[[suggestion]]
Kypros

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Nicosia

Etniske grupper

Grekere 77%, tyrkere 18%, andre 5% (2001)

Språk

Gresk (offisiell), tyrkisk (offisiell), engelsk

Religion

Gresk-ortodokse 78%, muslimer 18%, andre (inkluderer maronitter og armensk-ortodokse) 4%

Innbyggertall

1 165 000

Styreform

Republikk

Areal

9 250 km2

Myntenhet

Euro

Nasjonaldag

1. oktober

Andre landsider

Geografi

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet. Norge er 35 ganger så stort, i areal. Det er to fjellkjeder på øya, Troodos og Kyreniafjellene. Det høyeste fjellet, Olympos, er 1 952 høyt og er en del av Troodos. Mesaoria er flatt sletteland mellom de to fjellkjedene. Troodos er den største fjellkjeden og dekker nesten halvparten av øya, mens Kyreniafjellene dekker en lang stripe langs nordkysten. Fra Troodos fjellene, som er skogkledde, renner det om vinteren noen mindre elver som tørker ut om sommeren.

Kypros har et typisk middelhavsklima med svært milde vintrer og varme, tørre somrer. Det regner mest fra november til mars. De høyere fjellområdene er kjøligere og fuktigere enn resten av øya. Øya var opprinnelig dekket av store skoger, men ble tidlig avskoget med unntak av enkelte områder. I 1970-årene ble det startet et skogplantingsprogram, blant annet for å hindre jorderosjon. Mangel på ferskvann er også et stort problem på øya.

Earth Earth

2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kypros ville vi trenge 2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Kypros har vært bebodd av mennesker i rundt 10 000 år. Kypros har gjennom historien vært invadert av mange riker, herunder hittitter, assyrere, egyptere, grekere, romere, korsfarere, ottomaner og persere. Gresk bosetting fant sted fra år 1200, da det ble etablert flere greske kongedømmer på øya og gresk språk ble dominerende. Kypros ble tidlig et kulturelt og økonomisk sentrum i middelhavsområdet, og tilhørte etter tur oldtidens store keiserriker. Fra 1570 ble Kypros ble del av det osmanske riket, og den tyrkiske innvandringen tok til. I 1878 ble øya tilkjent England, og fra 1925 var den en britisk kronkoloni.  Etter den andre verdenskrigen førte gresk-kypriotiske krav om union med Hellas til geriljakrig mot britene.

I 1960 ble Kypros en uavhengig republikk, med maktfordeling mellom gresk-og tyrkisk-kyprioter helt ned på kommunenivå. Til tross for uavhengighet fra britene, var mange gresk-kyprioter misfornøyde med at Kypros ikke ble en del av Hellas. I julen 1963 brøt det ut kamper i flere byer og det førte til opprettelsen av en FN-styrke, som delte partene med en grønn linje, i hovedstaden Nicosia. Det brøt ut kamper over hele øya, og rundt 30 000 tyrkiske kyprioter flyktet og levde isolert i samfunnet i nesten ti år, på grunn av mangel på forsyninger. I praksis tok gresk-kypriotene over hele staten og økonomien. Et gresk-kypriotisk kupp i 1974, med støtte fra regjeringen i Athen, ledet til en tyrkisk invasjon og deling av øya i en gresk-kypriotisk del og en tyrkisk-kypriotisk del, siden 1983 kjent som Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Gjentatte forsøk på mekling har ikke klart å bringe de to partene til enighet. 

I 2003 ble grensen mellom de to faktisk eksisterende statene åpnet for begge parters borgere og turister. Tyrkisk-kyprioter med en forelder som har kommet fra Tyrkia kan derimot ikke passere til den andre siden. Det er heller ikke mulig for turister som har landet inn i den tyrkiske delen å komme inn i den greske. 

Etter at EU hadde akseptert Kypros (i praksis den gresk-kypriotiske siden) som nytt medlem, ble det folkeavstemning på Kypros om gjenforening av de to sidene, - et ja eller nei til den såkalte Annan-planen. Denne planen foreslo en føderasjon av to stater, med visse begrensninger på friheten til bosetting og bevegelse. 76% av gresk-kypriotene sa nei, 65% av tyrkisk-kypriotene sa ja. EU hadde regnet med et ja fra begge sider, slik at hele Kypros kunne bli en del av EU. I stedet ble den gresk-kypriotiske delen innlemmet, men anerkjent som myndigheten for hele øya. Den faktisk eksisterende staten i nord ble nå offisielt et tyrkisk okkupert EU-territorium. 

