[[suggestion]]
Afghanistan

Introduksjon

Afghanistan-konflikten har lenge stått mellom et vestlig-støttet regime i hovedstaden Kabul på den ene siden, og opprørsgruppen Taliban på den andre. Denne konflikten begynte da USA bestemte å invadere Afghanistan som en reaksjon på al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001.

Bakgrunn 

Taliban, som i dag er en islamistisk opprørsgruppe, var frem til den USA-ledede invasjonen i 2001 de som satt med regjeringsmakten i Afghanistan.

Å kjenne til fremveksten av Taliban og Talibans forhold til terrornettverket al-Qaida, er viktig for å forstå hvorfor det var Afghanistan som ble det umiddelbare målet for USAs såkalte globale krig mot terror.

Talibans fremvekst i Afghanistan har røtter fra den kalde krigen, da USA og Sovjetunionen støttet hver sin side i det som er kjent som den afghansk-sovjetiske krigen i perioden 1979-1989.   

Krigen 1979-1989: kommunisme mot islamisme

Det afghanske kommunistpartiet tok makten i Afghanistan i et statskupp i 1978. Kommunistregjeringen tok initiativ til reformer som skapte konflikt med de konservative, islamske krefter i landet. Konflikten utløste en borgerkrig. 

Borgerkrigen førte til at Sovjetunionen invaderte nabolandet Afghanistan for å sikre at kommunistregjeringen ikke skulle falle. Men den afghanske motstandsbevegelsen, kjent som mujahedin, fikk stor internasjonal støtte, først og fremst fra USA.

USA sendte våpen, penger og utstyr til Afghanistan gjennom Pakistan. USA så på krigen i Afghanistan som en viktig arena i maktkampen mot Sovjetunionen under den kalde krigen.

Islamistene tar over regjeringsmakten

Krigen mot kommunistene ble avsluttet da Sovjetunionen trakk sine styrker ut i 1989, og kommunistregjeringen falt i 1992. Ødeleggelsene etter krigen, og maktvakuumet som fulgte, gjorde at ulike opprørsgrupper fortsatte krigføringen seg imellom.

Afghanistan gikk inn i en ny borgerkrig der skiftende allianser og folkegrupper sto mot hverandre. Borgerkrigen varte fram til den islamistiske Taliban-bevegelsen gradvis fikk kontroll over Kabul og tok regjeringsmakten i 1996. 

Den utløsende årsaken

Etter at Taliban tok over regjeringsmakten, tillot de å la terrororganisasjonen al-Qaida etablere sin hovedbase i Afghanistan. Al-Qaida ble grunnlagt og ledet av Osama bin Laden, som rekruttere tidligere mujahedin-soldater til sin terrororganisasjon.

Etter at Sovjetunionen var bekjempet var det nå USA som ble islamistenes viktigste fiende. Al-Qaida forsøkte derfor å begå terrorangrep mot USA i årene som fulgte, og hevdet å stå bak 11. september-angrepet i 2001.

Etter terrorangrepet krevde USA å få bin Laden utlevert fra Afghanistan, men uten hell. USA truet samtidig den afghanske Taliban-regjeringen med å bruke militære midler.

USA invaderte Afghanistan 7. oktober 2001, og hevdet det var i tråd med folkerettens prinsipp om retten til selvforsvar. De fleste land ga uttrykk for at USA hadde rett til å invadere Afghanistan som følge av terrorangrepet 11. september. 

Det var terrorangrepet mot USA, og at al-Qaida-ledelsen befant seg i Afghanistan, som var den utløsende årsaken til Afghanistan-konflikten slik vi kjenner den i dag, med vestlige militærstyrker på den ene siden, og Taliban på den andre.

Afghanistan-krigen begynner

I samarbeid med opprørsgrupper i den såkalte Nordalliansen i Afghanistan, rykket amerikanske styrker mot Kabul og styrtet Taliban-regimet to måneder etter at invasjonen hadde begynt.

USA fikk med seg en rekke allierte land i krigen i Afghanistan. Afghanistan-krigen ble omtalt av den amerikanske Bush-administrasjonen som begynnelsen på en global krig mot terror, der målet var å bekjempe terrorgrupper som al-Qaida og regimene som huset dem, som Taliban-regjeringen hadde gjort i Afghanistan.

