FN-rollespill

Sist oppdatert: 28.08.2023

I denne tverrfaglige aktiviteten skal elevene utføre et rollespill hvor de skal simulere et møte om en gitt konflikt, i FNs sikkerhetsråd. Tema for FN-rollespillet skoleåret 2023/24 er konflikten i Mali. FN-sambandet kommer gjerne til din skole og leder elevene gjennom spillet.

Foto: Eivind Oskarson/FN-sambandet
Fag: Historie, KRLE / Religion og etikk, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn: VGS og 10. trinn
Tema: Demokrati og medborgerskap, FN, Konflikter, fred og sikkerhet
Varighet: Ca. 5 timer

I denne tverrfaglige aktiviteten skal elevene utføre et rollespill hvor de skal simulere et møte om en gitt konflikt, i FNs sikkerhetsråd. Aktiviteten gir elevene god trening i de grunnleggende ferdighetene, samt muntlig kommunikasjon, undring og utforsking, og samfunnskritisk tenkning og sammenheng. Tema for FN-rollespillet skoleåret 2023/24 er konflikten i Mali. FN-sambandet kommer gjerne til din skole og leder elevene gjennom spillet.

Rollespill er en deltagende metode som vekker engasjement og innlevelse, og som bidrar til å skape identifikasjon hos elevene. Som metode gir rollespillet elevene innsikt i bakgrunnen for andres handlinger, og elevene får selv føle på kroppen hvilke utfordringer FN står overfor i dag. Ved å la elevene spille en diplomat fra en delegasjon fremkalles spørsmål og refleksjoner rundt hva som motiverer ens egne og andres handlinger.

Påmelding og pris

FN-rollespill kan tas i bruk både med og uten besøk fra FN-sambandet, men vi anbefaler av erfaring å utføre rollespillet i regi av FN-sambandet.

FN-rollespill koster kr 1000 for FN-skoler, og kr 2000 for andre skoler.

Kontakt ditt nærmeste kontor for å avtale FN-rollespill.

Klikk her for å lese mer om å bli en FN-skole.

Jeg blir både stolt og glad av å se at elevene vokser. Rollespill som metode er fenomenalt fordi det påvirker hjertene, og det er hjertene som må påvirkes for å skape gode holdninger.

Kari Wenche Nordvik Lærer ved St. Olav videregående skole

Slik foregår spillet

Elevene sitter i landgrupper for å simulere FNs sikkerhetsråd. Spillet begynner med at hver landdelegasjon holder et åpningsinnlegg om sitt lands synspunkter vedrørende konflikten. Deretter er det debatt og kommentarer til hverandres innlegg, for å prøve å overbevise de andre om sitt lands synspunkter.

I andre halvdel av dagen må delegatene prøve å komme fram til et resolusjonsforslag, som så skal stemmes over til slutt. Målet er å komme til enighet om hvordan FN og verdens land kan løse konflikten på best mulig måte. Rollespillet styres av en president fra FN-sambandet.

Lærerveiledning

Tema for FN-rollespillet skoleåret 2023/24 er konflikten i Mali.

I arbeidet med rollespillet bør det settes av en del tid til forarbeid. Elevene bør ha oversikt over konfliktlinjene, og vite hva de skal debattere på møtet i FNs sikkerhetsråd. Med et godt forarbeid vil det garantert bli et lærerikt og godt rollespill med en så aktuell konflikt som utgangspunkt.

Her er et forslag til hvordan forarbeidet kan legges opp. Det kan selvsagt hende du må gjøre tilpasninger ut fra elevgruppen slik du kjenner den.

Det er en fordel om elevene starter arbeidet på skolen, i stedet for å lese hjemme på egenhånd. Stoffet kan virke vanskelig ved første gjennomlesning. Noe av forarbeidet kan likevel gjøres hjemme, avhengig av hvor mye tid dere har mulighet til å sette av på skolen.

Elevene i klassen vil ha ulike forutsetninger for å sette seg inn i stoffet, og vi har derfor delt stoffet i to. De viktigste dokumentene må alle lese for å kunne ha et godt utbytte av rollespillet. Deretter er det stoff som er nyttig og bør leses for de elevene som har kapasitet til det. Dette handler både om den aktuelle konflikten, og om tips og regler for rollespillet.

Etterarbeid er tenkt som refleksjonsoppgaver etter endt rollespill, enten i plenum eller i små grupper.

De viktigste dokumentene om konflikten er møteinnkallelsen og konfliktprofilen for Mali på fn.no. Det er lurt å begynne med å lese konfliktprofilen for å få et overblikk over situasjonen. Vi anbefaler derfor en lærerstyrt økt etter første gjennomlesing, med diskusjon i plenum.

Sikkerhetsrådet

I tillegg til å sette seg inn i konflikten, må elevene også sette seg inn i rollespill som metode. Dette er særlig viktig hvis de ikke har vært med på det tidligere.

I dette rollespillet er det FNs sikkerhetsråd som simuleres. Derfor er det lurt å begynne denne delen av forberedelsen med å se filmen om Sikkerhetsrådet, og gjerne lese teksten også. Her får elevene en innføring i Sikkerhetsrådets sammensetning, debatten rundt vetoretten etc. Det kan være lurt med en samtale i plenum etter at teksten er lest, slik at alle har en felles forståelse av hvordan Sikkerhetsrådet er satt sammen og hvilken myndighet det har. Det er også lurt å snakke litt om vetoretten.

Landdelegasjoner

Etter at elevene har blitt kjent med konflikten, scenarioet og Sikkerhetsrådet, kan de deles inn i landdelegasjoner – en for hvert medlem i Sikkerhetsrådet, og eventuelt andre inviterte delegasjoner. Land eller delegasjoner som er invitert inn til møtet har talerett, men ikke stemmerett.

Det er viktig at elevene får nok tid til å sette seg inn i landet sitt. De bør begynne med å lese landprofilen på fn.no. Deretter kan de gjerne oppsøke utfyllende informasjon andre steder. I landprofilen står det noen hint om hva det er sannsynlig at de ulike landene vil fokusere på i debatten. På denne måten hjelper vi elevene litt på vei, samtidig som vi legger til rette for en spennende og variert debatt med noen motsetninger på bordet. Men forklar gjerne til elevene at de ikke er bundet til å bare bruke disse argumentene.

I møteinnkallelsen er det mange poenger å gripe tak i. Dette gjør at all bakgrunnsinformasjonen blir nyttig og elevene må selv prøve å vinkle diskusjonen etter hva som passer for det landet de representerer. Det ligger mye makt i å klare å styre diskusjonen dit de vil selv. I dokumentet handlingsalternativer finner elevene en del forslag til hva de kan jobbe for i debatten, men det er selvsagt lov å lansere egne løsninger også.

Når rollespillet starter skal hver av delegasjonene holde en åpningstale om sitt lands synspunkter vedrørende konflikten. Når debatten har pågått en stund, skal landene samarbeide med hverandre for å utarbeide resolusjonsforslag.

En egen økt i forberedelsene hvor elevene skriver åpningstale og øver på å skrive resolusjoner er derfor svært nyttig.

Elevene kan gå sammen to og to, og lese tekstene som ligger på elevsiden:

  • Råd og tips til elevene
  • Hvordan skrive en åpningstale
  • Hvordan skrive en FN-resolusjon
  • Debattregler

Deretter skriver de åpningstale og øver på å skrive resolusjonstekster, og gir hverandre tilbakemelding.

Etter endt rollespill kan det være lurt å ta en samtale i klassen om hvordan elevene opplevde spillet. Det kan være mange som sitter igjen med spørsmål, poenger de ikke fikk brukt, eller rett og slett et behov for å snakke gjennom opplevelsen. For å øke læringseffekten av rollespillet har vi derfor satt opp noen refleksjonsoppgaver som kan gjøres muntlig i plenum. Spørsmålene kan også diskuteres i mindre grupper hvis dere foretrekker det.

Innledende

Hvordan var det å få oversikt over konflikten?
Måtte dere innta standpunkt som dere ikke har selv? Hvordan opplevdes det?

Gangen i spillet

Hvordan opplevde dere å holde åpningstalen?
Foregikk forhandlingene i hovedsak fra talerstolen, eller via lapper og samtaler på gangen?
Hvor ble de viktige avgjørelsene tatt?
Hvordan opplevde dere diskusjonen? (Fruktbar, viktig, tullete etc.)
Måtte dere gå med på punkter i resolusjonen som dere var uenige i for å få gjennomslag for noe annet?
Hva synes dere om sammensetningen av landene i Sikkerhetsrådet?
Var det lettere eller vanskeligere å ta ordet når dere spilte en rolle, i forhold til om dere skulle vært dere selv?

Vetorett

Hvordan var det å sitte i Sikkerhetsrådet og ikke ha vetorett?
Hvordan opplevde vetolandene sin maktposisjon i Sikkerhetsrådet?
Etter å ha deltatt på et møte i Sikkerhetsrådet, hva vil dere si er positive og negative sider ved vetoretten? Bør vetoretten avskaffes, være som den er eller utvides til å gjelde flere land?

Litt om konflikten

Hvorfor er det vanskelig for FNs fredsbevarende styrke å gjøre en god jobb i Mali?
Er det noen som tjener på å holde konflikten i gang?
Går det an å bekjempe terrorisme samtidig som menneskerettighetene overholdes til punkt og prikke?

Kompetansemål 8.-10. trinn

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap

KRLE

Kjerneelementer: Etisk refleksjon.

  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn.
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom.

Samfunnsfag

Kjerneelementer: Demokratiforståing og deltaking.

  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Norsk

Kjerneelementer: Muntlig kommunikasjon.

  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer.
  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer.
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium.

Valgfag demokrati i praksis

Kjerneelementer: Medbestemmelse og demokrati.

  • argumentere for en sak og delta i meningsbrytninger i egnede kanaler.
  • utforske og reflektere over hvordan medbestemmelse og beslutningsprosesser fungerer i praksis.
  • identifisere brudd på menneskerettigheter og bruke ulike metoder og kanaler for å protestere mot dem.

Valgfag internasjonalt samarbeid

  • drøfte etiske problemstillinger som gjelder menneskerettigheter, miljø eller forskjeller i levekår og planlegge og gjennomføre tiltak som kan bidra til en løsning på problemene.
  • ha dialog med en organisasjon eller sosial bevegelse om en internasjonal problemstilling og presentere hvordan denne organisasjonen eller bevegelsen bidrar til endring.
  • utforske bakgrunnen for en internasjonal avtale og reflektere over hvordan makt- og interessemotsetninger kan håndteres gjennom dialog og samhandling.

Kompetansemål videregående skole

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap.

Norsk - VG1 SF

Kjerneelementer: Muntlig kommunikasjon

  • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

Politikk og menneskerettigheter

  • taler i internasjonal politikk og deres bruksområder
  • sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet
  • drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid
  • beskrive og vurdere internasjonale konflikt- og problemområder

Samfunnskunnskap

Kjerneelementer: Medborgarskap og berekraftig utvikling

  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Sosiologi og sosialantropologi

  • vurdere ulike perspektiver på makt og fordeling av goder og drøfte rettferdighet og lagdeling i samfunnet
  • gjøre rede for hvordan aktører og strukturer er gjensidig avhengige av hverandre i et samfunn med bærekraftig utvikling, og reflektere over hvordan samfunnet kan løse sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer

For spørsmål og bestilling, ta kontakt med ditt nærmeste kontor

Tor Arne Alseth

Regionleder Nord-midt

tor.arne.alseth@fn.no

+47 902 16 631

Kjetil Nordahl

Seniorrådgiver (Viken, Oslo og Innlandet)

kjetil.nordahl@fn.no

+47 934 55 221

Malgorzata Tumidajewicz Hauge

Rådgiver (Rogaland)

Malgorzata.Hauge@fn.no

+47 993 54 506

Kai Grieg

Rådgiver (Vestland)

kai.grieg@fn.no

+47 456 54 132

Insaaf Ali Ismail

Rådgiver (Vestland)

insaaf.ali.ismail@fn.no

+47 454 48 642

Du er nå medlem av FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet skal møtes og finne en løsning på konflikten i Mali. Som delegat er det viktig at du og dine kollegaer setter dere godt inn i konflikten før rollespillet begynner.

For å kunne ha et godt utbytte av FN-rollespillet må alle delegatene forberede seg. Jo bedre forberedt alle er, jo morsommere blir spillet.

På denne siden finner du alle tekstene som hører til rollespillet. Her finner dere tips om hva landet deres kan mene, som gjør det lettere å bli med i debatten. Alle må lese det som står på på . Det som står på bør anbefaler vi på det sterkeste å lese.

Dette må du lese:

Innkallelse til møte i FNs sikkerhetsråd

Til: Medlemmer av Sikkerhetsrådet, Mali

Det er med dyp bekymring for utviklingen i Mali at det innkalles til møte i Sikkerhetsrådet. Situasjonen i Mali har forverret seg over flere år. Landet preges av væpnede konflikter, separatistbevegelser, jihadisme, klimaendringer, narkotikasmugling, fattigdom og manglende utvikling. Dette til tross for det internasjonale samfunnets tilstedeværelse i landet gjennom mange år, blant annet ved FN-operasjonen MINUSMA.

Frankrike og MINUSMA ble i 2013 invitert av maliske myndigheter til å bidra i kampen mot islamistene i Mali. Til tross for at denne kampen verken er vunnet eller over, har både Frankrike og MINUSMA blitt bedt om å forlate Mali, og vil etter 1. januar 2024 ikke lenger være til stede landet. Dersom islamistene får kontroll over Mali, er det fare for at de kan etablere seg sterkere også i resten av Sahel. Det kan føre millioner av mennesker inn i konflikt, fattigdom og lidelse. Det kan også påvirke andre land og kontinenter gjennom blant annet enorme flyktningstrømmer. Derfor må Sikkerhetsrådet samles for å diskutere hvordan det skal håndtere situasjonen.

På møtets agenda står det tre hovedpunkter:

1. Hva kan gjøres for å bekjempe islamistene/bevare sikkerheten?

  • Bekjempe dem militært på andre måter?
  • Sende en AU-styrke finansiert av FN?
  • Hindre rekruttering ved forebyggende arbeid og nødhjelp?

2. FNs rolle i Mali?

  • Være en mekler mellom terrorgruppene og regjeringen?
  • Hvordan sørge for sikkerhet for befolkningen i Mali?
  • Kan Malis myndigheter presses til å ta imot delegasjoner fra FN som observerer menneskerettighetssituasjonen i landet?
  • Skal FN ha en rolle i valget i Mali?

3. Hvordan sørge for humanitær hjelp og bidra til utvikling i Mali?

  • Hvordan sikre trygg frakt av nødhjelp uten hjelp fra FN i landet?
  • Må konflikten dempes før man kan sende inn nødhjelp?
  • Hvor viktig er det med klimatiltak?

I tillegg til Sikkerhetsrådets medlemmer er også Mali invitert som gjest til møtet. Mali har talerett, men ikke stemmerett. Landene blir bedt om å forberede seg godt til møtet.

Med vennlig hilsen

Presidentskapet

Rollen som delegat

I tillegg til å forsøke å finne en løsning på konflikten, er det en rekke andre hensyn delegatene må ta. For noen kan det for eksempel være viktig å ikke tråkke nære allierte på tærne ved å gå sterkt imot deres ønsker. Men det viktigste er likevel å fremme sitt lands syn, så ikke la dere hemme av større alliansepartnere.