Samfunn og politikk

Etter grunnloven fra 1960 er Kypros en uavhengig, demokratisk og presidentstyrt republikk. Siden den tyrkiske invasjonen i 1974 har imidlertid grunnloven bare vært i kraft for den gresk-kypriotiske, sørlige del av øya. Presidenten, som er statsoverhode og reelt sett også regjeringssjef, velges i allmenne valg for fem år. Visepresidenten skal etter forfatningen tilhøre det tyrkiske mindretallet, men denne stillingen har stått ubesatt siden 1974. Lovgivende myndighet er lagt til representanthuset. Det har etter delingen av øya 56 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år. Den tyrkiske folkegruppen skal etter forfatningen ha 24 medlemmer av representanthuset. I 1983 proklamerte tyrkisk-kypriotene sin nordøstlige tredjedel av øya som Den nord-kypriotiske republikk, men har ikke oppnådd anerkjennelse fra andre land enn Tyrkia. Etter republikkens forfatning har også den en valgt president og en regjering utgått av en folkevalgt forsamling på 50 medlemmer. Både den greske og tyrkiske staten har et flerpartisystem. Landets politikk preges av spørsmålet om øyas deling.

Gresk-kypriotene utgjør ca. 80 % av befolkningen, tyrkisk-kypriotene 20 %. Etter Tyrkias invasjon i 1974 og den påfølgende deling av øya har over 200 000 gresk-kyprioter måttet flytte fra den tyrkisk-okkuperte nordlige delen og slå seg ned i sør. Nord-Kypros, som utgjør 36 % av øyas areal, har dermed fått en tilnærmet ren tyrkisk bosetning, Sør-Kypros en gresk bosetning.

Økonomi og handel

Kypros har siden uavhengigheten i 1960 har gjennomgått en rask økonomisk utvikling. Turisme og finans er Kypros viktigste næringer. Totalt utgjør servicenæringer 80 prosent av BNP. Viktigste eksportvarer er matvarer, poteter og sitrus, og tekstiler. EU er landets viktigste handelspartner, spesielt Storbritannia og Hellas. Maritim sektor er viktig for Kypros, som har verdens 4. største skipsregister. I 2004 besøkte omlag 2,3 millioner turister den greske delen av øya.

Finanstjenester og shipping har stor betydning. Etter Sovjetunionens fall ble Kypros en viktig havn for investeringer i Russland. Kypros var, før finanskrisen, et skatteparadis og et hvitvaskingsenter for europeiske aktører knyttet til russisk mafia. Milosevic-regimet flyttet også store pengesummer til Kypros. Et stort antall russere har investert i boliger og feriesteder på Kypros. 

Sør-Kypros hadde etter 2000 en økonomisk vekst som var langt over gjennomsnittet i EU, men finanskrisen i 2008 gjorde at det begynte å vakle, og 2011 ble starten på et ras som forvandlet Kypros til et av eurosonens kriseland. Underskuddene i statsbudsjettet har de seneste årene vært mye større enn det EUs regler tillater. 

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Kypros på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    9 250
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    8,6
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    18,7
    Prosent
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    1 180,000
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    1,5
    Antall barn per kvinne
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,116
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,856
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Forventet levealder
    80
    År
    Forventet levealder for kvinner
    82
    År
    Forventet levealder for menn
    78
    År
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    Mangler data
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    Mangler data
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    Mangler data
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    2 467
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    28
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    15 063
    Personer
    Internt fordrevne
    217 000
    Internt fordrevne
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    Mangler data
    Fredsindeksen
    1,913
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    Mangler data
    Prosent av BNP
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    3
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    4
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    Mangler data
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    5
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,98
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    Mangler data
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    24,10
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    3,6
    Hektar per person
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Drapsrate
    15
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    100,0
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    0,979
    Skala
    Henrettelser
    Mangler data
    Antall henrettede
    Innsatte uten dom
    20,10
    Prosentandel av innsatte uten dom
    Korrupsjon
    55
    Skala: 0-100 der 0 er veldig korrupt
    Kvinner i lederstillinger
    18,1
    Prosent
    Likestilling i styring av landet
    Mangler data
    Prosent
    Global lykkeindeks
    30,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Politiske rettigheter
    1
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    19,85
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    1
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sårbare stater
    60,3
    Indeks (0-120)
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    90
    Prosent
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,9
    Prosent
    Alfabetisme
    99,1
    Prosent
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    100,0
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    100
    Prosent
  •  

    Kypros

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    15,4
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    26,5
    Prosent
    Arbeidsledighet
    15,6
    Prosent
    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Bruttonasjonalprodukt
    Mangler data
    US Dollar
    BNP per innbygger
    Mangler data
    US Dollar
    Primærnæring
    2
    Prosent
    Sekundærnæring
    11
    Prosent
    Tertiærnæring
    87
    Prosent
    Økonomisk vekst
    -3,51