[[suggestion]]
Ekvatorial-Guinea
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Malabo

Etniske grupper

Fang 86%, bubi 7%, mdowe 4%, annobon 2%, bujeba 1%, andre 1% (1994)

Språk

Spansk 68% (offisielt), andre 32% (inkludert fransk (offisielt), Fang, og Bubi) (1994)

Religion

Hovedsakelig kristendom, særlig romersk-katolsk, diverse naturreligioner.

Innbyggertall

1 268 000 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

28 050 km²

Myntenhet

CFA-franc

BNI pr innbygger

26 058 PPP$

Nasjonaldag

12. oktober

Andre landsider

Geografi

Ekvatorial-Guinea består av en fastlandsdel og fem øyer. På den største øya, Bioko, ligger hovedstaden Malabo. Rundt tre fjerdedeler av befolkningen bor på fastlandet, som stort sett er dekket av regnskog. Bioko er en vulkansk øy, og er dekket av jungel. I nord er det kaffe- og kakaoplantasjer. Landet har et tropisk regnklima, og temperaturen er høy hele året. Landet har et rikt dyre- og planteliv. Utviklingen i olje- og skogsindustrien har skapt flere miljøproblemer. Oljeutslipp har skadet kystlinjen, og mange av landets arter trues, fordi store regnskogsområder er hugget ned.

Earth Ecoprint

1.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Ekvatorial-Guinea ville vi trenge 1.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Ekvatorial-Guinea ble befolket av pygmeer i jernalderen. Landet ble en portugisisk koloni på 1400-tallet, og var kjent som en utskipningshavn for slaver i flere århundrer. De to hoveddelene av landet, fastlandet og øyen Bioko, hadde helt separat historie fram til de ble en spansk koloni i 1778. På Bioko dominerte bubifolket, mens bujeba, belungue og kombe-folkegruppene hadde klansamfunn på fastlandet. Spanjolene startet kaffe- og kakaoplantasjer på Bioko. På 1950-tallet ble de første nasjonalistiske partiene i kolonien dannet. De var dominert av fang-folket, og krevde selvstendighet fra Spania.

Ekvatorial-Guinea ble en selvstendig republikk i 1968. Francisco Macias Nguema ble landets første president. Han utviklet seg raskt til en brutal diktator. Rundt en tredel av befolkningen ble drept eller flyktet fra landet i hans regjeringstid. I 1979 gjorde presidentens nevø, Obiang Nguema, statskupp, og den tidligere diktatoren ble henrettet. 

Samfunn og politikk

Obiang Nguema, som tilhører den største etniske gruppen i landet, har i praksis hatt all makt siden kuppet i 1979. Presidentens slektninger og klanmedlemmer har viktige posisjoner i regjeringen, for eksempel er hans sønn visepresident. Det har vært uroligheter og flere kuppforsøk de siste årene. Etter betydelig internasjonalt press ble det innført en ny grunnlov og flerpartisystem i 1991. Likevel har det aldri blitt avholdt frie og rettferdige valg i landet. Opposisjonen blir forfulgt, og mange har flyktet til utlandet. I 2011 ble det gjort endringer i grunnloven, som nå sier at presidenten bare kan velges for to perioder på syv år. Det er fortsatt uklart om Nguema vil følge denne loven. Flere organisasjoner melder om grove brudd på menneskerettighetene, rettssystemet er ikke fritt og bruk av tortur er vanlig.

Økonomi og handel

Ekvatorial-Guinea var et fattig land som levde av småskalajordbruk og eksport av råvarene kakao, kaffe og tømmer. Etter at det ble funnet olje og gass i 1995 ble situasjonene forandret, og økonomien var en av de raskeste voksende i verden. Den økonomiske veksten har gjort landet til et av Afrikas rikeste på papiret, men nesten alle pengene har gått til presidenten og kretsen rundt ham. De vanlige innbyggerne lever fremdeles i ekstrem fattigdom. Dette gjør at Ekvatorial-Guinea fortsatt mottar mye bistand. Etter det ble kjent at bistandsmidler misbrukes, har Verdensbanken, Det internasjonale valutafondet (IMF) og andre givere trukket seg ut av landet.

I dag er olje og gass landets viktigste eksportvare. Avhengigheten av olje gjorde at den økonomiske veksten stoppet opp da oljeprisene begynte å falle i 2013. I dag handler den økonomiske politikken om å bygge ut flere næringer, i tillegg til olje og gass.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Ekvatorial Guinea er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene nedenfor er informasjon knyttet til dette spillet. Du kan lese mer om FN-rollespillet her

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Ekvatorial Guinea har et nært forhold til Frankrike, og de to landene har blitt enige om å samarbeide tett i Sikkerhetsrådet. Både USA og Kina er store investorer i landet, og er viktige for økonomien. Det er derfor av interesse for Ekvatorial Guinea å bevare et godt forhold til disse stormaktene. De afrikanske landene i Sikkerhetsrådet søker også ofte sammen for å samarbeide om ulike saker.

Tips

Ekvatorial Guinea er som de fleste andre landene i Sikkerhetsrådet bekymret for at atomavtalen med Iran skal bli ødelagt som følge av at USA har trukket seg ut. Ekvatorial Guinea er også redd for følgene av en mulig væpnet konflikt mellom USA og Iran, og for at konflikten kan ramme skipstrafikken og oljetransporten gjennom Den persiske gulf.

I et innlegg om atomnedrusting i Sikkerhetsrådet 02.04 2019, understreket Ekvatorial Guinea at landet verken har eller ønsker å skaffe seg slike våpen i fremtiden. Landet er en sterk tilhenger av Ikkespredningsavtalen, men er kritisk til at avtalen ensidig blir brukt til å forsøke å hindre nye land å skaffe seg slike våpen, mens det ikke blir stilt tilsvarende krav om nedrustning hos atomvåpenstatene. At land forskjellsbehandles under Ikkespredningsavtalen, bidrar til å svekke likhetsprinsippet mellom statene i verdenssamfunnet.

Ekvatorial Guinea er tilhenger av ordningen med atomvåpenfrie soner i ulike geografiske regioner, og er selv medlem av den atomvåpenfrie sonen i Afrika. Hele verden burde erklæres som en slik sone, ifølge Ekvatorial Guinea. Landet mener også at det vil være nyttig med en egen internasjonal avtale som sikrer at uran eksportert fra land i Afrika, ikke blir brukt til militære formål andre steder i verden.          

I sin tale i Sikkerhetsrådet i april 2019 uttrykte Ekvatorial Guinea støtte til FNs Generalsekretær, som har lagt frem en egen dagsorden for FNs nedrustningsarbeid i årene som kommer. I denne rapporten (utgitt i mai 2018 under tittelen «Securing our Common Future») finnes det mange anbefalinger om atomnedrustning som Ekvatorial Guinea mener verdenssamfunnet bør følge opp i tiden som kommer. 

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Ekvatorial-Guinea på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.