[[suggestion]]
Al-Qaida

Historisk bakgrunn

Al-Qaida oppsto i skyggen av den afghanske borgerkrigen på 1980-tallet. Afghanistan var på denne tiden okkupert av Sovjetunionen og styrt av et kommunistisk regime med liten støtte i befolkningen. Flere muslimske opprørsgrupper samlet seg for å kjempe mot de sovjetiske og afghanske regjeringsstyrkene. USA, som ønsket å stanse den kommunistiske innflytelsen, støttet de muslimske opprørerne både økonomisk og militært. Nesten 40 milliarder dollar skal USA og Saudi-Arabia til sammen ha bidratt med i kampen mot det kommunistiske regimet i Afghanistan. Mesteparten av pengene og våpnene gikk til islamistiske gruppa Hizb-e Islami ledet av Gulbuddin Hekmatyar, som i dag sloss på Taliban sin side i Afghanistan.

Islamistene mente krigen mot den sovjetiske okkupasjonen var såkalt jihad, en hellig krig mot vantro kommunister. At krigen ble utropt som hellig og legitim, gjorde at den også tiltrakk seg muslimer fra andre land, spesielt unge menn fra det svært religiøse Saudi-Arabia. Mange av disse krigerne ble sterkt radikalisert og påvirket av de blodige krigshandlingene de var med på. En av disse saudiarabiske mennene var Osama bin Laden, som dro til Afghanistan på begynnelsen av 1980-tallet, for å støtte krigen mot kommunistene.

Osama bin Laden

Osama bin Laden (født 1957) kom fra en svært velstående familie i Saudi-Arabia og var sterkt religiøst oppdratt. Han var utdannet innenfor økonomi og administrasjon, og ble svært rik da han arvet over 100 millioner kroner fra faren. Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan bestemte bin Laden seg for å hjelpe motstandsbevegelsen. Han reiste derfor til Pakistan og slo seg sammen med den sunnimuslimske teologen Abdullah Azzem. Sammen opprettet de to et slags rekrutteringsbyrå for muslimer som ville delta i jihad (forstått som hellig krig) mot kommunistene. Osama bin Laden skal ha brukt mye av sine egne penger for å finansiere både reise og opphold for saudiarabiske menn som ville verve seg til krigen. Han bidro også med penger til militær opplæring og trening av de unge krigerne. Hvor mye han selv deltok i krigen er mindre kjent.

Da krigen mot Sovjetunionen gikk mot slutten, oppsto det uenighet mellom de islamistiske krigerne om hva slags retning de skulle velge videre. Abdullah Azzem og Osama bin Laden var enige om at den globale kampen for islam måtte fortsette, og opprettet al-Qaida en gang i løpet av 1988 eller 1989. Navnet al-Qaida betyr "basen". 

I løpet av 1990-tallet støttet al-Qaida islamistiske jihadister som reiste til Bosnia for å sloss mot Serbia, og mot russerne i Kaukasus. Da oberst Omar al-Bashir i 1992 gjennomførte et islamistisk kupp i Sudan, bestemte Osama bin Laden for å flytte al-Qaida sitt hovedkontor til Sudan. Han hadde da fått saudiske myndigheter mot seg etter å ha kritisert nærværet av store amerikanske styrker i landet. I 1994 mistet bin Laden statsborgerskapet sitt i Saudi-Arabia, og ble også formelt utstøtt fra familien sin der. Stasjoneringen av amerikanske styrker i Saudi-Arabia, og USAs støtte til Israel, var saker som fikk stor ideologisk betydning for bin Laden og al-Qaidas videre utvikling.

Fremveksten av Taliban og al-Qaidas retur til Afghanistan

Da den islamistiske bondebevegelsen Taliban tok kontroll over Afghanistan i 1996, bestemte Osama bin Laden seg for å flytte al-Qaida-ledelsen tilbake til Afghanistan.

I Afghanistan fikk al-Qaida rollen som en væpnet fløy under Taliban-regimets hær. Terrorgruppen fikk etablere egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater. Samtidig ga tilfluktstedet i Afghanistan al-Qaida mulighet til å utvikle både sin ideologi og militære styrke. I årene som fulgte utførte al-Qaida en rekke spektakulære og dødelige terroraksjoner rettet mot både USA og amerikanske sivile i utlandet.  

Begynnelsen på al-Qaidas terroraksjoner mot USA

Under Taliban-regimets beskyttelse vokste al-Qaida til et større og langt mer velorganisert nettverk. I 1996 utstedte bin Laden en såkalt fatwa, en religiøs dom, mot USA, og proklamerte jihad (hellig krig) mot USA og dets allierte. Den første store terroraksjonen fant sted i Saudi-Arabia samme år, der al-Qaida angrep et større boligkompleks i byen Dhahran.

I 1998 slo al-Qaida til mot de amerikanske ambassadene i Tanzania og Kenya. 223 mennesker ble drept i de to terroraksjonene og mange tusen ble skadet. Aksjonen førte til at den amerikanske sikkerhetstjenesten (FBI) virkelig fikk øynene opp for al-Qaida, og plasserte Osama bin Laden på toppen av listen over ettersøkte menn.

Et nytt angrep på et amerikansk marineskip i Jemen, i år 2000, ble også knyttet til al-Qaida. Likevel var de militære og diplomatiske svarene fra USA relativt små og resultatløse. President Bill Clinton rettet et rakettangrep mot al-Qaida sine baser i Afghanistan i 1998, men rammet ikke mer enn en håndfull al-Qaida krigere. USA forsøkte også å få til en diplomatisk løsning med Taliban, som skulle innebære en utlevering av bin Laden, men disse forhandlingene førte ikke fram.

I september 2001 ble al-Qaida kjent over hele verden, etter de fatale angrepene mot World Trade Center i New York og USAs forsvarsdepartement (Pentagon) i Washington. Terrorangrepet drepte nesten 3000 mennesker og kom som et sjokk på USA og resten av verden. Dette utløste USAs "krig mot terror" og invasjonen av Afghanistan.

USAs krig mot terror

Terroraksjonen mot USA 11. september førte til at president George W. Bush erklærte det han kalte en "global krig mot terror". Presidentens første mål var å kaste Taliban-regimet i Afghanistan, fange Osama bin Laden og nedkjempe al-Qaida en gang for alle.

USA lyktes relativt raskt med sitt første mål om å styrte Taliban-regimet. Men det skulle vise seg vanskeligere å nedkjempe al-Qaida. Før amerikanerne rakk å få kontroll over Afghanistan, hadde Osama bin Laden, og de fleste av al-Qaidas ledere, flyktet over grensen til Pakistan der de søkte tilflukt.

USAs videre krig mot terror ble mindre vellykket. Invasjonen av Irak, som Bush-administrasjonen mente var del av den samme krigen mot terror, manglet tillatelse (mandat) fra FNs sikkerhetsråd og var dermed ulovlig. I tillegg var flere av USAs tradisjonelle allierte, slik som Frankrike og Tyskland, imot invasjonen. Irak-krigen ga samtidig al-Qaida nye argumenter i sin kamp mot USA.

Bin Laden blir drept

1. mai 2011 annonserte USAs president Barack Obama at Osama bin Laden hadde blitt drept av en gruppe amerikanske elitesoldater i Pakistan. Etter Osama bin Ladens død har den mer enn 60 år gamle Ayman al-Zawahiri overtatt ledelsen av al-Qaida. Han har bakgrunn fra en relativt velstående familie i Egypt, har høy utdannelse, og fungerte som nestkommanderende i al-Qaida helt fram til bin Ladens død. Al-Zawahiri har ofte blitt omtalt som hjernen i Al-Qaida, men sies å mangle bin Ladens karisma.

Terrorangrep og -grupper i al-Qaidas fotspor 

Det er uvisst hvor godt organisert al-Qaida var i årene etter at de ble jaget ut av Afghanistan. Det er grunn til å tro at terroraksjoner i al-Qaidas navn rundt om i verden var mer inspirert av al-Qaida-ledelsen enn direkte styrt av Osama bin Laden selv. I 2004 og 2005 ble det gjennomført bombeangrep mot henholdsvis et tog i Madrid og mot t-banen i London, av terrorister som sa de var inspirert av al-Qaida.

"Al-Qaida i Irak" blir til "Den islamske staten" (IS)

Invasjonen av Irak i 2003 ble forsøkt rettferdiggjort som en del av krigen mot al-Qaida. Men angrepet og vestlig tilstedeværelse i Irak gjorde at al-Qaidas posisjon i landet ble styrket. Gruppen som ble kalt "al-Qaida i Irak" vokste og utviklet samtidig en annen fremgangsmåte mot fienden enn hva toppledelsen i al-Qaida har hatt som strategi. Det førte til at "al-Qaida i Irak" brøt med moderorganisasjonen og opprettet terrororganisasjonen Den islamske staten (IS). IS erklærte samtidig etableringen av en ny islamsk stat i områdene de hadde tatt kontroll over i Irak og Syria.

Al-Qaida i Jemen er sterkere enn noensinne

Det har også vært en lokal al-Qaida-gruppe i Jemen, med tilknytning til det internasjonale al-Qaida-nettverket og tilsvarende ideologi. Som et resultat av borgerkrigen i Jemen som eskalerte i 2014, har den jemenittiske al-Qaida-gruppen, kjent som "al-Qaida på den arabiske halvøy" (AQAP), vokst seg sterkere en noensinne. Mens IS har overskygget al-Qaida i andre deler av Midtøsten og Nord-Afrika siden 2014, har al-Qaida hatt større suksess i Jemen enn IS.

FNs rolle i konflikten

Al-Qaida er utpekt av FNs sikkerhetsråd som en terrororganisasjon, og Sikkerhetsrådet har også vedtatt flere resolusjoner mot Osama bin Laden og andre personer tilknyttet al-Qaida. Sanksjonene har hatt til hensikt å stanse all våpensalg til al-Qaida, fryse gruppens økonomiske verdier, og hindre lederne i å kunne reise noe sted. FN har også etablert en egen komité for anti-terror virksomhet. Denne komiteen har ansvar for å følge opp de praktiske sanksjonene mot al-Qaida og beslektede organisasjoner, slik som Den islamske staten (IS). I 2005 vedtok FNs generalforsamling også en egen anti-terror strategi, og opprettet et eget FN-organ som fikk i ansvar å følge opp arbeidet (The Counter-Terrorism Implementation Task Force (CTITF)).

Kilder

Uppsala Conflict Database, PRIO, BBC, MIPT, The Economist, UN News, Human Scurity Brief 2006, World Politics, Journal of Peace Research

Relaterte konflikter

Tidslinje over konflikter i Vest-Asia 

  • Områder vi i dag kjenner som Tyrkia, Syria og Irak var lenge en del av en mye større politisk, sosial og religiøs orden, kalt Det osmanske riket. Det var et sunni-muslimsk imperium hvor tyrkere dominerte over arabere, kurdere og andre fra år 1299 til slutten av første verdenskrig. Det førte til opprettelsen av staten Tyrkia i 1924. Områder vi i dag kjenner som Iran og Afghanistan var ikke en del av Det osmanske riket.

  • Da første verdenskrig tok knekken på det allerede svake Osmanske riket tok de europeiske stormaktene over mye av makten i området. Da europeerne hadde blitt enige om hvor grensene skulle gå i Midtøsten, ble det kurdiske samfunnet splittet og havnet i fire forskjellige land: Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Dette ble starten på kurdernes kamp for selvstendighet. Kartet viser et område hvor det bor mange kurdere. Det strekker seg over flere landegrenser og blir ofte kalt Kurdistan.

  • Frankrike og Storbritannia tok kontrollen over flere sentrale områder i Midtøsten. De tegnet opp grenser og delte områdene mellom seg. Egypt hadde da allerede vært flere tiår under britisk kontroll.

  • Andre verdenskrig svekket Frankrike og Storbritannias evne til å bevare sine imperier. Flere av dagens stater i Midtøsten ble etablert/selvstendige i denne perioden: 

    - Libanon i 1943

    - Syria i 1944

    - Jordan i 1946

    - Israel i 1948

    - Egypt i 1952

  • I 1951 ble Mohammad Mossadeq Irans første demokratisk valgte leder. En slik demokratisering truet vestlige oljeinteresser i Iran. Det førte til at Storbritannia og USA bidro til å avsette Mossadeq gjennom et statskupp i 1953, for deretter å gi makten tilbake til den vestligvendte diktatoren Shah Pahlavi. Statskuppet påvirket iranernes holdninger til Vesten, noe som bidro til den islamske revolusjonen i 1979. Bildet viser en pro-Mossadeq demonstrasjon i Teheran i 1952. Foto: Wikimedia Commons 

  • I 1958 klarte irakerne det iranerne fem år tidligere ikke hadde klart, nemlig å bli kvitt det britisk-amerikanskstøttede kongedømmet som styrte landet deres. Irak ble da en selvstendig stat. Irakerne var inspirert av revolusjonen i Egypt i 1952, hvor ideologien var arabisk nasjonalisme og anti-imperialisme. Irak var med i Bagdad-pakten som forpliktet Irak å støtte den britiske invasjonen av Egypt i 1956. Dette skjedde mot irakernes vilje, noe som utløste den irakiske revolusjonen.

  • Med unntak av Tyrkia, forsøkte landene i Midtøsten å ha en nøytral posisjon under den kalde krigen (1947-1991). Men presset fra supermaktene var så stort at de i praksis måtte velge side. Relasjonene kunne endre seg over tid. De landene som hadde gjennomgått en revolusjon vendte seg gjerne vekk fra Vesten og over til Sovjetunionen. Kartet viser hvilken side de ulike statene favoriserte rundt år 1970.

  • Syria ble uavhengig fra Frankrike i 1944, og i 1970 tok Hafez al-Assad (på stolen til høyre) makten i Syria gjennom et militærkupp via det syriske Ba'ath-partiet. Sønnen Bashar al-Assad (i midten til venstre) overtok ledelsen i år 2000 og er fortsatt president i Syria. Foto: Wikimedia Commons

  • Det sosialistiske arbeiderpartiet PKK er en militær og politisk organisasjon for kurdere, først og fremst i Tyrkia. PKK har vært den fremste organisasjonen for kurdernes kampen mot tyrkisk overmakt (Les mer om kurdernes kamp her)

  • 1) Den islamske revolusjonen i Iran.

    2) Sovjetunionen invaderer og okkuperer Afghanistan.

    3) Saddam Hussein blir president i Irak, noe som førte til Irak-Iran-krigen året etter.

  • Regimet til den iranske sjahen ble styrtet under den islamistiske revolusjonen i 1979. De nye makthaverne, med den religiøse lederen ayatollah Khomeini i spissen, satt religionen i sentrum av politikken. Et nytt diktatur oppstod, et som var uavhengig av vestlig dominans, men som samtidig innførte en form for islamistisk styre i Iran (Les mer om Iran her). Bildet viser et maleri av Khomeini på en vegg i Teheran. Foto: Kamyar Adl/Flickr. 

  • Sovjetunionen invaderte Afghanistan i forsøk på å redde det kommunistiske diktaturet i landet. Motstandskrigerene, kjent som Mujahedin, fikk massiv internasjonal støtte, blant annet av USA, Pakistan og Kina. Osama bin Laden (bildet) var blant de arabiske fremmedkrigerne som reiste til Afghanistan for å føre såkalt hellig krig mot kommunistene. Dette ble begynnelsen på opprettelsen av al-Qaida. Foto: Hamid Mir/Canada Free Press 

  • Året etter Saddam Hussein ble president i Irak gikk Irak til angrep på Iran. Rundt 30 land støttet krigføringen, ofte med støtte til begge landene samtidig. De viktigste bidragsyterne var Sovjetunionen, USA, Frankrike og Kina. Mest støtte gikk til Irak, inkludert komponenter til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Den amerikanske støtten til Irak under krigen forverret iranernes syn på USAs rolle i Midtøsten.

  • Under Irak-Iran-krigen angrep irakiske styrker også kurderne nord i Irak. Den militære kampanjen mot kurderne (og andre minoriteter i Irak), kalt Anfal-kampanjen, varte over flere år og toppet seg i 1988. Norge og andre har anerkjent overgrepene mot kurderne som folkemord. Mellom 50 000 og 100 000 mennesker ble drept, blant annet som følge av kjemiske våpen.

  • Saudi-Arabia følte seg truet av irakisk ekspansjon da Irak invaderte Kuwait august 1990. Osama bin Laden ville beskytte Saudi-Arabia og de hellige byene Mekka og Medina med hans "hellige krigere". Men Saudi-Arabia avslo bin Ladens tilbud og inviterte istedet amerikanske styrker inn. Dette påvirket bin Ladens politiske syn, noe som bidro til at al-Qaida rettet sine angrep mot USA. Gulfkrigen endte med at en internasjonal koalisjon med USA i spissen, og med FN-mandat, presset irakiske styrker tilbake til Bagdad i begynnelsen av 1991.

  • Etter Gulfkrigen bestemte FNs sikkerhetsråd å sanksjonere Irak ytterligere. USA og Storbritannia sørget for at FN-sanksjonene ble opprettholdt frem til 2003, og utførte også bombetokter i Irak i denne perioden. Sanksjonene rammet sivilbefolkningen hardt og ble sterkt kritisert av mange land. Unicef beregnet at flere hundretusen barn døde som følge av disse sanksjonene. Bildet viser den irakiske FN-ambassadøren som kritiserer USA og Storbritannia i Sikkerhetsrådet. Foto: UN Photo/Evan Schneider.

  • Etter at det sovjetisk-støttede regimet i Afghanistan brøt sammen i 1992, ble Afghanistan kastet ut i en borgerkrig mellom konkurrerende krigsherrer. Den islamistiske gruppen Taliban kom seirene ut av krigen og regjerte Afghanistan fra 1996 til 2001. Afghanistan var i denne perioden et tilholdssted for Osama bin Laden og al-Qaida. De etablerte egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater (Les mer om al-Qaida her). Bildet viser Malala Yousafzais bok, jenta som ble skutt av Taliban for å ha krevd skolegang for jenter. Hun vant Nobel fredspris i 2014. Foto: Flickr/Jabiz Raisdana.

  • Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble startskuddet for en mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk gjennom den såkalte Krigen mot terror. Terrornettverket al-Qaida skulle nedkjempes, sammen med alle som støttet dem. Taliban-regimet i Afghanistan var de første på lista over al-Qaidas støttespillere, noe som førte til en amerikansk-britisk invasjon av landet i oktober 2001 (Les mer om Afghanistan-krigen her).

  • Irak ble neste mål i Krigen mot terror. USA, med allierte, invaderte det oljerike landet uten godkjenning fra FN. USA mente at Irak fortsatt hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med al-Qaida, uten at dette har blitt bevist. Saddam Husseins regime falt som en konsekvens av den ulovlige invasjonen, men ordentlig fred i landet ble det aldri. (Les mer om Irak-krigen her). Bildet viser en amerikansk soldat som markerer overtakelsen av Bagdad i 2003 ved å dekke hodet på en statue av Saddam Hussein med et amerikansk flagg. Foto: Laurent Rebours/Flickr.

  • Våren 2011 brøt det ut store opprør i flere land i den arabiske verden. Protestbevegelsene tok sikte på å endre styresettet i hvert enkelt land, ofte med fokus på menneskerettigheter. Motstanden mot diktaturene inspirerte hverandre, men ga forskjellige resultater. I Syria utviklet et ikkevoldelig opprør seg til en brutal borgerkrig. Les mer om Den arabiske våren her. Bildet viser demonstranter på Tahrir-plassen i Egypt i 2011. Foto: Lilian Wagdy/ Wikimedia Commons.

  • Syria har en viktig strategisk betydning for mange land. Derfor ble både Assad-regimet og opprørerne aktivt støttet av andre stater under borgerkrigen. Assad-regimet fikk støtte fra Russland, Iran og Libanons Hizbollah. Mens opprørerne ble støttet av blant annet USA, Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia. (Les mer om Syria-krigen her.) Borgerkrigen i Syria bidro til fremveksten av IS.

  • Den islamske staten (IS) er en islamistisk militant terrorgruppe som har kontrollert store områder i Irak og Syria. I juni 2014 erklærte de opprettelsen av en stat i dette området. Staten blir ikke anerkjent internasjonalt, men forsøkt nedkjempet med militære midler. Fremveksten av det sunni-orienterte IS skyldes blant annet at en sjia-dominert irakisk regjering har diskriminert sunnimuslimer etter Saddam Husseins regime falt i 2003 (Les mer om IS her).