Noen land er prinsipielt imot at verdenssamfunnet blander seg inn i ting som skjer innenfor et lands grenser. Det er derfor viktig å sette seg så godt som mulig inn i sitt lands interesser og allianser på forhånd. Bruk gjerne strategidokumentet til å legge en plan for hvordan dere skal opptre i rollespillet. Det er lurt å diskutere mye med de andre landdelegasjonene underveis i spillet, for å overbevise dem om at deres forslag er det beste for alle parter.

Kleskode

Rammene rundt et FN-rollespill er viktig. Derfor må alle kle seg pent. Spillet blir ofte mest vellykket hvis elevene har på noe annet enn det de går med hver dag på skolen.

Åpningstale

Rollespillet starter med at én delegat fra hvert land holder en åpningstale på maks to minutter. Det er viktig at dere har forberedt denne på forhånd. Det viktigste med åpningstalen er å klargjøre hva deres land mener er det viktigste å ta tak i, i konflikten.

Det ligger mye makt i å kunne styre debatten inn mot den vinklingen dere mener er mest fornuftig. Når alle landene har holdt åpningsinnlegget, er det viktig at delegatene følger opp med å diskutere hverandres innlegg og ulike syn på konflikten. Debatten etter åpningsinnleggene er svært viktig i Sikkerhetsrådets arbeid.

Det kan derfor være lurt å notere hva de andre sier i sine åpningstaler. Et annet triks kan være å ha planlagt flere argumenter og korte innlegg på forhånd slik at dere kan starte debatten med en gang.

Resolusjon

Målet med møtet i Sikkerhetsrådet er at dere skal foreslå resolusjoner som kan bli stemt over, og i beste fall vedtatt. For at en resolusjon skal bli vedtatt må flest mulig (minst 9) av landene stemme for, samtidig som ingen av de fem faste medlemslandene stemmer imot. Hvis de gjør det blir ikke forslaget vedtatt, selv om det har flertall.

Det er landene i Sikkerhetsrådet som fremmer resolusjonene. Lag gjerne forslag til resolusjon på forhånd, slik at dere tidlig i rollespillet har noen konkrete punkter dere kan presentere for de andre landene.

Dette bør du lese

Handlingsalternativer til FN-rollespillet 2023/2024

Handlinger som settes i verk av Sikkerhetsrådet vil alltid koste penger for FN og FNs medlemsland. Evnen og viljen til å bidra økonomisk, varierer fra land til land. Her er noen eksempler på mulige handlinger Sikkerhetsrådet kan bestemme seg for. Antall dollartegn viser om alternativet koster mye eller lite. Det går også an å foreslå andre handlinger enn disse.

A) Fordømmelse

Fordømmelse regnes som en svak reaksjon fra Sikkerhetsrådet. Det blir ofte vedtatt hvis rådets medlemmer ikke klarer å bli enige om noe mer virkningsfullt, samtidig som de ikke vil framstå som helt handlingslammet. Det er vanligvis konkrete handlinger som fordømmes, som for eksempel bruk av ulovlige våpen, brudd på våpenhvileavtaler, drap på sivile, etc.

B) Innkalling til forhandlinger

Det står i FN-pakten at fredelige alternativer til konfliktløsning alltid skal prøves først. FNs sikkerhetsråd kan kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle. Dersom man vil foreslå å kalle inn til forhandlinger må man være tydelig på hvem partene som innkalles er, og hva det skal forhandles om.

C) Sending av fredsbevarende styrker – på nye måter? ($$$)

Sikkerhetsrådet har vedtatt at FN-operasjonen MINUSMA skal forlate Mali. Men sikkerhetssituasjonen i landet er fortsatt like alvorlig og utgjør fortsatt en fare for en allerede skjør Sahel-region. Derfor er dette fortsatt en sak på Sikkerhetsrådets bord.

Flere land i Sikkerhetsrådet har nå foreslått at Sikkerhetsrådet vurderer nye måter å involvere seg militært på. Et forslag er at Sikkerhetsrådet ber Den afrikanske union (AU) sende militære styrker fra sine land for å bekjempe terrorister i Mali, og at disse betales av FN. Noen mener dette er en god ide fordi Mali muligens ville akseptert slik hjelp bedre enn direkte FN-hjelp. AU kjenner konflikten godt og trolig har større tillit blant befolkningen i Mali.

Andre er bekymret for at AU ikke ville lagt like mye vekt på menneskerettighetene som FN gjør, og at det kan være farlig for FNs rykte. Hvordan sikre at soldater fra AU oppfører seg i tråd med FNs prinsipper? Vil AU-operasjonen evne/ønske å følge opp menneskerettssituasjonen i Mali? Flere land er i tillegg bekymret for korrupsjon, og for at penger fra FN skal komme på avveie.

D) Etterforsking av brudd på menneskerettighetene ($$)

Det er myndighetene i hvert enkelt land som har ansvar for å ivareta menneskerettighetene til egen befolking. Dersom det foreligger mistanker om menneskerettighetsbrudd i en konflikt, kan FNs sikkerhetsråd bestemme at saken må undersøkes nærmere av en uavhengig part.

I dette tilfellet har Mali ved flere anledninger sagt at de selv gjør nødvendige undersøkelser. Likevel kan det være aktuelt å foreslå at det internasjonale samfunnet bør ta seg av dette, for eksempel ved at det opprettes en ekstern kommisjon ledet av FN.

E) Bistand i en valgprosess ($$)

Gjennomføring av et politisk valg kan være en viktig del av veien ut av konflikt. Dersom myndighetene i et land ønsker det, kan FN bistå før, under og/eller etter en valgprosess. MINUSMA bistod Mali med å gjennomføre valg i 2018, men forlater landet. Sikkerhetsrådet kan vurdere om FN bør innta en ny rolle før det kommende valget i Mali i 2024, slik som å bistå med logistikk og praktisk gjennomføring, eller overvåke at valget går riktig for seg.

F) Sanksjoner (straffetiltak overfor en stat eller gruppe) ($$$)

Sikkerhetsrådet kan vedta sanksjoner mot både land og enkeltpersoner. Målet er å hindre partene i å fortsette konflikten, uten å gripe inn med militære midler. Eksempler på sanksjoner er:

  • å forby handel med eksportartikler som et regime eller opprørsgruppe er avhengig av
  • at enkeltpersoner får inn-/utreiseforbud
  • å fryse midler statsledere har i utenlandske banker.

G) Militær maktbruk for å beskytte sivile (R2P) ($$$$)

Sikkerhetsrådet har etter R2P-prinsippet ansvar for å beskytte et lands sivilbefolkning dersom landet selv kan eller vil gjøre det. På møtet kan det tenkes at noen vil argumentere for at Malis myndigheter ikke evner å beskytte sivilbefolkningen i nord fra terrorgruppene som herjer i Mali, slik at omverdenen er nødt til å gripe inn.

Andre kan argumentere for at Malis hær utgjør en så omfattende trussel mot de sivile, at omverdenen må gripe inn. En FN rapport publisert nylig kan styrke argumentet. Den sier at mye tyder på at det var Malis hær med hjelp av utenlandske leiesoldater som drepte flere hundre sivile i Moura i 2022.

Dette alternativet innebærer i praksis krigføring, og er derfor i kategorien siste utvei for Sikkerhetsrådet. Maktbruken kan være i form av både luft- og bakkestyrker.

Alle land skal etter tur holde en åpningstale fra talerstolen når møtet starter. Det er viktig at talen er forberedt på forhånd, slik at dere får frem budskapet deres under rollespillet.

Åpningstalen kan skrives på flere måter, avhengig av hvilket land dere representerer og hva budskapet deres er. Her er et forslag til hvordan oppsettet til talen kan ha, men det er mulig å bruke andre varianter også.

Talen skal ha en varighet på ca 2 minutter.

Innledende del:

  • Begynn med en formell hilsen til Sikkerhetsrådet. For eksempel
    • Ærede meddelegater.
    • Ærede president. Ærede forsamling.
  • Fortsett med å kommentere viktigheten av temaet og møtet. Hvorfor er dette et viktig møte for Sikkerhetsrådet og/eller for deres land?

Operativ del:

  • Forklar hva deres land mener om konflikten.
  • Hva mener deres land er det viktigste å ta tak i? Hvorfor?
  • Hvilke handlingsalternativer ser deres land som aktuelle? Hvorfor?

Avsluttende del:

  • Gjenta viktigheten av møtet i Sikkerhetsrådet.
  • Takk for oppmerksomheten.

Resolusjoner fra Sikkerhetsrådet er formelle tekster som bindende under internasjonal lov. Det vil si at det dere foreslår i en resolusjon er alle FNs medlemmer forpliktet til å følge.

Teknisk består resolusjonene av en innledende del (preamble) og en operativ del. Den innledende delen forklarer bakgrunnen for resolusjonen. I den operative delen står det, veldig konkret, hva Sikkerhetsrådet bestemmer seg for å gjøre.

Under ser du et eksempel på en resolusjon fra Sikkerhetsrådet. Resolusjonen i rollespillet trenger ikke være like omfattende, men det kan være lurt å gjøre den noenlunde lik. Det viktigste er å først ha en innledende del som forklarer hvorfor, og en operativ del som forklarer hva. Vi har en egen mal for resolusjonen som dere fyller med tekst. (lenke nederst på siden)

Eksempel på en resolusjontekt fra FNs sikkerhetsråd
Eksempel på en resolusjontekt fra FNs sikkerhetsråd

Som du ser er hele resolusjonen skrevet som én lang, sammenhengende setning med komma mellom de ulike avsnittene. Det første ordet er alltid i kursiv. I tillegg har resolusjonen en del ord og vendinger som ofte blir benyttet. Under følger en liste over noen av disse, som kan være til hjelp når du skal skrive egne resolusjoner.

Innledende del - vanlige ord og vendinger:

tatt i betraktning … gjort oppmerksom på …
klar over at … bekymret for at …
bestemt på … overbevist om at …
etter tidligere å ha vedtatt … etter tidligere å ha behandlet …
understreker at … minner om …
noterer seg at … med beklagelse …
med tillit til …søker …

Operativ del - vanlige ord og vendinger:

vedtar … appellerer …
godkjenner … autoriserer …
bestemmer … bestemmer i henhold til …
fordømmer … inviterer …
oppmuntrer … understreker …
oppfordrer herved … oppfordrer på det sterkeste …
etterspør… gratulerer …
noterer seg at … tar til etterretning …
videresender … proklamerer …
erklærer videre … anbefaler videre …

En film om Sikkerhetsrådets arbeid:

En animert video som gir en innføring i oppbyggingen og arbeidsområdene til FNs sikkerhetsråd. I tillegg peker den på utfordringer Sikkerhetsrådet, FN og det internasjonale samfunnet har for å håndtere ulike konflikter.

For spørsmål og bestilling, ta kontakt med ditt nærmeste kontor

Tor Arne Alseth

Regionleder Nord-midt

tor.arne.alseth@fn.no

+47 902 16 631

Kjetil Nordahl

Seniorrådgiver (Viken, Oslo og Innlandet)

kjetil.nordahl@fn.no

+47 934 55 221

Malgorzata Tumidajewicz Hauge

Rådgiver (Rogaland)

Malgorzata.Hauge@fn.no

+47 993 54 506

Kai Grieg

Rådgiver (Vestland)

kai.grieg@fn.no

+47 456 54 132

Insaaf Ali Ismail

Rådgiver (Vestland)

insaaf.ali.ismail@fn.no

+47 454 48 642