[[suggestion]]
Libanon

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Beirut

Etniske grupper

Arabere 95%, armenere 4%, andret 1%

Språk

Arabisk, fransk, engelsk, armensk

Religion

Muslimer 57,7% (28,7% sunni, 28,4% sjia, noen få alawitter and ismailitter), kristne 36,2% (maronitter utgjør den største kristne gruppen), drusere 5,2%, noen få jøder, bahai', buddhister og hinduister (2017)

Innbyggertall

6 093 509 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

10 450 km2

Myntenhet

Libanesisk pund

BNI pr innbygger

14 309 PPP$

Nasjonaldag

22. november

Andre landsider

Geografi

Libanons natur er preget av fjell og kupert terreng. De to fjellkjedene Libanon og Anti-Libanon har begge topper på cirka tre tusen meter som er snødekte fra desember til mai. Mellom fjellkjedene ligger den fruktbare Beka-dalen med de viktige elvene Orontes og Litani. En fruktbar slette følger kysten langs Middelhavet. Klimaet er typisk for det østlige Middelhavet, med fuktige kalde vintre, og varme tørre somre.  

Helt siden oldtiden har avskoging i Libanon ført til jorderosjon. Sedertreet, som er landets nasjonalsymbol, er i stor grad utryddet bortsett fra noen få områder i nord. Landets industri har i nyere tid ført til omfattende hav- og luftforurensning. Avfallshåndtering har blitt et stort problem for byene i Libanon. I flere tilfeller har dumpstedene til byenes avfall og søppel blitt en alvorlig helse og miljøtrussel for mennesker og naturen rundt.

Earth Ecoprint

1.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Libanon ville vi trenge 1.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Libanon har vært bebodd i over 7000 år. Landet har vært et krysningspunkt mellom Europa, Asia og Afrika i vel så mange år som det har bodd mennesker i området. I oldtiden var den libanesiske kysten bebodd av fønikiske bystater, før området ble kontrollert av Egypt, Assyria, Hellas og Romerriket. På 600-tallet begynte en lang periode med skiftende arabisk og muslimsk styre. Til tross for over 1000 år med arabisk og muslimsk styre forble de ufremkommelige fjellene i Libanon et tilfluktssted for flere ikke-muslimske minoriteter. Fra 1500-tallet frem til første verdenskrig (1914-1918) var Libanon en del av det mektige Osmanerriket. Etter Osmanerrikets kollaps i første verdenskrig ble Libanon et fransk protektorat, og i 1946 ble Libanon en selvstendig stat der makten ble fordelt mellom landets religiøse grupper.

Etter selvstendigheten ble Libanon dratt inn i flere kriger mellom Israel og de arabiske nabolandene, og mellom 1975-1990 førte de religiøse, politiske og sosioøkonomiske spenningene til en blodig borgerkrig. Siden borgerkrigen har Libanon vært preget av ulmende konflikter og uroligheter mellom religiøse, etniske, politiske, lokale og internasjonale grupper.

Du kan lese mer om borgerkrigen i Libanon, og de ulmende konfliktene som fortsatt pågår her

Samfunn og politikk

Libanon er en republikk, der presidenten er landets statsoverhode. Presidenten velges i allmenne valg for seks år, og kan ikke gjenvelges. Libanons politikk er organisert gjennom en spesiell form for mandatstyre. Makten er fordelt mellom landets ulike religiøse grupper basert på størrelsen i befolkningen. Det er bestemt at presidenten skal være maronitt (kristen), statsministeren skal være sunnimuslim, formann for nasjonalforsamlingen skal være sjiamuslim, nestformann for nasjonalforsamlingen skal være druser, mens forsvarssjefen skal være gresk-ortodoks. I tillegg er det bestemt at alle de religiøse gruppene skal være representert i nasjonalforsamlingen og i regjeringen, men at antallet kristne og muslimer skal være likt.

Religiøs tilhørighet er en viktig del av det libanesiske samfunnet. Tradisjoner, giftermål, arv og kultur er avhengig mer av religion enn av en samlet nasjonal kultur eller tradisjon, noe som har ført til at Libanon er et svært splittet land. Landet har siden selvstendigheten vært påvirket av utenlandske flyktninger. Det er anslått at rundt 450 000 palestinske flyktninger oppholder seg i landet. Siden borgerkrigen i Syria brøt ut har også rundt 1,5 millioner syriske flyktninger kommet til landet. Dette har satt et stort press på landets ressurser, helsevesen, utdanningssektor og sikkerhetsnettverk.

Økonomi og handel

Før borgerkrigen var Libanon regionens ledende finans- og handelssentrum. Under krigen forsvant turistene, og de fleste utenlandske selskapene og bankene forlot landet. Etter krigen ble det investert stort i å gjenoppbygge landets posisjon som finanssentrum, både fra libanesere i utlandet og investorer på den arabiske halvøya. Økonomien begynte raskt å vokse igjen. I dag domineres økonomien av servicesektoren. Bank og finans, turisme og byggebransjen er viktige næringer. Libanon har få naturressurser, og få egne industriprodukter. Landet er derfor sterkt avhengig av å importere varer, noe som har gjort at de har et handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer).

Borgerkrigen i Syria har siden 2011 bremset veksten i Libanons økonomi, og frykt for at konflikten skulle spre seg til Libanon skremte vekk mange utenlandske investorer og turister. I tillegg har strømmen av syriske flyktninger satt stort press på arbeidsmarkedet i Libanon. Rundt 30 prosent av de syriske flyktningene i landet er arbeidsledige. Presset på arbeidsmarkedet førte også til at andelen fattige libanesere økte kraftig. I dag har situasjonen stabilisert seg noe, men fremdeles lever rundt 27 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Libanon på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.