[[suggestion]]
Al-Qaida

Bakgrunn

Al-Qaida oppsto i skyggen av den afghanske borgerkrigen på 1980-tallet. Afghanistan var på denne tiden okkupert av Sovjetunionen og styrt av et kommunistisk regime med liten støtte i befolkningen. Flere muslimske opprørsgrupper samlet seg for å kjempe mot de sovjetiske og afghanske regjeringsstyrkene. USA, som ønsket å stanse den kommunistiske innflytelsen, støttet de muslimske opprørerne både økonomisk og militært.

Islamistene mente at å krige mot den sovjetiske okkupasjonen var en form for militant jihad («hellig krig»). At krigføringen ble definert som en religiøs kamp for muslimer, gjorde at den også tiltrakk seg muslimer fra andre land, spesielt unge menn fra det svært religiøse Saudi-Arabia. En av disse saudiarabiske mennene var Osama bin Laden. Han reiste til Afghanistan på begynnelsen av 1980-tallet for å støtte krigen mot kommunistene. 

Osama bin Laden

Osama bin Laden (født 1957) kom fra en svært velstående familie i Saudi-Arabia og var sterkt religiøst oppdratt. Han var utdannet innenfor økonomi og administrasjon, og ble rik da han arvet over 100 millioner kroner fra faren. 

Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan bestemte bin Laden seg for å hjelpe motstandsbevegelsen. Han reiste til Afghanistans naboland Pakistan og slo seg sammen med den sunnimuslimske teologen Abdullah Azzem. Sammen opprettet de to et slags rekrutteringsbyrå for muslimer som ville delta i krigen mot kommunistene. 

Osama bin Laden skal ha brukt mye av sine egne penger på å finansiere både reise og opphold for saudiarabiske menn som ville verve seg til krigen. Han bidro også med penger til militær opplæring og trening av de unge krigerne. Hvor mye han selv deltok i krigen, er mindre kjent. 

Opprettelsen av al-Qaida

Da krigen mot Sovjetunionen gikk mot slutten, oppsto det uenighet mellom de islamistiske krigerne om hva slags retning de skulle velge videre. Abdullah Azzem og Osama bin Laden var enige om at den globale kampen for islam måtte fortsette, og opprettet al-Qaida en gang i løpet av 1988 eller 1989. Navnet al-Qaida betyr «basen». 

I løpet av 1990-tallet støttet al-Qaida islamistiske ekstremister (jihadister) som reiste til Bosnia for å sloss mot Serbia, og mot russerne i Kaukasus. Da oberst Omar al-Bashir i 1992 gjennomførte et islamistisk kupp i Sudan, bestemte Osama bin Laden å flytte al-Qaida sitt hovedkontor til Sudan. 

Fremveksten av Taliban og al-Qaidas retur til Afghanistan

Da den islamistiske bondebevegelsen Taliban tok kontroll over Afghanistan i 1996, bestemte Osama bin Laden seg for å flytte al-Qaida-ledelsen tilbake til Afghanistan.

I Afghanistan fikk al-Qaida rollen som en væpnet fløy under Taliban-regimets hær. Terrorgruppen fikk etablere egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater. Samtidig ga tilfluktstedet i Afghanistan al-Qaida mulighet til å utvikle både sin ideologi og militære styrke. 

Al-Qaidas ideologi 

Al-Qaidas ideologi handler om at den muslimske verden er under angrep fra ikke-muslimske land generelt, og USA og Israel spesielt. De vestlige landenes dominans over muslimske land har derfor gjort det pliktig for alle muslimer å delta i militant jihad mot Vesten, ifølge al-Qaidas tenkning.

De tre viktigste byene i islam er Mekka, Medina og Jerusalem. Både tilstedeværelsen av amerikanske militærbaser i Saudi-Arabia, der Mekka og Medina er, og Israels okkupasjon og kontroll over Jerusalem, bidro til at USA og Israel ble ansett som hovedfienden i al-Qaidas islamistiske prosjekt.

Al-Qaidas terroraksjoner mot USA

Under Taliban-regimets beskyttelse i Afghanistan vokste al-Qaida til et større og langt mer velorganisert nettverk enn tidligere. 
I 1996 utstedte bin Laden en såkalt fatwa (en religiøs dom) mot USA, og proklamerte militant jihad mot USA og dets allierte. Den første store terroraksjonen fant sted i Saudi-Arabia samme år, der al-Qaida angrep et stort boligkompleks i byen Dhahran. 

I 1998 slo al-Qaida til mot de amerikanske ambassadene i Tanzania og Kenya. 223 mennesker ble drept i de to terroraksjonene, og mange tusen ble skadet. Aksjonen førte til at USAs sikkerhetstjenester virkelig fikk øynene opp for al-Qaida og plasserte Osama bin Laden på toppen av listen over ettersøkte menn.

USA rettet et rakettangrep mot al-Qaida sine baser i Afghanistan i 1998, men rammet ikke mer enn en håndfull al-Qaida-krigere. USA forsøkte også å få til en diplomatisk løsning med Taliban, som skulle innebære en utlevering av bin Laden, men disse forhandlingene førte ikke fram.

Et angrep på et amerikansk marineskip i Jemen i år 2000 ble også knyttet til al-Qaida. Likevel var de militære og diplomatiske svarene fra USA relativt små og resultatløse.

Gjennombruddet: Terrorangrepet 11. september 2001

Al-Qaidas konflikt med USA fikk et gjennombrudd i 2001, etter det ble kjent at det var al-Qaida som stod bak de enorme terrorangrepene mot USA den 11. september. Terroristene hadde kapret amerikanske passasjerfly og med vilje krasjet dem inn i de symboltunge bygningene World Trade Center i New York og USAs forsvarsdepartement (Pentagon) i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept.    

Terrorangrepene kom som et sjokk på USA og store deler av verden. Angrepene utløste en offensiv militant politikk som USAs president George W. Bush kalte en «globale krig mot terror». Den begynte med en USA-ledet invasjonen av Afghanistan 7. oktober 2001.

USAs krig mot terror

USAs uttalte mål med den såkalte globale krigen mot terror var å styrte Taliban-regimet i Afghanistan, drepe Osama bin Laden og nedkjempe al-Qaida en gang for alle.

USA lyktes relativt raskt med sitt første mål om å styrte Taliban-regimet. Men det skulle vise seg vanskeligere å nedkjempe al-Qaida. Før amerikanerne rakk å få kontroll over Afghanistan, hadde Osama bin Laden, og de fleste av al-Qaidas ledere, flyktet over grensen til Pakistan der de søkte tilflukt.

USAs videre krig mot terror ble mindre vellykket. Invasjonen av Irak, som Bush-administrasjonen mente var del av den samme krigen mot terror, manglet tillatelse (mandat) fra FNs sikkerhetsråd og var dermed i strid med folkeretten (ulovlig). I tillegg var flere av USAs tradisjonelle allierte, slik som Frankrike og Tyskland, imot invasjonen av Irak. Irak-krigen ga samtidig al-Qaida nye argumenter i sin kamp mot USA.

Bin Laden blir drept

1. mai 2011 annonserte USAs president Barack Obama at Osama bin Laden hadde blitt drept av en gruppe amerikanske elitesoldater i Pakistan. Etter Osama bin Ladens død har Ayman al-Zawahiri overtatt ledelsen av al-Qaida. Han har bakgrunn fra en relativt velstående familie i Egypt, har høy utdannelse, og fungerte som nestkommanderende i al-Qaida helt fram til bin Ladens død. Al-Zawahiri har ofte blitt omtalt som hjernen i Al-Qaida, men sies å mangle bin Ladens karisma.

Al-Qaidas utvikling siden 2011

Siden 2011, da den arabiske våren brøt ut og bin Laden ble drept, har al-Qaida forandret seg. Al-Qaidas sentralledelse bestod og opererer fortsatt i det skjulte. Mens al-Qaidas internasjonale nettverk har mer og mer bestått av lokale militære opprørsgrupper. Disse lokale gruppene, som opererer i ulike konflikter i verden, har forskjellig grad av tilknytning til al-Qaidas nettverk og sentralledelse. Resultatet av denne utviklingen er at al-Qaida er til stede i flere land og inkluderer flere personer enn noen gang. 

Al-Qaida i Syria og Irak

Siden år 2000 har al-Qaida vokst seg sterkere i Midtøsten. Både invasjonen av Irak i 2003 og den arabiske våren i 2011 førte til kaos og ustabilitet i en rekke arabiske land. Dette ga al-Qaida spillerom til å vokse. 

Al-Qaida har vært effektive til å utnytte misnøyen og usikkerheten til sunnimuslimer i Midtøsten, og rekruttert nye medlemmer. I en periode var lokale al-Qaida-grupper blant de dødeligste opprørsgruppene i Syria og Irak.  
Etter at borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011 reiste islamister fra Irak til Syria for å etablere en lokal al-Qaida-organisasjon der. Det resulterte i opprettelsen av gruppen Jabhat al-Nusra, som i en periode var knyttet til det internasjonale al-Qaida-nettverket. Al-Nusra hadde hovedfokus på å bekjempe Assad-regimet og ble ansett som en av de mest effektive militante gruppene i denne kampen.

Al-Qaida havnet delvis i skyggen av Den islamske staten (IS) i Syria og Irak, etter at IS ble den dominerende islamistiske terrororganisasjon i regionen i 2014. 

IS har sine røtter i al-Qaida og deler mye av ideologien. Både al-Qaida og IS har som mål å opprette et kalifat (en islamistisk stat). Men i motsetning til IS mener al-Qaida at det ikke kan opprettes et kalifat før vestlige styrker er nedkjempet og har forlatt de muslimske landene.

Al-Qaida i Jemen 

Al-Qaida har også en lokal gruppe i Jemen, kjent som «Al-Qaida på den arabiske halvøy» (AQAP). AQAP har vokst i takt med urolighetene i Jemen og blitt en integrert del av konflikten, som eskalerte til en brutal krig i 2015. 

AQAP har vokst seg til å bli en av de lokale al-Qaida-gruppene i verden med størst militærkapasitet, og har hatt større suksess i Jemen enn IS. AQAP er også den lokale gruppen til al-Qaida som har størst kapasitet til å utføre terrorhandlinger utenfor egne grenser.

Al-Qaida på det afrikanske kontinentet 

Al-Qaida har også nettverk og lokale grupper i forskjellige land i Afrika. Disse har mål om å bekjempe sittende regimer og opprette islamistiske stater. De er samtidig, i mer eller mindre grad, en integrert del av de lokale konfliktene der de befinner seg, og har derfor lokale fiender, allianser og samarbeidspartnere.
I nordvest Afrika opererer AQIM, som står for al-Qaida i det islamistiske Maghreb. Maghreb er en betegnelse på landene i Nord-Afrika vest for Egypt, som vil si Libya, Tunisia, Algerie, Marokko, Vest-Sahara og Mauritania. Ustabiliteten som oppstod under og i kjølvannet av den arabiske våren i 2011 skapte gode vekstmuligheter for AQIM. Siden 2015 har gruppen begått flere terrorangrep. 

I Somalia opererer en opprørsgruppe ved navn al-Shabaab, som erklærte lojalitet til al-Qaida i 2012. Al-Shabaab har som mål å opprette en islamistisk stat i et område som inkluderer Somalia og deler av dets naboland. Gruppen har gjennomført flere dødelige terroraksjoner i naboland som angrepet i Kenya 21. september på kjøpesenteret Westgate Mall, hvor over 70 ble drept. 

FNs rolle i konflikten

Al-Qaida anses som en terrororganisasjon av FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet har også vedtatt flere resolusjoner mot Osama bin Laden og andre personer tilknyttet al-Qaida. Sanksjonene har hatt til hensikt å stanse alt våpensalg til al-Qaida, fryse nettverkets økonomiske verdier, og hindre lederne i å kunne reise noe sted. 

FN har en egen komité for anti-terrorvirksomhet. Denne komiteen har ansvar for å følge opp de praktiske sanksjonene mot al-Qaida og beslektede organisasjoner, slik som Den islamske staten (IS). 

I 2005 vedtok FNs generalforsamling en egen anti-terror strategi. Det ble samtidig opprettet et eget FN-organ for å følge opp strategien, kalt The Counter-Terrorism Implementation Task Force (CTITF).

Kilder

Uppsala Conflict Database, PRIO, BBC, MIPT, The Economist, UN News, Human Security Brief 2006, World Politics, Journal of Peace Research, Store Norske Leksikon, Stanford University - Mapping Militant Organizations

Relaterte land og konflikter

Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten:  

Les våre konfliktprofiler som er relatert til konflikten:  

Tidslinje over konflikter i Vest-Asia 

  • Områder vi i dag kjenner som Tyrkia, Syria og Irak var lenge en del av en mye større politisk, sosial og religiøs orden, kalt Det osmanske riket. Det var et sunni-muslimsk imperium hvor tyrkere dominerte over arabere, kurdere og andre fra år 1299 til slutten av første verdenskrig. Det førte til opprettelsen av staten Tyrkia i 1924. Områder vi i dag kjenner som Iran og Afghanistan var ikke en del av Det osmanske riket.

  • Da første verdenskrig tok knekken på det allerede svake Osmanske riket tok de europeiske stormaktene over mye av makten i området. Da europeerne hadde blitt enige om hvor grensene skulle gå i Midtøsten, ble det kurdiske samfunnet splittet og havnet i fire forskjellige land: Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Dette ble starten på kurdernes kamp for selvstendighet. Kartet viser et område hvor det bor mange kurdere. Det strekker seg over flere landegrenser og blir ofte kalt Kurdistan.

  • Frankrike og Storbritannia tok kontrollen over flere sentrale områder i Midtøsten. De tegnet opp grenser og delte områdene mellom seg. Egypt hadde da allerede vært flere tiår under britisk kontroll.

  • Andre verdenskrig svekket Frankrike og Storbritannias evne til å bevare sine imperier. Flere av dagens stater i Midtøsten ble etablert/selvstendige i denne perioden: 

    - Libanon i 1943

    - Syria i 1944

    - Jordan i 1946

    - Israel i 1948

    - Egypt i 1952

  • I 1951 ble Mohammad Mossadeq Irans første demokratisk valgte leder. En slik demokratisering truet vestlige oljeinteresser i Iran. Det førte til at Storbritannia og USA bidro til å avsette Mossadeq gjennom et statskupp i 1953, for deretter å gi makten tilbake til den vestligvendte diktatoren Shah Pahlavi. Statskuppet påvirket iranernes holdninger til Vesten, noe som bidro til den islamske revolusjonen i 1979. Bildet viser en pro-Mossadeq demonstrasjon i Teheran i 1952. Foto: Wikimedia Commons 

  • I 1958 klarte irakerne det iranerne fem år tidligere ikke hadde klart, nemlig å bli kvitt det britisk-amerikanskstøttede kongedømmet som styrte landet deres. Irak ble da en selvstendig stat. Irakerne var inspirert av revolusjonen i Egypt i 1952, hvor ideologien var arabisk nasjonalisme og anti-imperialisme. Irak var med i Bagdad-pakten som forpliktet Irak å støtte den britiske invasjonen av Egypt i 1956. Dette skjedde mot irakernes vilje, noe som utløste den irakiske revolusjonen.

  • Med unntak av Tyrkia, forsøkte landene i Midtøsten å ha en nøytral posisjon under den kalde krigen (1947-1991). Men presset fra supermaktene var så stort at de i praksis måtte velge side. Relasjonene kunne endre seg over tid. De landene som hadde gjennomgått en revolusjon vendte seg gjerne vekk fra Vesten og over til Sovjetunionen. Kartet viser hvilken side de ulike statene favoriserte rundt år 1970.

  • Syria ble uavhengig fra Frankrike i 1944, og i 1970 tok Hafez al-Assad (på stolen til høyre) makten i Syria gjennom et militærkupp via det syriske Ba'ath-partiet. Sønnen Bashar al-Assad (i midten til venstre) overtok ledelsen i år 2000 og er fortsatt president i Syria. Foto: Wikimedia Commons

  • Det sosialistiske arbeiderpartiet PKK er en militær og politisk organisasjon for kurdere, først og fremst i Tyrkia. PKK har vært den fremste organisasjonen for kurdernes kampen mot tyrkisk overmakt (Les mer om kurdernes kamp her)

  • 1) Den islamske revolusjonen i Iran.

    2) Sovjetunionen invaderer og okkuperer Afghanistan.

    3) Saddam Hussein blir president i Irak, noe som førte til Irak-Iran-krigen året etter.

  • Regimet til den iranske sjahen ble styrtet under den islamistiske revolusjonen i 1979. De nye makthaverne, med den religiøse lederen ayatollah Khomeini i spissen, satt religionen i sentrum av politikken. Et nytt diktatur oppstod, et som var uavhengig av vestlig dominans, men som samtidig innførte en form for islamistisk styre i Iran (Les mer om Iran her). Bildet viser et maleri av Khomeini på en vegg i Teheran. Foto: Kamyar Adl/Flickr. 

  • Sovjetunionen invaderte Afghanistan i forsøk på å redde det kommunistiske diktaturet i landet. Motstandskrigerene, kjent som Mujahedin, fikk massiv internasjonal støtte, blant annet av USA, Pakistan og Kina. Osama bin Laden (bildet) var blant de arabiske fremmedkrigerne som reiste til Afghanistan for å føre såkalt hellig krig mot kommunistene. Dette ble begynnelsen på opprettelsen av al-Qaida. Foto: Hamid Mir/Canada Free Press 

  • Året etter Saddam Hussein ble president i Irak gikk Irak til angrep på Iran. Rundt 30 land støttet krigføringen, ofte med støtte til begge landene samtidig. De viktigste bidragsyterne var Sovjetunionen, USA, Frankrike og Kina. Mest støtte gikk til Irak, inkludert komponenter til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Den amerikanske støtten til Irak under krigen forverret iranernes syn på USAs rolle i Midtøsten.

  • Under Irak-Iran-krigen angrep irakiske styrker også kurderne nord i Irak. Den militære kampanjen mot kurderne (og andre minoriteter i Irak), kalt Anfal-kampanjen, varte over flere år og toppet seg i 1988. Norge og andre har anerkjent overgrepene mot kurderne som folkemord. Mellom 50 000 og 100 000 mennesker ble drept, blant annet som følge av kjemiske våpen.

  • Saudi-Arabia følte seg truet av irakisk ekspansjon da Irak invaderte Kuwait august 1990. Osama bin Laden ville beskytte Saudi-Arabia og de hellige byene Mekka og Medina med hans "hellige krigere". Men Saudi-Arabia avslo bin Ladens tilbud og inviterte istedet amerikanske styrker inn. Dette påvirket bin Ladens politiske syn, noe som bidro til at al-Qaida rettet sine angrep mot USA. Gulfkrigen endte med at en internasjonal koalisjon med USA i spissen, og med FN-mandat, presset irakiske styrker tilbake til Bagdad i begynnelsen av 1991.

  • Etter Gulfkrigen bestemte FNs sikkerhetsråd å sanksjonere Irak ytterligere. USA og Storbritannia sørget for at FN-sanksjonene ble opprettholdt frem til 2003, og utførte også bombetokter i Irak i denne perioden. Sanksjonene rammet sivilbefolkningen hardt og ble sterkt kritisert av mange land. Unicef beregnet at flere hundretusen barn døde som følge av disse sanksjonene. Bildet viser den irakiske FN-ambassadøren som kritiserer USA og Storbritannia i Sikkerhetsrådet. Foto: UN Photo/Evan Schneider.

  • Etter at det sovjetisk-støttede regimet i Afghanistan brøt sammen i 1992, ble Afghanistan kastet ut i en borgerkrig mellom konkurrerende krigsherrer. Den islamistiske gruppen Taliban kom seirene ut av krigen og regjerte Afghanistan fra 1996 til 2001. Afghanistan var i denne perioden et tilholdssted for Osama bin Laden og al-Qaida. De etablerte egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater (Les mer om al-Qaida her). Bildet viser Malala Yousafzais bok, jenta som ble skutt av Taliban for å ha krevd skolegang for jenter. Hun vant Nobel fredspris i 2014. Foto: Flickr/Jabiz Raisdana.

  • Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble startskuddet for en mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk gjennom den såkalte Krigen mot terror. Terrornettverket al-Qaida skulle nedkjempes, sammen med alle som støttet dem. Taliban-regimet i Afghanistan var de første på lista over al-Qaidas støttespillere, noe som førte til en amerikansk-britisk invasjon av landet i oktober 2001 (Les mer om Afghanistan-krigen her).

  • Irak ble neste mål i Krigen mot terror. USA, med allierte, invaderte det oljerike landet uten godkjenning fra FN. USA mente at Irak fortsatt hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med al-Qaida, uten at dette har blitt bevist. Saddam Husseins regime falt som en konsekvens av den ulovlige invasjonen, men ordentlig fred i landet ble det aldri. (Les mer om Irak-krigen her). Bildet viser en amerikansk soldat som markerer overtakelsen av Bagdad i 2003 ved å dekke hodet på en statue av Saddam Hussein med et amerikansk flagg. Foto: Laurent Rebours/Flickr.

  • Våren 2011 brøt det ut store opprør i flere land i den arabiske verden. Protestbevegelsene tok sikte på å endre styresettet i hvert enkelt land, ofte med fokus på menneskerettigheter. Motstanden mot diktaturene inspirerte hverandre, men ga forskjellige resultater. I Syria utviklet et ikkevoldelig opprør seg til en brutal borgerkrig. Les mer om Den arabiske våren her. Bildet viser demonstranter på Tahrir-plassen i Egypt i 2011. Foto: Lilian Wagdy/ Wikimedia Commons.

  • Syria har en viktig strategisk betydning for mange land. Derfor ble både Assad-regimet og opprørerne aktivt støttet av andre stater under borgerkrigen. Assad-regimet fikk støtte fra Russland, Iran og Libanons Hizbollah. Mens opprørerne ble støttet av blant annet USA, Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia. (Les mer om Syria-krigen her.) Borgerkrigen i Syria bidro til fremveksten av IS.

  • Den islamske staten (IS) er en islamistisk militant terrorgruppe som har kontrollert store områder i Irak og Syria. I juni 2014 erklærte de opprettelsen av en stat i dette området. Staten blir ikke anerkjent internasjonalt, men forsøkt nedkjempet med militære midler. Fremveksten av det sunni-orienterte IS skyldes blant annet at en sjia-dominert irakisk regjering har diskriminert sunnimuslimer etter Saddam Husseins regime falt i 2003 (Les mer om IS her).