[[suggestion]]
Guatemala

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Guatemala by

Etniske grupper

Mestis (blanding av spansk og urbefolkning) og Europeere 60.1%, maya 39.3% (k'iche 11.3%, q'eqchi 7.6%, kaqchikel 7.4%, mam 5.5%, andre 7.5%) ikke-maya, ikke-mestis 0.15% (xinca (urbefolkning, ikke-maya), garifuna (blanding vest- og sentral afrikansk, karibisk urbefolkning og arawak)), andre 0.5% (2001)

Språk

Spansk (offisielt) 68.9%, maya språk 30.9% (k'iche 8.7%, q'eqchi 7%, mam 4.6%, kaqchikel 4.3%, andre 6.3%), andre 0.3% (inkludert xinca og garifuna) (2001), (Det er 23 offisielt anerkjente urspråk, inkludert 21 mayaspråk, xinca og garifuna)

Religion

Romersk-katolske, protestanter, mayareligioner

Innbyggertall

17 245 346 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

108 890 km2

Myntenhet

Quetzal

BNI pr innbygger

7 945 PPP$

Nasjonaldag

15. september

Andre landsider

Geografi

Over halvparten av Guatemalas areal er dekket av et høylandsområde. To fjellkjeder preger landets topografi - Sierra Madre i sør og Altos Chuchmatanes i nord. Sierra Madre har 33 vulkaner, hvorav tre er aktive. Her finnes også sentral-Amerikas høyeste topp, Tajumulco, på 4220 moh. Langs Stillehavskysten er det store fruktbare sletter. Nord i landet er det store lavlandsområder med regnskog og gressletter. Klimaet varierer stort mellom landets forskjellige områder. Langs kystene og i nord er det tropisk klima, og langs den karibiske kysten er det mye nedbør året rundt. I det sentrale høylandet er det kjøligere.

Avskoging og hogst av regnskogen er et stort miljøproblem i Guatemala. Konsekvensene innebærer jorderosjon og at landets biologiske mangfold er truet. Vannforurensing er også et stort problem, og på landsbygda har under halvparten av befolkningen tilgang til rent drikkevann. Guatemala er regelmessig utsatt for jordskjelv. I 1976 ble hovedstaden Guatemala By rammet av et stort jordskjelv som krevde opp mot 30 000 menneskeliv.

Earth

1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guatemala ville vi trenge 1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det er spor etter menneskelig aktivitet i Guatemala fra 12 000 fvt. De første bofaste samfunnene er imidlertid datert til rundt 2000 fvt. Ut fra disse samfunnene vokste mayakulturen frem, og ble den største av de game mellomamerikanske kulturene. På sin storhetstid, mellom 300-900 evt., utviklet kulturen avansert matematikk, arkitektur og tidsregning, og bygde storslåtte tempelbyer.

På 1520-tallet kom spanjolene til området. Mange mayafolk døde tidlig av nye sykdommer spanjolene brakte med seg. De som overlevde ble kolonisert av det overlegne spanske militæret. Frem til området oppnådde selvstendighet i 1821, ble urbefolkningen brutalt undertrykt og utnyttet som slaver. Guatemala ble helt selvstendig i 1838, etter å ha tilhørt både Mexico og den sentralamerikanske unionen.

Etter selvstendigheten fikk USA mye makt i landet gjennom deres store plantasjer, som var Guatemalas viktigste inntektskilde. Politiske uroligheter ledet til et USA-støttet militærkupp i 1954. Urolighetene vedvarte, og i 1961 innledet et voldelig opprør en 36 år lang borgerkrig. Krigen tok livet av over 200 000 mennesker, hovedsakelig urbefolkning. En fredsavtale ble inngått i 1996, men landet har siden vært sterkt preget av omfattende kriminalitet, vold, korrupsjon og store politiske omveltninger.

Samfunn og politikk

Guatemala er en republikk der presidenten er både regjeringssjef og øverstkommanderende for hæren. Presidenten blir valgt for fire år, og kan ikke gjenvelges. De politiske partiene er ikke spesielt ideologisk motiverte, og politikere bytter ofte partier.

Fredsavtalen fra 1996 lovte urbefolkningen sterkere beskyttelse i grunnloven, men grunnlovsendringene har ennå ikke kommet. Det samme gjelder løftet om å redusere militærets makt ved lov. Voldskulturen som vokste frem under borgerkrigen er et stort problem i Guatemala også i dag, og særlig gjeng- og narkotikakriminalitet er utbredt. I tillegg er korrupsjon utbredt både i politikken og rettsvesenet.

Guatemalas samfunn er sterk preget av store økonomiske og sosiale forskjeller. Underernæring blant barn er svært utbredt, og menneskerettighetsbrudd er et stort problem i landet. Rettighetene til minoriteter som LHBTI+ er ikke lovbestemt, og landets urbefolkning blir ofte undertrykt. Urbefolkningen utgjør også størstedelen av landets fattigste befolkning. Kvinners stilling i samfunnet er preget av utbredt undertrykkelse, vold og mangel på frihet. Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet og i politikken. Guatemala er et av de høyest rangerte landene når det gjelder død som følge av vold mot kvinner.  

Økonomi og handel

Guatemala er et av landene i verden med størst økonomisk forskjell mellom fattig og rik. Nesten 60 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Jordbruk var lenge den viktigste næringen i landet, og det er fortsatt mange som jobber i denne sektoren. Siden årtusenskiftet har imidlertid tjenestesektoren tatt over som landets viktigste inntektskilde. Herfra kommer over halvparten av landets samlede inntekt.

Guatemala har en sterk økonomi sammenlignet med andre mellomamerikanske land. Økonomisk utvikling hemmes imidlertid av dårlig infrastruktur, kriminalitet og et lavt utdanningsnivå. Omfattende korrupsjon gjør landet lite attraktivt for utenlandske investorer. USA er den viktigste handelspartneren, men Guatemala handler også mye med nabolandene. Økonomien fikk en knekk på grunn av den globale finanskrisen fra 2008. Situasjonen forverret seg året etter da det var tørke, og landet måtte få utenlandsk bistand for å hindre hungersnød. Siden 2010 har økonomien hatt en oppgang.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Guatemala på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet