[[suggestion]]
Israel

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Det er omstridt. Israel hevder at Jerusalem er landets hovedstad, mens FNs medlemsland stort sett anser det for å være Tel Aviv.

Etniske grupper

Jøder 75 % (Av disse er 75,6 % født i Israel, 16,6 % i Europa/Amerika/Oseania, 4,9 % i Afrika, og 2,9 % i Asia) arabere og andre 25% (2015)

Språk

Hebraisk, arabisk, engelsk

Religion

Jøder 74,8 %, muslimer 17,6 %, kristne 2 %, drusere 1,6 %, andre 4 % (2015)

Innbyggertall

8 322 000

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

22 070 km2

Myntenhet

Shekel

BNI pr innbygger

37 258 PPP$

Andre landsider

Geografi

De nordlige delene av Israel består av kupert slettelandskap, med god vanntilgang og fruktbart jordsmonn. Lenger sør strekker langstrakte sletter seg utover mot den lavtliggende kysten. Jo lenger sør man kommer, dess tørrere og goldere blir landskapet. I grensetraktene mot Egypt er det mer eller mindre rent ørkenlandskap. I øst danner Jordanelven, som renner gjennom et dypt dalføre, en naturlig grense mot nabolandet Jordan.

Det er nokså stor forskjell på klimaet i de nordlige og sørlige områdene – langs kysten er det temperert Middelhavsklima, mens det lenger sør er typisk ørkenklima, med store temperatursvingninger og lite nedbør året gjennom. Det største miljøproblemet i landet er tilgangen til vann. Skogplantingsprosjekter har bidratt til å stabilisere vanntilgangen, og Israel har også eksperimentert mye med avsalting av sjøvann. Foreløpig er ikke denne teknologien kommet langt nok til å være lønnsom i bruk.

Earth Earth Ecoprint

2.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Israel ville vi trenge 2.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området der dagens Israel ligger har vært befolket i mange tusen år. Jerusalem var senter for jødiske samfunn fram til jødene ble kastet ut i år 70. e.Kr. Etter å ha vært en del av Romerriket ble området invadert av arabiske styrker på 600-tallet. Det forble under arabisk/tyrkisk kontroll fram til Det osmanske imperiet falt etter første verdenskrig. Da ble provinsen Palestina (der dagens Israel ligger) underlagt britisk kontroll.

Som et svar på økt jødeforfølgelse i Europa på slutten av 1800-tallet, vokste det fram en jødisk, nasjonalistisk bevegelse: sionismen. Sionistene ønsket å opprette en jødisk stat i Palestina gjennom kolonisering, og jobbet for at europeiske jøder skulle flytte til området. Snart oppsto det voldelige konflikter mellom den eksisterende palestinske befolkningen og de jødiske innflytterne. Etter andre verdenskrig foreslo FN å dele området i to: en jødisk del og en palestinsk del.

I 1948 erklærte Israel seg som en egen stat. De arabiske nabolandene gikk umiddelbart til krig mot den nye staten. Israel vant krigen, og tok samtidig store deler av landområdene som var tiltenkt palestinerne. De neste tiårene utkjempet Israel flere kriger mot sine naboland. Etter Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel resten av områdene som skulle ha utgjort den palestinske staten. Okkupasjonen og konflikten fortsetter den dag i dag.

Les mer om konflikten mellom Israel og Palestina her

Samfunn og politikk

Knesset, som velges for fire år av gangen, er Israels nasjonalforsamling. Knessets 120 medlemmer velger regjeringen, som ledes av statsministeren. Presidenten utpekes også av Knesset, men har en symbolsk rolle. Israel har enda ingen grunnlov – utformingen har blitt utsatt siden 1950.

Israel er et splittet samfunn. Landets jødiske befolkning består av to hovedgrupper: De askenasiske jødene, som innvandret fra Europa, og de sefardiske jødene som er av asiatisk og afrikansk opprinnelse. De askenasiske jødene dominerte den sionistiske bevegelsen som var sentral i opprettelsen av Israel, og har senere forblitt en politisk og kulturell elite i landet. Et av de store diskusjonstemaene i landet er hvilken rolle jødedommen skal ha i statlige organer og i samfunnet. Det er store uenigheter mellom ortodokse og ikke-religiøse israelere. 

Etter Sovjetunionens fall flyttet over en million jøder fra tidligere sovjetstater til Israel. Landets største minoritet er palestinere som ble værende i Israel etter at staten ble opprettet, ofte kalt arabiske israelere. Menneskerettighetsgrupper anklager Israel for å behandle arabere dårligere enn den jødiske befolkningen. Israel får også sterk kritikk fra FN for okkupasjonen av de palestinske områdene, og behandlingen av palestinerne.

Økonomi og handel

Israel bruker mye penger på militæret, og sikkerhet alltid vært en høyt prioritert oppgave for landets myndigheter. Det er allmenn verneplikt for både menn og kvinner, henholdsvis tre og to år, og tidvis har så mye som 40 prosent av statsbudsjettet gått til forsvaret.

Israel har en effektiv jordbruksproduksjon, og en allsidig industri, men verken jordbruket eller industrien gir store inntekter. Derimot har landet en betydelig turistindustri som følge av alle de historisk viktige stedene som ligger innenfor Israels landegrenser. Landet har likevel tradisjonelt vært avhengige av økonomisk bistand og gaver fra utlandet for å få budsjettet til å gå opp. USA er blant Israels viktigste støttespillere.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs Sikkerhetsråd (Iran og atomspørsmålet). Israel er ikke medlem av Sikkerhetsrådet, men er invitert til debatten fordi landet spiller en sentral rolle i spørsmålet om fred og sikkerhet i Midtøsten.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Israel har et svært nært forhold til USA og flere andre vestlige land. Forholdet til Russland er også forholdsvis bra, og landet har en utstrakt handel med Kina om bl.a. høyteknologiske produkter. I Afrika var det tidligere et særlig nært samarbeid med Sør-Afrika (under apartheidtiden).

Tips

Iran og Israel hadde et visst handelspolitisk og militært samarbeid med Iran på 1950 og 1960-tallet, men dette tok brått slutt som følge av den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Fra den tid har Iran fremstått som den største regionale trusselen mot Israels sikkerhet.

Israel har i mange år advart om at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen gjennom et hemmelig program som unndrar seg inspeksjoner fra Atomenergibyrået (IAEA). Ifølge Israel har Iran et sivilt atomprogram som kontrolleres av IAEA, og i tillegg skjulte aktiviteter som snart vil gjøre det mulig å ferdigstille atomvåpen hvis ikke det internasjonale samfunn griper inn. Israel har gjentatte ganger pekt på behovet for en militær aksjon for å slå ut de viktigste atomanleggene i Iran, og har ønsket at USA og andre skal bli med på dette.

Når Israel nøler med å angripe Irans atomanlegg alene, kan det skyldes at flere av anleggene er plassert under bakken og beskyttet av et sterkt rakettforsvar (bl.a. kjøpt fra Russland). Det vil kreve et massivt angrep på flere steder samtidig hvis man skal ha håp om å ødelegge dem. Israel har også negative minner fra 1981, da landet på egenhånd slo ut Iraks atomanlegg i en angivelig forkjøpskrig, og opplevde å få massiv kritikk fra det internasjonale samfunn etterpå.  

Israel mener at atomavtalen med Iran fra 2015 er et stort feilgrep, og støtter USAs uttrekking fra avtalen. De hevder beslaget av det såkalte Amad-arkivet i Teheran i begynnelsen av 2018 helt og fullt bekrefter at Iran har fortsatt sine ulovlige atomaktiviteter lenge etter at de forsikret IAEA og verdenssamfunnet om at de ikke gjorde det. Når det gjelder EU-landenes bestrebelser på å lage en alternativ handelsmekaniske (INSTEX) for å dempe konsekvensene av de amerikanske straffetiltakene mot Iran, har Israels statsminister Netanyahu sammenlignet disse med europeernes utilgivelig avslappede forhold til Nazi-Tysklands utvikling på 1930-tallet.     

For Israel er et Iran med atomvåpen en eksistensiell trussel. Israel frykter at Iran som atomvåpenstat vil innta en mer aggressiv politisk rolle i Midtøsten, og samtidig inspirere anti-israelske grupper til å innta mer ekstreme posisjoner. En iransk atombombe kan også starte et regionalt våpenkappløp der land som Saudi Arabia, Egypt og De forente arabiske emirater i større grad enn før anser det som nødvendig å bli atomvåpenstater. Israel frykter også at iranske atomvåpen vil få en negativ effekt på sin egen befolkning i form av økt utvandring – dette fordi folk ikke vil orke å leve i skyggen av det de vil oppfatte som trusselen om et nytt holocaust.

Israels atomvåpen og spørsmålet om en atomvåpenfri sone

Israel startet i all hemmelighet sin egen utvikling av atomvåpen på slutten av 1950-tallet, og antas i dag å ha rundt 80 atomstridshoder i sitt arsenal. Israel har aldri offisielt innrømmet å ha atomvåpen, selv om mange politikere opp gjennom årene har forsnakket seg og henvist til eksistensen av slike våpen. Israel har ikke selv gjennomført atomprøvesprengninger på eget territorium, men mye tyder på at landet foretok en slik test sammen med Sør-Afrika i Det indiske hav i 1979. Atomteknikeren Mordechai Vanunu ble verdenskjent da han i 1986 avslørte detaljer om det israelske kjernevåpenprogrammet, og deretter ble bortført og fengslet. 

Israel er ikke medlem av Ikkespredningsavtalen, og derfor blir ikke alle atomanleggene i landet fullt ut inspisert av Atomenergibyrået (IAEA).

Israel får sterk kritikk for sin atompolitikk av andre land i Midtøsten. Flere arabiske land og Iran har brukt dette som utgangspunkt for å presse på for opprettelsen av en egen atomvåpenfri sone i regionen. Israel mener det er uaktuelt å støtte dette før Irans atomprogram er troverdig avmilitarisert, og øvrige trusler mot Israel som følge av iransk innblanding i regionale konflikter er løst. Israel krever at Iran må slutte å støtte Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon og President Assad i Syria. I den syriske borgerkrigen har Israel de siste årene gjennomført mange bombetokter inne på syrisk territorium mot iranske militære som deltar i krigen på Assads side, og som i tillegg kan være involvert i iranske våpenleveranser til Hizbollah i Libanon.

Israel vil også at naboland som ikke har inngått en fredsavtale med Israel (Libanon og Syria), må gjøre dette som et første skritt på veien mot et mer positivt forhandlingsklima for fred og avspenning. Det palestinske flyktningspørsmålet må også løses før man kan sette seg ned og snakke om en atomvåpenfri sone. Israel er sterkt imot at FN i nær fremtid skal arrangere en egen konferanse om å opprette sonen bare fordi det ble lovet at dette skulle skje da Ikkespredningsavtalen ble forlenget på ubestemt tid i 1995. Alle landene som blir berørt av den atomvåpenfrie sonen, må være enige før prosessen settes i gang. 

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Israel på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet