her

Samfunn og politikk

Knesset, som velges for fire år av gangen, er Israels nasjonalforsamling. Knessets 120 medlemmer velger regjeringen, som ledes av statsministeren. Presidenten utpekes også av Knesset, men har en symbolsk rolle. Israel har enda ingen grunnlov – utformingen har blitt utsatt siden 1950.

Israel er et splittet samfunn. Landets jødiske befolkning består av to hovedgrupper: De askenasiske jødene, som innvandret fra Europa, og de sefardiske jødene som er av asiatisk og afrikansk opprinnelse. De askenasiske jødene dominerte den sionistiske bevegelsen som var sentral i opprettelsen av Israel, og har senere forblitt en politisk og kulturell elite i landet. Et av de store diskusjonstemaene i landet er hvilken rolle jødedommen skal ha i statlige organer og i samfunnet. Det er store uenigheter mellom ortodokse og ikke-religiøse israelere. 

Etter Sovjetunionens fall flyttet over en million jøder fra tidligere sovjetstater til Israel. Landets største minoritet er palestinere som ble værende i Israel etter at staten ble opprettet, ofte kalt arabiske israelere. Menneskerettighetsgrupper anklager Israel for å behandle arabere dårligere enn den jødiske befolkningen. Israel får også sterk kritikk fra FN for okkupasjonen av de palestinske områdene, og behandlingen av palestinerne.

Økonomi og handel

Israel bruker mye penger på militæret, og sikkerhet alltid vært en høyt prioritert oppgave for landets myndigheter. Det er allmenn verneplikt for både menn og kvinner, henholdsvis tre og to år, og tidvis har så mye som 40 prosent av statsbudsjettet gått til forsvaret.

Israel har en effektiv jordbruksproduksjon, og en allsidig industri, men verken jordbruket eller industrien gir store inntekter. Derimot har landet en betydelig turistindustri som følge av alle de historisk viktige stedene som ligger innenfor Israels landegrenser. Landet har likevel tradisjonelt vært avhengige av økonomisk bistand og gaver fra utlandet for å få budsjettet til å gå opp. USA er blant Israels viktigste støttespillere.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Israel på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.