[[suggestion]]
Komorene

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Moroni

Etniske grupper

Antalote, Cafre, Makoa, Oimatsaha, Sakalava

Språk

Arabisk og fransk (offisielle), Shikomoro (blanding av swahili og arabisk)

Religion

Sunni Muslimer 98%, Katolikker 2%

Innbyggertall

735 000

Styreform

Republikk

Areal

1 861 km2

Myntenhet

Franc à 100 centimes

BNI pr innbygger

1 522 PPP$

Nasjonaldag

6. juli

Andre landsider

Geografi

Komorene ligger i Mosambikkanalen, mellom Madagaskar og den afrikanske østkysten. Landet består av fire større vulkanøyer, og mange småøyer. De er hovedsakelig bygd opp av sorte basaltlag med korallrev rundt. Det høyeste fjellet er den aktive vulkanen Kartala, 2361 meter over havet. Savanne og plantasjer dominerer landskapet på de sentrale delene av øyene, mens kysten har våtmarksområder. Skogene som tidligere dekket øyene er borte, og ødeleggelse av jordsmonnet er et stort problem. 

Øyene har et tropisk kystklima, med små årlige temperaturvariasjoner og mye nedbør. Den opprinnelige landpattedyrfaunaen består av seks flaggermusarter og to halvapearter. 150 fuglearter er registrert, nesten halvparten av de 43 artene som hekker er stedegne (endemiske) og mange er utryddelsestruede. 

Ecoprint

0.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Komorene ville vi trenge 0.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Komorene ble trolig først bebodd av melanesisk-polynesiske folk fra 500-tallet. Senere flyttet folk både fra østkysten av Afrika og fra Indonesia, Madagaskar og Persia, så vel som fra arabiske områder. Øyene var underlagt mange sultaner og tidlig på 1500-tallet ble Komorene oppdaget av europeiske sjøfarere. De neste årene bosatte portugisere, nederlendere og franskmenn seg der. Frankrike la under seg Mayotte i 1843, og de tre andre øyene kom under fransk beskyttelse 1886. Øyene fikk status som oversjøisk fransk territorium i 1947, med egen representasjon i den franske nasjonalforsamling. I 1961 fikk Komorene indre selvstyre og selvstendighet ble oppnådd i 1974. Den ene av de fire øyene, Mayotte, valgte å forbli fransk ved folkeavstemning. Dyp splittelse har preget Komorene helt fra selvstendigheten. Konflikten om Mayottes status har senere stått sentralt i forholdet mellom Komorene og Frankrike, hvor Komorene vil overta kontrollen over øya, mens Frankrike har stått fast på at øyas innbyggere må bestemme. Komorene har vært preget av stor politisk uro, og det har vært 21 kupp og kuppforsøk siden landet ble selvstendig. 

Fra midten av 1980-årene hadde myndighetene på Komorene nære forbindelser med apartheid-regimet i Sør-Afrika. I nyere tid har Sør-Afrika meglet i konflikter på øya. I 1993 ble Komorene medlem av den arabiske liga. Etter et kupp i 1999 trakk både Frankrike og USA tilbake sin militære bistand til landet. Frankrike gjenopptok samarbeidet i 2002. 

Den svake politiske ledelsen har gjort det mulig for utenlandske leiesoldater å ha mer eller mindre fullstendig kontroll over øyene. I 2001 ble det innført en ny grunnlov. Den sier at presidentposten skal rullere mellom de tre hovedøyene. Det skapte håp om større politisk stabilitet. I 2006 fikk landet oppleve sitt første fredelige maktskifte siden 1975. Et lokalt opprør på øya Anjouan i 2007-2008 ble slått ned av en invasjonstropp med støtte av soldater fra den Afrikanske Union (AU). Både Frankrike og USA støttet innblandingen. En årsak til Komorenes økonomiske vanskeligheter har vært at det er kjempedyrt å ha fire presidenter, - en unionspresident og tre øypresidenter, og regjeringer og parlamenter. Ved en folkeavstemning i 2009 stemte 90% for en slik endring, selv om valgdeltakelsen var lav. 

I 2015 har det blitt holdt valg, i to omganger. Valget skulle egentlig holdes i 2014, men hadde blitt utsatt to ganger på grunn av problemer med å dele ut valgkort. Den afrikanske union har valgobservatører i landet. Et foreløpig resultat er at president Dhoinines Unionen for Komorenes utvikling (UDC) blir største parti med åtte mandater, ett mer enn Sambis Juwa-parti, et populistisk muslimsk parti. 

Samfunn og politikk

I tillegg til alle kuppforsøkene erklærte to av de tre øyene seg for selvstendige stater i 1997, noe som førte til mer uroligheter og vold. I 1999 ble det endelig enighet om en maktfordelingsavtale som gjør at presidenten skal rotere mellom de tre øyene, og at hver av øyene skal ha sin egen regjering. I 2006 ble president Sambi valgt i noe som regnes som den første, fredelige, demokratiske maktoverdragelse i landets historie. Komorene har stort sett opprettholdt nære bånd til den tidligere kolonimakten Frankrike, selv om forholdet i perioder har vært spent. Særlig spørsmålet om øya Mayotte, som ansees som strategisk viktig for Frankrike fordi de har en militærbase der. Frankrike er landets viktigste handelspartner og gir økonomisk bistand til Komorene.

Komorene er et av Afrikas tettest befolkede land. Innbyggertallet med arabisk bakgrunn vokser i byene, mens befolkningen på landsbygda generelt har en afrikansk bakgrunn. Nesten halvparten av befolkningen bor på øya Gran Comore, men problemene med overbefolkning er størst på den mindre øya Anjouan. Der lever mange av selvbergingsjordbruk, noe som øker konfliktnivået når jorda ikke strekker til. Generelt er det ganske få på Komorene som har en formell jobb. Befolkningen er i hovedsak sunni-muslimer, over 90%, mens resten tilhører den romersk-katolske kirken. 

Økonomi og handel

Komorene er et av Afrikas tettest befolkede land, og sammen med få naturressurser og politisk vanstyre har dette gjort at landet også er et av verdens fattigste. Landet er helt avhengig av internasjonal bistand og pengeoverføringer fra landsmenn som jobber i utlandet. Overbefolkning, få naturressurser og lite landbruksjord har gjort at rundt en tredel av landets befolkning bor i utlandet, de fleste i Frankrike. Næringslivet er svakt utviklet og jordbruket er viktigste næringsvei. Det drives i hovedsak selvbergingsjordbruk, men landet eksporterer noe jordbruksvarer som vanilje, parfymevekster og kokosnøtter. Stor politisk uro gjennom mange år har bidratt til å svekke utviklingen i Komorene. Manglende stabilitet har vært et hinder for å tiltrekke utenlandske investeringer, turisme og bistand. Landet er nr. 159 av 187 på FNs indeks over menneskelig utvikling (Human Development Index 2010)

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Komorene på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    1 861
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    34,9
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    19,9
    Prosent
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    832 347
    tall
    Fruktbarhetstall
    4,4
    Antall barn per kvinne
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    Mangler data
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,503
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Forventet levealder
    62
    År
    Forventet levealder for kvinner
    63
    År
    Forventet levealder for menn
    60
    År
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    Mangler data
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    Mangler data
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    18,1
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    69,6
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    0,0
    Prosent
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    Mangler data
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    933
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    0
    Personer
    Internt fordrevne
    Mangler data
    Internt fordrevne
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    56
    Fredsindeksen
    Mangler data
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    Mangler data
    Prosent av BNP
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    55
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    Mangler data
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    Mangler data
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    35
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,78
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    0,20
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    Mangler data
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    0,8
    Hektar per person
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    32
    Drapsrate
    60
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    87,3
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    0,817
    Skala
    Henrettelser
    0
    Antall henrettede
    Innsatte uten dom
    Mangler data
    Prosentandel av innsatte uten dom
    Korrupsjon
    27
    Skala: 0-100 der 0 er veldig korrupt
    Kvinner i lederstillinger
    26,1
    Prosent
    Likestilling i styring av landet
    Mangler data
    Prosent
    Global lykkeindeks
    23,1
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Politiske rettigheter
    3
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sivile rettigheter
    4
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sårbare stater
    82,6
    Indeks (0-120)
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    87,5
    Prosent
    Alfabetisme
    78,1
    Prosent
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    90,1
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    36
    Prosent
  •  

    Komorene

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    Mangler data
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    38,0
    Prosent
    Arbeidsledighet
    Mangler data
    Prosent
    Barnearbeid
    28,5
    Prosent av barn 5-17 år.
    Bruttonasjonalprodukt
    Mangler data
    US Dollar
    BNP per innbygger
    Mangler data
    US Dollar
    Primærnæring
    Mangler data
    Prosent
    Sekundærnæring
    12
    Prosent
    Tertiærnæring
    53
    Prosent
    Økonomisk vekst
    Mangler data