[[suggestion]]
Burkina Faso
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Ouagadougou

Etniske grupper

Mossi 52 %, andre (gurunsi, senufo, lobi, bobo, mande, fulani) 48%.

Språk

Fransk (offisielt), sudanske stammespråk

Religion

Muslimer 60,5 %, katolikker 19 %, animister 15,3 %, protestanter 4,2%, andre/ingen 1%.

Innbyggertall

19 742 715 (2018, anslag)

Styreform

Parlamentarisk republikk

Areal

274 122 km²

Myntenhet

CFA-franc

BNI pr innbygger

1 771 PPP$

Nasjonaldag

11. desember

Andre landsider

Geografi

Burkina Faso er uten kyst og ligger i det tørre Sahel-beltet i Vest-Afrika. Store deler av landet har savannelandskap. Vegetasjonen varierer fra fuktig savanne i sør, til tornekratt og steppe i nord. Landet har et rikt dyreliv med blant annet elefanter, flodhester, aper, antiloper, løver og leoparder – i tillegg er det et rikt mangfold av fugle- og insektarter.

Landet har et tropisk klima med store forskjeller mellom tørke- og regntid. Den gjennomsnittlige nedbøren er liten, og lange tørketider har gjort vann til en knapp ressurs. Ørkenspredning og erosjon er alvorlige miljøproblemer som ødelegger den dyrkbare jorden.

Ecoprint

0.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Burkina Faso ville vi trenge 0.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Mossi-kongedømmene satt med makten i over fem hundre år, fra 1400-tallet til franskmennene koloniserte landet i 1904 og gav det navnet Øvre Volta. Landet ble selvstendig i 1960, og siden har landet blitt styrt av flere militære regimer.

I 1983 gjennomførte Thomas Sankara et militærkupp og skiftet landets navn fra Øvre Volta til Burkina Faso, som betyr «de ærlige menns land». Sankara ble ansett som en folkelig og svært populær president, selv om han ikke var demokratisk valgt. Han gjennomførte en revolusjon som omfordelte land fra rike til fattige, og sørget for at landsbygden ble utviklet, med sykehus og skoler. I 1987 ble president Sankara drept av sin nærmeste medarbeider, Blaise Compaoré. Siden var Compaoré president til 2014, da han ble avsatt etter folkelige protester.

I 1998 ble en avisredaktør drept av presidentens sikkerhetsstyrker. Hendelsen utløste en storm av protester fra opposisjonen og sivilsamfunnet. President Campaoré mistet mye av støtten, og ble tvunget til å gjøre landet mer demokratisk.

Siden 2012 har nabolandet Mali vært i konflikt med islamistiske og separatistiske opprørsgrupper, og derfor flykter mange over grensen til Burkina Faso.

Les mer om konflikten i Mali her.

Samfunn og politikk

Burkina Faso er en parlamentarisk republikk, hvor presidenten er statssjef og kan sitte i to femårsperioder, og statsministeren er regjeringssjef. Et demokratisk valg ble holdt i 2015. Terror og korrupsjon gjennomsyrer samfunnet, men media og sivilsamfunnet er sterke demokratiske krefter som fører landet i riktig retning.

Omtrent 60 forskjellige folkegrupper bor i landet, og har sine egne språk. Mossi-folket utgjør nesten halvparten av befolkningen. Mossi-folket har tradisjonelt hatt makt både politisk og militært.

Burkina Faso er et av verdens aller fattigste land. Verst er det i de tørre områdene i nord, hvor to tredeler av alle familier lever under fattigdomsgrensen. Nesten hvert tiende barn som fødes dør før det har fylt ett år. Helseproblemene i landet er enorme, med underernæring og tilgang til rent vann som de største utfordringene. Fattigdom har drevet mange burkinier på flukt til nabolandene Ghana og Elfenbenskysten.

Økonomi og handel

Burkina Faso har store reserver av bomull, gull og mineralet mangan. Mesteparten av gullet selges til Sveits, som derfor er den viktigste handelspartneren. Landet er likevel avhengig av bistand, og industrien er lite utbygd. Det er kostbart å utvinne mineralressurser, og det er lang vei til en havn varene kan eksporteres fra. Pengene de tjener sendes hjem, og er veldig viktig for landets økonomi.

Omtrent 80 prosent av befolkningen jobber i jordbruket, og derfor er landet helt avhengig av regn. I tørketiden flytter flere hundre tusen jordbruksarbeidere til nabolandene på jakt etter arbeid.

På 90-tallet måtte Burkina Faso bli underlagt strukturtilpasningsprogrammet til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, for å få lån. Programmet krevde at mange statseide selskaper skulle privatiseres, og derfor er det færre nasjonaliserte sektorer enn da Thomas Sankara var president på 80-tallet.

Prisøkninger på mat og brensel var en underliggende årsak til opprøret i 2011. Myndighetene innførte skatteletter og lovte å senke prisene, noe som førte til større underskudd i statsbudsjettet.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Burkina Faso på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.