[[suggestion]]
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO)

Arbeid

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) er FNs organ for regulering av internasjonal sjøfart.

IMOs jobb er å fremme samarbeid mellom regjeringer for å gjøre sjøfart så trygt som mulig, og å samarbeid om å begrense havforurensning.

I dag arbeider IMO også med å begrense sjørøveri, som er en stor utfordring enkelte steder i verden. Et eksempel er Adenbukta utenfor Somalia, en viktig transportvei for sjøfart mellom Asia og Europa.

Videre arbeider IMO med:

  • generelle regler for navigasjon til sjøs
  • radiokommunikasjon
  • forskning om skipsbygging og maritimt redningsutstyr
  • forebygging av havforurensning fra skip
  • retningslinjer for sjøtransport av farlige stoffer
  • juridiske saker i forbindelse med ansvarsfordeling ved havforurensning og fjerning av skipsvrak

Alt IMO arbeider med er nært knyttet opp til FNs bærekraftsmål nummer 14, liv under vann.

Historie

Moderne skipsfart tok fart etter den industrielle revolusjon da handelen mellom kontinentene økte. På grunn av skipsfartens internasjonale karakter ble det bestemt at det var bedre dersom alle verdens land møttes for å diskutere sjøsikkerhet, snarere enn at hvert enkelt land opererte på egenhånd uten en felles koordinering.

I mars 1948 vedtok FN gjennom en maritim konferanse en konvensjon som formelt opprettet Inter-Governmental Maritime Consultative Organization (IMCO) – senere IMO. Konvensjonen trådte i kraft i 1958 og IMO hadde sitt første møte i 1959.

Flere store ulykker til sjøs, spesielt med oljesøl, har økt viktigheten til IMO. Organisasjonen regulerer transport av farlige stoffer og miljøforskrifter gjennom de internasjonale avtalene. Siden terroren i New York 11. september 2001 har også antiterrortiltak blitt satt på IMOs agenda.

På kartet under kan du se en oversikt over klimagassutslipp i verden. Kartet viser tydelig hvor de travleste maritime handelsrutene går. Legg merke til hvor mange handelsruter som strekker seg langs med norskekysten. 

Kartet viser utslipp av ulike klimagasser i 2010.

Klimagasser inkluderer karbondioksid (C02), metan (CH4), svovelhexafluorid (SF6), lystgass (N2O), nitrogenfluorid (NF3), hydrofluorkarboner (HFCer), og perfluoralkylerte forbindelser (PFCer)

Organisering

Organisasjonen består av en hovedforsamling, et råd og fem komiteer med ulike arbeidsområder.

Hovedforsamlingen er IMOs øverste organ. Her er alle medlemslandene representert og forsamlingen møtes annethvert år. Dersom det er behov, som ved store ulykker eller andre problemer, møtes de oftere. 

IMOs utøvende organ er et råd som består av 40 land. Disse er valgt av forsamlingen for to år av gangen. Rådet utfører det hovedforsamlingen vedtar under sine sesjoner. 

IMO har sitt hovedkontor i London og har 174 medlemsland. Norge har vært medlem siden 1958.

Lær mer

IMO sine egne nettsider

Regjeringens havsatsning

Internasjonal dag for verdens hav

IMOs historie

IMOs oppbygning

Internasjonal sjøfartsdag