Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Kuwait
Befolkning: Kuwaitere 31 %, andre arabere 28 %, asiater 38 %, afrikanere 2 %, andre 1 % (2013)
Språk: Arabisk (offisielt), engelsk
Religion: Muslimer (offisiell) 77 %, kristne 17 %, andre/uspesifiserte 6 % (2013)
Innbyggertall: 4 310 108 (2023)
Styreform: Monarki
Areal: 17 818 km²
Myntenhet: Dinar à 1000 fils
BNI pr innbygger: 58 056 PPP$
Nasjonaldag: 25. februar

Geografi

Kuwait ligger i et av verdens tørreste områder. Landet består av en bølgende sandslette med lave åser. De lave åskammene har en spesiell betydning; tyngdekraften gjør at råolje kan renne fra de høyereliggende oljefeltene ved Burghan til eksporthavnene ved kysten. Landets høyeste punkt, Mutlaryggen, ligger 306 m.o.h. Kuwait har ni øyer som tilhører landet. Av disse er det bare øya Faylakah som har fast bosetning. Kuwaitbukten, som er en del av Persiabukten, skjærer inn i landet. Bukten danner et stort og godt beskyttet havneområde. På fastlandet er det verken elver eller innsjøer.

Kuwait har et subtropisk ørkenklima med svært hete og tørre somre og kjølige vintre. Temperaturen om sommeren stiger ofte til 50 °C, mens den på vinteren kan synke ned til 0 °C. Det finnes nesten ingen vegetasjon, og dyrelivet er begrenset til insekter og reptiler. Det er ofte sandstorm. Mangel på ferskvann er et stort problem i Kuwait, men et av verdens største og mest moderne avsaltingsanlegg sørger for mye av landets vannforsyning. Kuwait har også problemer med luftforurensning.

Historie

Det har bodd mennesker i Kuwait i minst 4000 år. Det moderne Kuwait dateres vanligvis til 1600 eller 1700-tallet, da arabisktalende stammer innvandret fra andre deler av den arabiske halvøy. Det nåværende Al-Sabah-dynastiet ble opprettet i 1756. Landet var på denne tiden et handelssentrum i regionen, og befolkningen levde av handel og fiske.

For å unngå å bli innlemmet i det osmanske riket, inngikk landet en beskyttelsesavtale med Storbritannia i 1889. Under første verdenskrig ble Kuwait et britisk protektorat. Landet ble uavhengig fra Storbritannia i 1961. På 1970 – 1980-tallet var Kuwait det mest utviklede landet i regionen. Oljeutvinningen, som hadde startet allerede på 1930-tallet, hadde over tid gitt kuwaitere arbeid og mulighet til å bygge opp et stort velferdssystem.

Kuwaits historie preges av et anspent forhold til nabolandene. Irak gjorde krav på Kuwait flere ganger i løpet av 1900-tallet. I 1990 brøt Golfkrigen ut da Irak invaderte Kuwait. Invasjonen ble fordømt av det internasjonale samfunn, og USA-ledede styrker med FN-mandat befridde landet året etter.

Samfunn og politikk

Kuwait er et monarki med emiren som statsoverhode. Landet har et folkevalgt parlament, men emiren har stor makt. Emiren utpeker statsministeren, som velger resten av regjeringen. Statsministeren er tradisjonelt et medlem av kongefamilien. Politiske partier er forbudt, men i parlamentet er det regjeringstro og opposisjonelle grupperinger. Dette har skapt politisk ustabilitet. Emiren har flere ganger oppløst parlamentet og nyvalg har blitt avholdt. Etter den arabiske våren har opposisjonen krevd at landet går i en demokratisk retning. Kvinners stilling har blitt særlig styrket etter at kvinner fikk stemmerett i 2005.

Kuwait har et mer åpent politisk system og en friere presse enn de fleste nabolandene. Samtidig er det forbudt å kritisere emiren, grunnloven, rettsvesenet og islam. I tillegg har opposisjonspolitikere blitt fratatt statsborgerskapet og fengslet. Rettsvesenet styres av emiren og dødsstraff og tortur forekommer.

Kuwait er et av de mest urbaniserte landene i verden, og nesten alle innbyggerne bor i Kuwait City. Bare en tredjedel av dem som bor i landet er kuwaitiske statsborgere. Resten er gjestearbeidere fra Asia og andre arabiske land, med få eller ingen rettigheter og sosiale goder.

Kuwait er medlem av FN og en rekke av FNs særorganisasjoner, samt blant annet WTO, Arabiske liga, OPEC og Golfrådet.

Økonomi og handel

Kuwait er et land med høy levestandard og et godt utbygd velferdssystem for befolkningsandelen som ikke er fremmedarbeidere. Størsteparten av Kuwaits innbyggere jobber i den enorme offentlige sektoren. Sektoren har langt flere ansatte enn nødvendig. Dette gjør at fire femtedeler av det offentlige budsjettet går til lønninger og subsidier, men også at arbeidsledigheten i landet er lav.

Oljeindustrien dominerer den kuwaitiske økonomien, og står for over 90 prosent av statens inntekter. Dette var et problem i en periode med fallende oljepriser. Samtidig måtte landet finansiere den store offentlige sektoren. De senere årene har det foregått privatisering, foruten i olje- og gass-, og helse- og utdanningssektoren. Det er også lagt frem en plan for økonomisk utvikling, hvor det skal investeres i andre næringer enn olje og gass.

Kuwait har en åpen økonomi, med lave tollmurer og fri flyt av varer, kapital og arbeidskraft. Landets viktigste eksportvare er olje. Samtidig importerer landet nesten alt annet. USA har lenge vært Kuwaits viktigste handelspartner, men landet samarbeider i økende grad med asiatiske land, som Sør-Korea, Japan, Kina og India.