[[suggestion]]
Nigeria - Boko Haram

Bakgrunn

Den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram har sitt utspring i Nigeria. Religiøse og etniske spenninger har en lang historie i Nigeria. Etter overgangen fra militærstyre til sivilt styre på 1990-tallet, har religiøse motsetninger igjen kommet til syne. Det dreier seg først og fremst om en konflikt mellom kristne i sør og muslimer i nord. Boko Haram har vokst ut av denne nord-sør-konflikten i Nigeria, hvor religiøs identitet står sentralt.   

Religiøs konflikt i Nigeria

I den nordlige delen av landet er muslimene i flertall, mens de kristne dominerer i sør. De to religiøse gruppene utgjør omtrent like store deler av Nigerias befolkning, og har lenge ligget i konflikt. De religiøse motsetningene ble skjerpet mellom 1999 og 2000, da flere delstater vedtok å innføre islamsk lovgiving (sharia). Fra flere hold ble det øvd press på regjeringen for å få stoppet dette. Regjeringen valgte derfor å forby sharia-lovgivning i februar 2000. Likevel praktiseres sharia i enkelte delstater. Dette har ført til voldelige sammenstøt mellom myndighetene og forskjellige islamistiske grupperinger. Fremst i rekken blant islamistgruppene står Boko Haram, en islamistorganisasjon som bruker terrorisme for å oppnå politiske mål.

Opprettelsen av Boko Haram

Boko Haram ble opprettet i år 2002, men det var først i 2009 at gruppen begynte å bruke vold i utstrakt grad. De er ingen stor og rik organisasjon, og skaffer penger gjennom bankran, plyndring, smugling og pengeutpressing. Organisasjonen teller noen tusen krigere. Rekrutteringen skjer hovedsakelig ved å fange opp unge menn som har mislykkes i det nigerianske samfunnet.

Motstand mot innblanding fra Vesten

Navnet "Boko Haram" blir vanligvis oversatt til å bety "vestlig utdanning er en synd", eller som terrorgruppen selv hevder det betyr: "vestlig sivilisasjon er forbudt". Motstand og forakt for vestlig utdanning har sin bakgrunn i motstand mot vestlig kolonialisme i Afrika. Deler av Boko Harams ideologi - altså deres mål og tankesett - bygger dermed på en lang tradisjon av motstandsbevegelser i Nigeria. 

Motstand mot såkalt "vestlig utdanning" oppstod nord i Nigeria allerede da britene tok kontrollen der i 1903. Britisk kontroll gikk på bekostning av det muslimske Sokoto-kalifatet. Britisk kolonialisme, som da i tillegg hadde kristne røtter, bidro allerede da til å skape konflikt i Nigeria som handlet om religiøs identitet. Denne anti-kolonialistiske konflikten har med tiden blitt sammenvevd med økonomiske forskjeller, hvor det muslim-dominerte nord er langt fattigere enn det kristen-dominerte sør.

Religiøs identitet sammenfaller med økonomisk ulikhet

I nord lever 72 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen, til forskjell fra bare 27 prosent i sør. En viktig årsak til økt ekstremisme i landet er dermed misnøyen med klasseforskjellene, altså de store økonomiske forskjellene mellom kristne og muslimer, mellom sør og nord. Frustrasjonen hos den muslimsk-dominerte befolkningen i nord knyttes spesielt til den høye arbeidsledigheten der. Misnøyen er også rettet mot den høye korrupsjonen blant eliten i landet, som er etablert i sør. En økt voldsbruk fra politiet og militæret forsterker denne misnøyen.

I tillegg til å være drevet av religion og økonomisk misnøye, er konflikten hvor myndighetene i Nigeria representerer den ene siden og Boko Haram den andre, i fare for også å dreie seg om etnisitet. Boko Haram rekrutterer hovedsakelig nye soldater fra den etniske gruppen Kanuri. Dette kan skape en etnisk dimensjon i konflikten, noe som vil øke sannsynligheten for at flere uskyldige blir rammet.

Boko Harams ideologi 

Boko Haram har som mål å opprette en ren islamsk stat styrt etter islamistiske lover, først og fremst i distriktene nord i Nigeria. Strategien er å bruke brutal vold mot alt som ikke passer med deres ideologi. Dette er en ekstrem tolkning av såkalt salafistisk islam.

Noe av hensikten med terroren er å fremprovosere voldelig reaksjoner fra myndighetene, som igjen skal forsterke misnøyen i befolkningen mot staten og militæret for å øke støtten til Boko Haram. 

Boko Haram angriper både staten og lokalt muslimsk lederskap. Så selv om Boko Haram kjemper for såkalte islamske verdier, er rundt 90 prosent av deres ofre andre muslimer under begrunnelsen av at de ikke er rettroende.

Boko Harams terrorisme

Selv om målingene er usikre, har The Council of Foreign Affairs i USA estimert at Boko Haram har stått for over 20000 drap siden 2011. I 2014 var de den terrororganisasjonen i verden som var ansvarlige for flest ofre, ifølge the Institute of Economics and Peace sin globale terrorindeks. Terrorgruppen er også kjent for å bruke uskyldige mennesker, særlig kvinner og barn, som selvmordsbombere eller barnesoldater.

Boko Haram fikk også mye fokus internasjonalt da de i april 2014 kidnappet over 200 unge skolejenter. FN beregnet januar 2016 at Boko Haram hadde bortført mellom 2000 og 7000 kvinner og jenter.

Boko Harams motstandere og allierte

De som forsøker å nedkjempe Boko Haram er først og fremst den nigerianske regjeringen med dets militære styrker. Nigeria samarbeider også med nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun i kampen mot terrorgruppen. Amnesty International har beskyldt den nigerianske regjeringen for brudd på menneskerettighetene etter at 950 Boko Haram-opprørere døde mens de satt fengslet i 2013.

Boko Haram har hatt tette bånd til ulike al-Qaidagrupper i Afrika, og har blant annet samarbeidet med disse om operasjoner nord i Mali siden 2011. I mars 2015 erklærte Boko Haram troskap til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS), som har sine kjerneområder i Irak og Syria. IS har senere akseptert denne alliansen. Boko Harams erklæring blir av IS presentert som en utvidelse av IS-kalifatet.

FNs rolle i konflikten

FNs sikkerhetsråd har fordømt Boko Harams handlinger flere ganger, men har så langt valgt å holde seg utenfor konfliktene i Nigeria, da de er sett på som indre anliggende i landet. Dette er på grunn av manglende vilje fra nigerianske myndigheter til å få militær hjelp fra FN. Likevel har flyktningestrømmer ut av Nigeria og Boko Harams terroraksjoner ført til at FNs sikkerhetsråd følger situasjonen tett.  

FN har altså ikke fredsbevarende styrker i Nigeria, men FN har et politisk oppdrag i forbindelse med grensekonflikten mellom Nigeria og Kamerun (CNMC), som i stor grad handler om å observere at begge landene holder seg til grensene som Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har definert som den internasjonalt anerkjente grensen.

To politiske FN-operasjoner - et for Vest-Afrika og et for Sahel-området - ble slått sammen i januar 2016 under navnet United Nations Office for West Africa and the Sahel (UNOWAS). Formålet med sammenslåingen er å få til bedre koordinering innad i FN og mellom flere land i regionen. UNOWAS har fokus på fred og sikkerhet og samarbeider tett med afrikanske organisasjoner, slik som Den afrikanske union (AU) og den økonomiske samarbeidsorganisasjon for de vestafrikanske landene, ECOWAS.

Som følge av den humanitære krisen i landet, er flere FN-organisasjoner inne i landet for å drive humanitært arbeid.

Norges engasjement i konflikten

Norge støtter kampen mot Boko Haram med både økonomisk støtte og ekspertise. I 2016 ga regjeringen 100 millioner kroner i bistand til jenter og kvinner som hadde blitt mishandlet av Boko Haram. I februar 2017 bestemte regjeringen å gi 1,6 milliarder kroner over tre år til Nigeria og de landene rundt Tsjadsjøen fordi disse landene er rammet av Boko Harams terrorhandlinger, i tillegg til fattigdom, klimaendringer og manglende samfunnsutvikling. Av den norske støtten for 2017, vil 150 millioner kroner gå til mat, beskyttelse av mennesker på flukt og annen akutt nødhjelpsinnsats. Støtten vil gå gjennom FN, Den internasjonale røde kors komiteen, og norske frivillige organisasjoner.

Kilder

Uppsala Conflict Database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Store norske leksikon, BBC, Fellesrådet for Afrika, Amnesty International, Journal of Diplomacy, Aftenposten, International Crisis Group, Council of Foreign Relations, Institute of Economics and Peace.