Taliban blir igjen en opprørsgruppe

Til tross for Taliban-regimets fall var ikke krigen over. Etter å ha unngått fullstendig nederlag i den første fasen av krigen, regrupperte det gjenværende Taliban seg.

Fra grenseområdene til Pakistan startet gjenopptok de i 2005 en omfattende geriljakrig mot den afghanske regjeringen og de internasjonale styrkene som støtten den.

Kampene økte i antall år for år, og i løpet av 2007-2008 hadde Taliban gjenvunnet mye av kontrollen over det sørlige og østlige Afghanistan.

Underliggende drivkrefter: Den lokale konflikten

Talibans viktigste motstandere lokalt i Afghanistan hadde lenge vært Nordalliansen. Nordalliansen besto av flere grupper ledet av krigsherrer med ulike interesser, men med en felles fiende i Taliban. USA gjorde derfor Nordalliansen til sin viktigste lokale allierte under invasjonen i 2001.

Nordalliansen har lenge stått sterkest blant folkegrupper som hazaraer, tadsjiker og usbekere i nord, mens Taliban har fått mest støtte blant pashtunere på landsbygda i sør og øst. Allerede før 2001, i perioden da Taliban satt med regjeringsmakten, hadde Nordalliansen kontakt med USA, men hadde kontroll over kun en liten del av landet i nordøst.

Med USA og de andre alliertes militære inntog i 2001, endret maktbalansen seg mellom Taliban og krigsherrene i nord. Taliban mistet aldri den lokale maktbasen sin helt, selv etter at de ble kastet ut av Kabul og Nordalliansen fikk økt makt gjennom den nye regjeringen.

Lokal maktkamp som drivkrefter i konflikten

Sentralmakten i Kabul har representert en potensiell trussel mot lokale gruppers maktposisjon. Mange har derfor hatt interesse av å støtte opprørsgrupper som Taliban, selv om de i utgangspunktet ikke sympatiserte med dem.

Mangel på kunnskap om de lokale maktforholdene, kombinert med mangelen på en enhetlig strategi og kommandostruktur, har gjort det vanskelig for de internasjonale styrkene å skape fred og stabilitet i Afghanistan.

Krigen mot terror

Krigen i Afghanistan var begynnelsen på en ny amerikansk utenrikspolitikk som ble kjent som "krigen mot terror". Denne krigen mot al-Qaida og deres allierte ble sett på som en global kamp der USA førte krig og brukte militære midler i flere land, ofte i strid med folkeretten.

I tillegg til i Afghanistan har USA drevet krigføring i blant annet Irak, Pakistan, Jemen, Somalia og Syria som en del av krigen mot terror. Forskning fra Brown University i USA har beregnet at over 800 000 mennesker har mistet livet som følge av krigen mot terror, og minst 37 millioner har mistet sine hjem som følge av USAs kriger i årene etter 11. september 2001.

FNs rolle i konflikten 

USA hadde ikke noe bestemt mandat fra FN da de i oktober 2001 startet militære aksjoner mot Afghanistan. De påberopte seg retten til selvforsvar, forankret i FN-paktens artikkel 51.

Noen folkerettseksperter er uenig i en slik tolkning av selvforsvarsretten. Det er også uenighet om hvorvidt resolusjonen som kom fra FNs sikkerhetsråd i etterkant av USAs invasjon (res. 1368) skal tolkes som en bekreftelse på at USA hadde rett til å bruke makt mot Afghanistan i selvforsvar.

Folkerettsekspert Ståle Eskeland er blant dem som mener at det verken forelå en selvforsvarssituasjon eller mandat fra FNs sikkerhetsråd, og at angrepet på Afghanistan dermed var en aggresjonsforbrytelse etter folkeretten.    

ISAF-styrken  

20. desember 2001 vedtok FNs sikkerhetsråd å tillate en internasjonal militærstyrke i Afghanistan for å ivareta sikkerheten i Kabul og omkringliggende områder. Denne styrken het International Security Assistance Force (ISAF) og ble ledet av Storbritannia frem til NATO tok over ledelsen i august 2003. Samme år ble mandatet utvidet til å gjelde hele Afghanistan. ISAF-operasjonen ble avsluttet i 2014.

NATO fulgte opp avslutningen av ISAF-operasjonen med en ny operasjon i Afghanistan, Resolute Support Mission, fra 1. januar 2015. Den operasjonen har som mandat å bidra med opplæring, trening og støtte til afghanske styrker.

FN-operasjonen UNAMA

Fra 2002 har FN hatt et eget politisk oppdrag i Afghanistan, UN Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA), som utgjør ca. 1500 sivilt ansatte og 14 militære rådgivere. Noen av oppgavene til UNAMA er å bistå valgprosesser, samt å observere de over 30 FN organisasjonene og programmene som arbeider i Afghanistan.

FNs tilstedeværelse i Afghanistan før konflikten

FN hadde prosjekter i Afghanistan allerede på 1950-tallet. Under den sovjetiske okkupasjonen drev UNHCR flyktningleire for afghanere både i Pakistan og Iran. FN har også satt inn store ressurser på minerydding. Gamle miner er et stort problem i jordbrukslandet Afghanistan.

Norges rolle i konflikten

Norge har bidratt med soldater og penger til gjenoppbygging av Afghanistan helt siden ISAF ble opprettet i 2002. Norges operasjonsområde har hele tiden vært begrenset til Faryab-provinsen og Meymaneh i de nordlige delene av landet. 

NATO har flere ganger anmodet flere land om å bidra sør i Afghanistan, hvor kampene mot Taliban har vært særlig blodige. Norge har ikke sendt soldater til disse områdene.

Norge har bidratt med personell til å trene opp afghanske politistyrker og den nasjonale hæren. Totalt sett, mellom 2002 og 2014, bidro ca. 8 500 norske menn og kvinner militært og sivilt i Afghanistan. I tillegg til å bidra med soldater og annet personell, har Norge bidratt med mye bistandspenger til utvikling.

Norsk bistand til Afghanistan 

Regjeringen besluttet at Norge skulle gi 750 millioner kroner i årlig bistand til Afghanistan i perioden 2008 til 2012. 46 prosent av disse pengene ble kanalisert gjennom det som kalles Afghanistans rekonstruksjonsfond, som administreres av Verdensbanken.

Resten av den norske bistanden kanaliseres gjennom ulike FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner som Røde Kors, Flyktningehjelpen og Kirkens Nødhjelp.

Kilder

Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, BBC, New World fra UNA-UK, NUPI Skole, regjeringen.no, Brown University.

Bøker/rapporter:

Relaterte land og konflikter

Det er og har vært mange land involvert i Afghanistan-konflikten. For eksempel bidro over 40 land til ISAF-styrken, de fleste NATO-medlemmer. Her er et lite utvalg av involverte land:  

Relaterte konflikter

Tidslinje over konflikter i Vest-Asia

  • Områder vi i dag kjenner som Tyrkia, Syria og Irak var lenge en del av en mye større politisk, sosial og religiøs orden, kalt Det osmanske riket. Det var et sunni-muslimsk imperium hvor tyrkere dominerte over arabere, kurdere og andre fra år 1299 til slutten av første verdenskrig. Det førte til opprettelsen av staten Tyrkia i 1924. Områder vi i dag kjenner som Iran og Afghanistan var ikke en del av Det osmanske riket.

  • Da første verdenskrig tok knekken på det allerede svake Osmanske riket tok de europeiske stormaktene over mye av makten i området. Da europeerne hadde blitt enige om hvor grensene skulle gå i Midtøsten, ble det kurdiske samfunnet splittet og havnet i fire forskjellige land: Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Dette ble starten på kurdernes kamp for selvstendighet. Kartet viser et område hvor det bor mange kurdere. Det strekker seg over flere landegrenser og blir ofte kalt Kurdistan.

  • Frankrike og Storbritannia tok kontrollen over flere sentrale områder i Midtøsten. De tegnet opp grenser og delte områdene mellom seg. Egypt hadde da allerede vært flere tiår under britisk kontroll.

  • Andre verdenskrig svekket Frankrike og Storbritannias evne til å bevare sine imperier. Flere av dagens stater i Midtøsten ble etablert/selvstendige i denne perioden: 

    - Libanon i 1943

    - Syria i 1944

    - Jordan i 1946

    - Israel i 1948

    - Egypt i 1952

  • I 1951 ble Mohammad Mossadeq Irans første demokratisk valgte leder. En slik demokratisering truet vestlige oljeinteresser i Iran. Det førte til at Storbritannia og USA bidro til å avsette Mossadeq gjennom et statskupp i 1953, for deretter å gi makten tilbake til den vestligvendte diktatoren Shah Pahlavi. Statskuppet påvirket iranernes holdninger til Vesten, noe som bidro til den islamske revolusjonen i 1979. Bildet viser en pro-Mossadeq demonstrasjon i Teheran i 1952. Foto: Wikimedia Commons 

  • I 1958 klarte irakerne det iranerne fem år tidligere ikke hadde klart, nemlig å bli kvitt det britisk-amerikanskstøttede kongedømmet som styrte landet deres. Irak ble da en selvstendig stat. Irakerne var inspirert av revolusjonen i Egypt i 1952, hvor ideologien var arabisk nasjonalisme og anti-imperialisme. Irak var med i Bagdad-pakten som forpliktet Irak å støtte den britiske invasjonen av Egypt i 1956. Dette skjedde mot irakernes vilje, noe som utløste den irakiske revolusjonen.

  • Med unntak av Tyrkia, forsøkte landene i Midtøsten å ha en nøytral posisjon under den kalde krigen (1947-1991). Men presset fra supermaktene var så stort at de i praksis måtte velge side. Relasjonene kunne endre seg over tid. De landene som hadde gjennomgått en revolusjon vendte seg gjerne vekk fra Vesten og over til Sovjetunionen. Kartet viser hvilken side de ulike statene favoriserte rundt år 1970.

  • Syria ble uavhengig fra Frankrike i 1944, og i 1970 tok Hafez al-Assad (på stolen til høyre) makten i Syria gjennom et militærkupp via det syriske Ba'ath-partiet. Sønnen Bashar al-Assad (i midten til venstre) overtok ledelsen i år 2000 og er fortsatt president i Syria. Foto: Wikimedia Commons

  • Det sosialistiske arbeiderpartiet PKK er en militær og politisk organisasjon for kurdere, først og fremst i Tyrkia. PKK har vært den fremste organisasjonen for kurdernes kampen mot tyrkisk overmakt (Les mer om kurdernes kamp her)

  • 1) Den islamske revolusjonen i Iran.

    2) Sovjetunionen invaderer og okkuperer Afghanistan.

    3) Saddam Hussein blir president i Irak, noe som førte til Irak-Iran-krigen året etter.

  • Regimet til den iranske sjahen ble styrtet under den islamistiske revolusjonen i 1979. De nye makthaverne, med den religiøse lederen ayatollah Khomeini i spissen, satt religionen i sentrum av politikken. Et nytt diktatur oppstod, et som var uavhengig av vestlig dominans, men som samtidig innførte en form for islamistisk styre i Iran (Les mer om Iran her). Bildet viser et maleri av Khomeini på en vegg i Teheran. Foto: Kamyar Adl/Flickr. 

  • Sovjetunionen invaderte Afghanistan i forsøk på å redde det kommunistiske diktaturet i landet. Motstandskrigerene, kjent som Mujahedin, fikk massiv internasjonal støtte, blant annet av USA, Pakistan og Kina. Osama bin Laden (bildet) var blant de arabiske fremmedkrigerne som reiste til Afghanistan for å føre såkalt hellig krig mot kommunistene. Dette ble begynnelsen på opprettelsen av al-Qaida. Foto: Hamid Mir/Canada Free Press 

  • Året etter Saddam Hussein ble president i Irak gikk Irak til angrep på Iran. Rundt 30 land støttet krigføringen, ofte med støtte til begge landene samtidig. De viktigste bidragsyterne var Sovjetunionen, USA, Frankrike og Kina. Mest støtte gikk til Irak, inkludert komponenter til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Den amerikanske støtten til Irak under krigen forverret iranernes syn på USAs rolle i Midtøsten.

  • Under Irak-Iran-krigen angrep irakiske styrker også kurderne nord i Irak. Den militære kampanjen mot kurderne (og andre minoriteter i Irak), kalt Anfal-kampanjen, varte over flere år og toppet seg i 1988. Norge og andre har anerkjent overgrepene mot kurderne som folkemord. Mellom 50 000 og 100 000 mennesker ble drept, blant annet som følge av kjemiske våpen.

  • Saudi-Arabia følte seg truet av irakisk ekspansjon da Irak invaderte Kuwait august 1990. Osama bin Laden ville beskytte Saudi-Arabia og de hellige byene Mekka og Medina med hans "hellige krigere". Men Saudi-Arabia avslo bin Ladens tilbud og inviterte istedet amerikanske styrker inn. Dette påvirket bin Ladens politiske syn, noe som bidro til at al-Qaida rettet sine angrep mot USA. Gulfkrigen endte med at en internasjonal koalisjon med USA i spissen, og med FN-mandat, presset irakiske styrker tilbake til Bagdad i begynnelsen av 1991.

  • Etter Gulfkrigen bestemte FNs sikkerhetsråd å sanksjonere Irak ytterligere. USA og Storbritannia sørget for at FN-sanksjonene ble opprettholdt frem til 2003, og utførte også bombetokter i Irak i denne perioden. Sanksjonene rammet sivilbefolkningen hardt og ble sterkt kritisert av mange land. Unicef beregnet at flere hundretusen barn døde som følge av disse sanksjonene. Bildet viser den irakiske FN-ambassadøren som kritiserer USA og Storbritannia i Sikkerhetsrådet. Foto: UN Photo/Evan Schneider.

  • Etter at det sovjetisk-støttede regimet i Afghanistan brøt sammen i 1992, ble Afghanistan kastet ut i en borgerkrig mellom konkurrerende krigsherrer. Den islamistiske gruppen Taliban kom seirene ut av krigen og regjerte Afghanistan fra 1996 til 2001. Afghanistan var i denne perioden et tilholdssted for Osama bin Laden og al-Qaida. De etablerte egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater (Les mer om al-Qaida her). Bildet viser Malala Yousafzais bok, jenta som ble skutt av Taliban for å ha krevd skolegang for jenter. Hun vant Nobel fredspris i 2014. Foto: Flickr/Jabiz Raisdana.

  • Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble startskuddet for en mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk gjennom den såkalte Krigen mot terror. Terrornettverket al-Qaida skulle nedkjempes, sammen med alle som støttet dem. Taliban-regimet i Afghanistan var de første på lista over al-Qaidas støttespillere, noe som førte til en amerikansk-britisk invasjon av landet i oktober 2001 (Les mer om Afghanistan-krigen her).

  • Irak ble neste mål i Krigen mot terror. USA, med allierte, invaderte det oljerike landet uten godkjenning fra FN. USA mente at Irak fortsatt hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med al-Qaida, uten at dette har blitt bevist. Saddam Husseins regime falt som en konsekvens av den ulovlige invasjonen, men ordentlig fred i landet ble det aldri. (Les mer om Irak-krigen her). Bildet viser en amerikansk soldat som markerer overtakelsen av Bagdad i 2003 ved å dekke hodet på en statue av Saddam Hussein med et amerikansk flagg. Foto: Laurent Rebours/Flickr.

  • Våren 2011 brøt det ut store opprør i flere land i den arabiske verden. Protestbevegelsene tok sikte på å endre styresettet i hvert enkelt land, ofte med fokus på menneskerettigheter. Motstanden mot diktaturene inspirerte hverandre, men ga forskjellige resultater. I Syria utviklet et ikkevoldelig opprør seg til en brutal borgerkrig. Les mer om Den arabiske våren her. Bildet viser demonstranter på Tahrir-plassen i Egypt i 2011. Foto: Lilian Wagdy/ Wikimedia Commons.

  • Syria har en viktig strategisk betydning for mange land. Derfor ble både Assad-regimet og opprørerne aktivt støttet av andre stater under borgerkrigen. Assad-regimet fikk støtte fra Russland, Iran og Libanons Hizbollah. Mens opprørerne ble støttet av blant annet USA, Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia. (Les mer om Syria-krigen her.) Borgerkrigen i Syria bidro til fremveksten av IS.

  • Den islamske staten (IS) er en islamistisk militant terrorgruppe som har kontrollert store områder i Irak og Syria. I juni 2014 erklærte de opprettelsen av en stat i dette området. Den ble aldri anerkjent internasjonalt som en stat. IS ble heller forsøkt nedkjempet med militære midler. (Les mer om IS her).

Abonner på nyhetsbrev: