[[suggestion]]
Komorene

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Moroni

Etniske grupper

Antalote, cafre, makoa, oimatsaha, sakalava

Språk

Arabisk og fransk (offisielle), shikomoro (offisielt språk, blanding av swahili og arabisk)

Religion

Sunnimuslimer 98%, andre (katolikker, sjiamuslimer, andre kristne) 2%

Innbyggertall

821 164

Styreform

Føderal republikk

Areal

1 861 km2

Myntenhet

Franc à 100 centimes

BNI pr innbygger

1 522 PPP$

Nasjonaldag

6. juli

Andre landsider

Geografi

Komorene ligger i Mosambikkanalen, mellom Madagaskar og den afrikanske østkysten. Landet består av fire større vulkanøyer, og mange småøyer. De er hovedsakelig bygd opp av sorte basaltlag med korallrev rundt. Den aktive vulkanen Kartala er det høyeste fjellet, 2361 meter over havet. Rundt vulkanen vokser ylang-ylang, som brukes i parfyme og som Komorene er verdens største eksportør av. Savanne og plantasjer dominerer landskapet på de sentrale delene av øyene, mens kysten har våtmarksområder. Skogene som tidligere dekket øyene er borte, og ødeleggelse av jordsmonnet er et stort problem. 

Øyene har et tropisk kystklima, med små årlige temperaturvariasjoner (23-28 grader) og mye nedbør. Av landpattedyr finnes seks flaggermusarter og to halvapearter. 150 fuglearter er registrert, nesten halvparten av de 43 artene som hekker er stedegne (endemiske) og mange er utrydningstruede. 

Ecoprint

0.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Komorene ville vi trenge 0.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Komorene ble først befolket på 400-tallet av melanesisk-polynesiske folk. Senere kom folk fra Afrikas østkyst, Indonesia, Madagaskar, Persia og arabiske områder. Øyene var underlagt mange sultaner, og tidlig på 1500-tallet ble Komorene oppdaget av europeiske sjøfarere. De neste årene bosatte portugisere, nederlendere og franskmenn seg der. Frankrike underla seg øyen Mayotte i 1843, og de tre andre øyene kom under fransk beskyttelse i 1886. Øyene fikk status som oversjøisk fransk territorium i 1947, med egen representasjon i den franske nasjonalforsamlingen.

Komorene ble selvstendig i 1975, men øyen Mayotte valgte i en folkeavstemning å forbli fransk. Dyp splittelse har preget Komorene siden. Landet har tidligere opplevd langvarig politisk uro, med 21 statskupp og kuppforsøk siden landet ble selvstendig. Den svake politiske ledelsen har gjort det mulig for utenlandske leiesoldater å ha innflytelse på øyene, gjennom deltakelse i militærkuppene.

I 2006 fikk landet oppleve sitt første fredelige maktskifte siden 1975. Et lokalt opprør på øyen Anjouan i 2007-2008 ble slått ned av en invasjonstropp med støtte av soldater fra Den afrikanske union (AU).

Samfunn og politikk

Komorene er en forbundsrepublikk hvor presidenten er stats- og regjeringssjef. I 2001 fikk landet en ny grunnlov som sier at presidentposten skal rotere mellom de tre hovedøyene. Dette gav landet mer stabilitet og fredelige valg, men har også vært veldig dyrt i drift. Systemet ble avviklet med en ny grunnlov i 2018, som ble vedtatt etter en folkeavstemning som fikk mye kritikk for å være preget av trusler og valgfusk. Den nye grunnloven erklærer også islam som statsreligion.

Komorene er et av Afrikas mest tettbefolkede land. Innbyggertallet med arabisk bakgrunn vokser i byene, mens befolkningen på landsbygda ofte har afrikansk bakgrunn. Nesten halve befolkningen bor på øyen Grande Comore, men problemene med overbefolkning er størst på den mindre øyen Anjouan. Mange lever av selvforsyningsjordbruk, og derfor øker konfliktnivået når jorda ikke strekker til. Generelt er det ganske få på Komorene som er formelt ansatt i en jobb.

Mange drar derfor i utrygge båter over havet til Mayotte for å søke asyl. Ifølge franske myndigheter kan så mange som 10 000 ha druknet på vei over havet fra 1995-2012. Komorene har stort sett beholdt nære bånd til den tidligere kolonimakten Frankrike, selv om forholdet i perioder har vært spent på grunn av Mayotte. Frankrike har en militærbase på Mayotte, og anser derfor øyen som strategisk viktig.

Økonomi og handel

Komorene er et av Afrikas tettest befolkede land, og sammen med få naturressurser og politisk vanstyre har dette gjort at landet også er et av verdens fattigste. Landet er helt avhengig av internasjonal bistand og pengeoverføringer fra landsmenn som jobber i utlandet. Overbefolkning, få naturressurser og lite landbruksjord har gjort at rundt en tredel av landets befolkning bor i utlandet, de fleste i Frankrike. Frankrike er landets viktigste handelspartner og gir økonomisk bistand til Komorene.

Næringslivet er svakt utviklet og de fleste lever av jordbruk, inkludert fiske og skogbruk. Det drives i hovedsak selvforsyningsjordbruk, men landet eksporterer noen jordbruksvarer som vanilje og parfymevekster – og nellik står for over halvparten av eksportinntektene. Stor politisk uro gjennom mange år har bidratt til å svekke utviklingen i Komorene. Manglende stabilitet har gjort det vanskelig å tiltrekke utenlandske investeringer, turisme og utviklingsbistand til landet.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Komorene på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet